Norge eier aksjer for 3 milliarder kroner i Wolt: – Det er helt bakvendt

Tidligere skrev NRK om Almaz Gilamariam som mistet ektemannen etter han døde i en trafikkulykke da han var på jobb for Wolt.

Igjen sitter familien uten etterlattepensjon, da hendelsen ikke regnes som en arbeidsulykke.

Dette fordi en i Wolt regnes som selvstendig næringsdrivende.

– Saken viser hovedproblemet når folk som i praksis er ansatt et sted, ikke får status som arbeidstaker, sier stortingsrepresentant for Rødt, Mímir Kristjánsson.

Kristjánsson mener at statusen som selvstendig næringsdrivende slett ikke er en fordel.

– I slike sektorer er ikke dette et uttrykk for frihet, men for utrygghet. Det er ikke vanskelig å skjønne at de 4000 som jobber i Wolt, ikke står sterkest i arbeidsmarkedet.

Han mener at et leveransebud ikke er å anse som en person som livnærer seg på egen hånd.

– Dette er ikke reelle frilansjobber! Det er ikke som om du er kunster og jobber i eget firma. De gjør en tjeneste for en annen. Dette er utnytting av folk!

Eier aksjer for 3 milliarder

Det amerikanske selskapet DoorDash kjøpte Wolt i 2022.

Ved utgangen av 2023 hadde oljefondets investeringer i DoorDash en markedsverdi på 3 milliarder norske kroner.

– Norge tjener penger på private budpartnere, samtidig som de prøver å ordne opp i problemet. Det er en helt bakvendt greie, sier Kristjánsson.

Med dette mener han presiseringen av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven § 1-8, som trådte i kraft fra 1. januar i år.

Formålet med presiseringen var å klargjøre grensen mellom arbeidstaker- og oppdragstakerforhold, der en arbeidstaker er definert som «enhver som utfører arbeid for og underordnet en annen».

– Rett og slett for at en ikke skal kunne misbruke selvstendig næringsdrivende-begrepet for å kamuflere en som reelt sett er arbeidstaker, sier Kristjánsson.

Les svaret fra Finansdepartementet nederst i saken.

– Ikke stakkarslige folk

NRK har fremlagt kritikken fra Kristjánsson for Wolt.

– Jeg er litt lei av Kristjánsson og hans meningsfeller, som igjen og igjen forsøker å fremstille budpartnerne som stakkarslige folk som ikke forstår hva det innebærer å være selvstendig oppdragstaker, sier kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

Han mener Kristjánsson tar feil.

– Dette er hardtarbeidende, «street-smarte» folk som kjenner sin egen verdi, og setter pris på den fleksibiliteten og friheten som ligger i å være selvstendig, sier kommunikasjonssjef i Wolt, Christian Kamhaug.

– Vi har ingen styringsrett. Budpartnerne bestemmer selv når og hvor mye de skal jobbe. Det er ingen arbeidsplikt. Har du lyst på tre måneders ferie, tar du det – uten å spørre noen.

Hvis bud må ansettes fast, går både budene og Wolt glipp av denne friheten.

– Da blir det skiftordninger, arbeidsplikt, effektivitetsmålinger, oppmøteplikt og den styringsretten som vi i dag ikke har. Det er nettopp det 83 prosent av budpartnerne sier de ikke vil ha.

– Bør bruke makten til å gjøre en forskjell

– Oljefondet er en av verdens største investorer. Den norske staten bør ikke støtte det vi mener er bevisst triksing og juksing, sier Kristjánsson.

– Hva bør gjøres da?

– Staten bør bruke den eiermakten de har til å stille krav om at de som er bud for Wolt i Norge skal ha samme rettigheter som andre arbeidstakere. Hvis ikke det kan møtes kan vi ikke være med på å finansiere dette, mener han.