Nordisk toppmøte – Zelenskyj i Stockholm

Det er krigen i Ukraina som står øverst på agendaen når de nordiske statslederne møtes i Stockholm i dag. I den anledning er Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i landet.

Lemper på våpenkrav

Møtet skjer i en tid hvor flere land som har gitt våpen til Ukraina, lemper på begrensningene. Linjen har vært at ukrainerne kun får bruke vestlige våpen til å forsvare seg, og ikke angripe tilbake.

Men det har vært en økning i russiske angrep mot Kharkiv-regionen, og Russland har begynt å sende glidebomber, altså bomber som finner mål via GPS på egen hånd.

Dette er to av grunnene til at flere land nå lefler med tanken om å lempe på begrensningene.

Både Storbritannia og Frankrike har annonsert at deres våpensendinger nå kan brukes til å angripe militære mål inne i Russland.

Ifølge amerikanske kilder til Politico har også USA gitt Kyiv tillatelse til å bruke våpen til å angripe, men kun nær Kharkiv-regionen.

Torsdag ettermiddag annonserte utenriksminister Espen Barth Eide at Norge vil gjøre det samme. Han mener det er en logisk konsekvens av hvordan krigen har utviklet seg.

– Man har aldri vunnet en krig med luftvern. Det er et defensivt tiltak. Man må også kunne være i stand slå ut de plattformene som russerne bruker i sine direkte angrep mot Ukraina, sier Eide til NRK fredag.

Dette til tross for at den tyske kansleren Olaf Schultz har bestemt at land ikke får selge tyske, langtrekkende Taurus-missiler, har Storbritannia, USA og Frankrike gitt Ukraina langtrekkende, tyske missiler. Det skriver Euronews.

Våpeneksperter El Pais har snakket med er enige i at Taurus-missiler er best egnet til å angripe mål mellom Russland og Krim-halvøya, som er et prioritert mål.

– De provoserer Ukraina

Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov kaller det en eskalering fra Nato, og særlig fra de europeiske hovedstedene. Torsdag ettermiddag sier Peskov at dette uunngåelig vil få konsekvenser.

– De provoserer Ukraina på alle mulige måter til å fortsette med denne meningsløse krigen.

– Dette vil til syvende og sist forårsake stor skade på interessene til de landene som har gått veien mot opptrapping og spenning.

Stoltenbergs arvtaker

I tillegg vil krigen i Ukraina, vil de fem statsministrene diskutere det kommende Nato-møtet i Washington D.C. i juli.

Det er knyttet spenning til nettopp dette møtet, da det sees på som en naturlig siste mulighet for Nato-landene til å finne ut hvem som skal ta over for generalsekretær Jens Stoltenberg, som holder jobben frem til 1. oktober.

Nederlands statsminister Mark Rutte er en favoritt og sannsynlig arvtaker. Det største hinderet er Ungarns president Viktor Orban, som ikke ønsker å stille seg bak Rutte som ny Nato-sjef.

Orban viser til Ruttes uttalelser om at Ungarn bør forlate EU, etter at Ungarn vedtok en lov som forbyr LHBT-innhold på skolen i 2021.