Nok et skudd avfyrt

Fremtiden er elektrisk – og full av subsidier og handelshindringer.

Dette er en kommentar

I dag ble nok et skudd avfyrt i det som kan bli en fullskala handelskrighandelskrig«Handelskrig er en konflikt mellom handelspartnere, med mål om å beskytte egen produksjon og handel på bekostning av motparten.» Kilde: snl.no .

EU-kommisjonen vil ha forhøyede tollsatser på elbiler fra Kina, mellom 17 og 38 prosent fra neste måned.

Ironisk nok har de mest høylytte protestene kommet fra Tyskland, med tysk bilindustri i spissen. Produsentene merker i høyeste grad konkurransen, men frykten for straffetiltak fra deres største eksportmarked, veier tyngre.

Men tyskerne ble overkjørt.

I bakspeilet har vi en periode med globalisering og kraftig vekst i verdenshandelen. Ideen om at handel ikke bare ga økonomisk gevinst for begge parter, men også bidro til fred og harmoni, sto sterkt. Drømmen var, som jeg har skrevet om tidligere, at når Kina ble invitert inn i verdensøkonomien, skulle landet også ta et steg nærmere Vesten politisk.

En del av drømmen gikk i oppfyllelse: Kina fikk en massiv økonomisk vekst, løftet millioner ut av fattigdom og ble tett integrert i verdensøkonomien.

Under den kalde krigen var handelen mellom datidens to stormakter, USA og Sovjetunionen, mikroskopisk. Mens Kina inntil nylig var det landet som solgte mest varer til USA (i verdi), og USA investerte stadig mer i Kina.

Den tette integrasjonen illustreres av den «erkeamerikanske» Iphonen, utviklet i USA, men produsert i Kina. Igjen, inntil nylig.

TAPTE: Tysklands sosialdemokratiske kansler Olaf Scholz. Foto: Ebrahim Noroozi / AP / NTB

Det er flere grunner til at en handelskrig blir stadig mer sannsynlig.

Den første er sikkerhetspolitikken. Den økende spenningen mellom USA og Kina gjør det stadig vanskeligere å være avhengig av en strategisk motstander. USA har innført et de facto forbud mot at kineserne skal få importere sentral teknologi knyttet til å eksportere sentral teknologi til Kina for sentral teknologi knyttet til mikrochips. I både Washington DC og Brussel legges det planer for større uavhengighet fra Kina. Et sentralt område er mineraler og sjeldne jordarter, hvor Norge har en betydelig rolle å spille.

Politikken preges også av en nyproteksjonistisk nyproteksjonistisk Proteksjonisme er at en stat bruker ulike virkemidler (kvoter, toll etc.) for å beskytte sitt eget hjemmemarked eller industri fra produkter fra utlandet. bølge. Vestens relativt liberale økonomier skal konkurrere med Kinas hybridøkonomi hvor staten spiller en svært aktiv rolle. Ikke uten grunn har landet fått et rykte på seg for å subsidiere industrier, presse prisene nedover og så høste gevinstene når konkurrentene har gått konkurs.

EU viser eksplisitt til Kinas industrisubsidier som begrunnelse for de nye tollsatsene.

Hverken i EU, Kina eller USA er det grunn til å forvente noen kursendring med det første. President Joe Biden beholdt Donald Trumps Kina-toll da han tok over. Om Trump vinner presidentvalget i høst, er det all grunn til å tro at satsene vil gå kraftig opp. Særlig for Kina, men også for Europa og Norge.

Ingen kan vinne en handelskrig.

Rett og slett fordi ethvert tiltak vil møtes av mot-tiltak.

Det går til kjernen av et av problemene med en for aktiv stat: Enhver påstått konkurransefordel kan raskt utlignes av at andre innfører tilsvarende tiltak. Eller gruser oss, som alle grønne industri-initiativer har opplevd i møte med amerikanernes massive subsidiepakke, IRA.

Noen håper kanskje at en internasjonal organisasjon kan komme til unnsetning. Verdens handelsorganisasjon (WTO), for eksempel. Men den er, om ikke død som en sild, i hvert fall for syk til å kunne handle.

Vi får trøste oss med at is-spising nå er blitt et spørsmål om rikets sikkerhet.