Noen har sett noe, og det føles bare feil

4 months ago 51

Min danske sidemann tar seg til hodet. I glede. Kan det være sant?

søndag 30. juni kl. 06:54

Danmark i ledelsen mot Tyskland i Dortmund, i 8-delsfinalen i EM? Et Danmark som tidvis var hardt presset før pause.

Men Joachim Andersen hadde feid ballen i mål med sitt venstre bein og feiret vilt med lagkameratene. Ikke et menneske på Westfalenstadion så ut til å tenke tanken på at noe var galt med scoringen, ikke engang den hvite tyske veggen som stilnet bak målet.

På motsatt side klikket det for ti tusen rødfargede, hjemme i Danmark tok det helt av for millioner. Men man bør vel snart lære: Disse øyeblikkene er ikke verdt så mye lenger, for plutselig står dommer Michael Oliver der med hånden på øret.

Noen har sett noe. Noen har noe å si.

Etter halvannet minutt var årets største danske idrettsøyeblikk over.

Så dukker det opp et databilde av en stortå eller hva det var som beviser offsiden. Vi får tro det er riktig, men det føles bare feil, selv om det kanskje er lett å bli preget av at de danske spillerne ligger utslåtte og fortvilte igjen når det er over.

Fotballverden blir uansett aldri den samme igjen. Dataverden har tatt over styringen. Verdens mest populære idrett er forandret for alltid, og på Westfalenstadion gikk det unna:

Tyskland gikk rett i angrep etter annulleringen og plutselig hadde videodommer igjen sett noe ingen på gresset registrerte. Joachim Andersen mistet først en potensielt avgjørende scoring, isteden fikk han en avgjørende hands mot seg i den andre enden. Det ansiktsuttrykket var det i hvert fall lett å syns synd på.

Hvor skal armen være? Den sto nok litt for mye ut. Men var dette en forseelse som bør straffes med noe som i praksis er et mål til motstanderen, i en avgjørende EM-kamp?

Uansett hva man skulle mene om det, her var det bare ett svar. Alle visste at når dommer ropes ut til TV-skjermen, bildene viser at ballen traff armen, chipen i ballen registrerer det og armen er litt ut fra kroppen, da blir det straffe.

Da finnes ikke skjønn lenger. Dommeren er nesten uten myndighet og er blitt en brikke selv. Det er bare å peke på 11-meteren.

Kai Havertz sendte straffen i mål og Danmark så litt ferdig ut etter to brutale minutter. Et kvarter senere utnyttet Jamal Musiala en sjelden vurderingsfeil av Kasper Schmeichel og plasserte enkelt inn 2–0. Da så danskene helt ferdige ut.

Spørsmålet er om Kasper Hjulmand også er det. Danmark har ikke vunnet en eneste mesterskapskamp siden de gikk til semifinalen i 2021-EM. Tre kamper i Qatar, fire i Tyskland. Det har gitt tre tap og fire uavgjort – og bare tre scoringer, stygt for en nasjon som definerer seg selv som en stor fotballfest.

Christian Eriksen etter kampen.

Rasmus Højlund, den nye store, har vært en enorm skuffelse, og de danske fotballromantikerne er på banen igjen. De fantaserer seg alltid tilbake til 80-tallsheltene, Laudrup-brødrene, EM-vinnerne fra 92, hælspark og deilige dribleserier.

Stadig flere spør om Hjulmand er rett mann, ingen spør selvsagt om Julian Nagelsmann. Den 1,90 høye tyske sjefen er større enn noen gang, selv om han gamblet – og kunne tapt – med vrakingen av Florian Wirtz.

For et halvår siden var det de færreste som trodde på laget hans. Nå vil alle vil være er en del av den tyske sommerdrømmen.

På Westfalenstadion var det vimpler fra hundretalls av klubblag som kledde inn banen, og selv da klokken hadde passert midnatt sto mange igjen på langsiden og sang. De brydde seg heller ikke om at uværet som hadde avbrutt kampen, kom tilbake med full kraft.

«Berlin, Berlin – Wir Fahren nach Berlin».

Det er det ikke så enkelt å få ut av hodet.