Niklas (23) er snart ferdig utdanna flyger: Nå vil regjeringa sikre den offentlige flygerutdanninga

Flaps – checked and set

Stand by instruments – checked

Flight directors – off

Niklas Strusshamn Andersen (23) går gjennom den lange sjekklista han har gått gjennom så mange ganger tidligere.

Korte beskjeder går over sambandet med tårnet på Bardufoss lufthavn. Alt på engelsk.

Den eneste offentlige flygerutdanninga i Norge har til tross for populariteten, slitt med å holde seg på vingene.

Snart skal statsminister Jonas Gahr Støre legge fram regjeringas forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2024. Her foreslår de ei tilleggsbevilgning på 7,5 millioner kroner i år.

Det gjør at UiT kan ta inn tolv nye studenter i høst.

– Det er fantastiske nyheter, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

• Høsten 2023 stanset universitetet opptaket til flygerutdanninga. Årsaken var en aldrende flypark med stort vedlikeholdsbehov og utgifter.

– Får guttefølelsen i cockpit

Tilbake på Bardufoss starter pilotstudenten motoren til det fireseters propellflyet. Sjekklista er gått gjennom og godkjent. Rullebanen er klar.

Flyet går raskt opp i fart, og på kort tid har det kommet seg opp i lufta.

Sola skinner fra en godt som skyfri himmel. Istindan er fortsatt kledd i sin snødrakt.

Et kjent, men like fullt vakkert, syn for Niklas og instruktøren som har tatt denne flyruta ofte.

I dag flyr de til Senja.

Det er bare et drøyt år siden Niklas satte seg bak spakene på skoleflyet for første gang.

– Man får alltid den guttefølelsen når man har gjort alt klart for take off og setter trottlene på full guffe og fyker av gårde. Du får fortsatt litt kil i magen, sier han.

Nå har han knappe åtte flytimer igjen før han kan kalle seg trafikkflyger.

Det er UiT – Norges arktiske universitet som tilbyr bachelor i luftfartsfag. Det første året er i Tromsø, de to siste i flymiljøet på Bardufoss i Indre Troms.

Mer penger fra regjeringa

UiT-rektoren har påpekt på et styremøte at utdanninga må få styrket sin statlige finansiering med 15 millioner kroner per år om den skal være levedyktig.

I år har det vært fare for at UiT ikke kunne ta inn nye studenter. I fjor fikk de 126 søkerne beskjed om at det ikke ble noe opptak.

Beskjeden om at regjeringa innvilger 7,5 millioner kroner ekstra får betydning for opptaket av studenter til høsten.

– Det betyr at vi kan drifte 2024 på en god måte. Og det ligger da forventninger, som jeg tror blir innfridd, om fortsatt finansiering i 2025 og årene framover, sier rektor Dag Rune Olsen.

Han sier den økte bevilgninga er avgjørende for studietilbudets framtid.

– Noe av grunnen til det er at det er kostbart å drive flyskole. Vi trenger flypark og dyktige instruktører som i stor grad kan arbeide med individuelle studenter. Det er en ganske kostbar, påkostet og viktig utdanning, sier rektoren.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Løksengard Hoel (Sp) sier det er viktig for regjeringa å sikre en offentlig utdanning av piloter i Norge.

– Vi trenger piloter. Kortbanenettet er veldig viktig for oss. Det å utdanne blant annet Widerøe-piloter som kan fly på kortbanenettet, er vi avhengige av, sier Hoel.

Han viser til regjeringas økte satsing i den nye Langtidsplanen for Forsvaret (LTP), og at det sivil-militære samarbeidet på Bardufoss er viktig å sikre framover. Om tilleggsbevilgninga vil videreføres i neste års nasjonalbudsjett, er det for tidlig å si noe om nå.

– Men det ligger selvsagt i dette at vi nå garanterer for videre varig drift, sier ministeren.

• Norske flyselskaper har tidligere anslått at de trenger hundrevis av piloter de neste årene.

Unik utdanning i arktiske forhold

Inne i UiTs lokaler på Bardufoss har kullet som starta høsten 2022 samla seg rundt bordet for en værbrief. For været har mye å si når man skal fly, ikke minst i nord.

– Bransjen sier de setter pris på tilbud som dette der piloter blir utdanna for å lære seg å lese værsituasjoner i Nord-Norge. Mye av lærdommen er også å lære seg når man ikke kan fly, sier Håvard Grønli.

Den kommende flygeren fra Tromsø syns det er bra regjeringa vil sikre videre drift av utdanninga, og mener det er viktig med et offentlig studietilbud.

– Jeg tror man fanger opp andre typer folk som har lyst å bli flygere, men som kanskje ikke hadde tatt utdanninga om de ikke kunne fått den støtten her oppe. Det er godt for mangfoldet i pilotbransjen, mener studenten.

Det er ikke tilfeldig at den offentlige utdanninga tilbys nord i landet.

– Vi utdanner folk som både kan planlegge og drive operasjoner i arktiske forhold og faktisk kan fly i Nord-Norge, sier rektor Olsen.

For Grønli er drømmen å fly luftambulansen.

– Det er noe med det å kunne kombinere å fly med å hjelpe folk, og å kunne fly på mange kule flyplasser her i Nord-Norge, sier han.

Drømmen til medstudent Iman Bellemkhannate fra Oslo er å fly verdens største passasjerfly Airbus A380 for Emirates. Hun tror det er en styrke å ha med seg erfaring fra flyging under arktiske forhold.

– Jeg føler vi har mer fokus på vær enn kanskje det man har der det alltid er fint vær. Man lærer å gjøre gode vurderinger, sier hun.

– Norge trenger piloter

– Det gjør at de ansatte får forutsigbarhet, studentene får den forutsigbarheten de trenger og Norge får de pilotene vi sårt har bruk for.

Det sier stortingsrepresentant for Troms, Nils Foshaug (Ap) om tilleggsbevilgninga regjeringa foreslår.

Han sier det er viktig for luftfartsmiljøet i Troms at utdanninga er sikra framover. På Bardufoss er det i dag flyutdanning for teknisk personell, samt universitetets og forsvarets flygerutdanning. Maritim helikopterving hører også til her.

– Bardufoss har et av Europas mest kompetente luftfartsmiljø, sier Foshaug.

Tilbake i lufta over Troms. Niklas Strusshamn Andersen har snudd flyet over Senja og satt kursen tilbake til Bardufoss.

Ikke lenge etter går han inn for landing, og flyhjulene treffer rolig og kontrollert rullebanen. Nå er han jobbsøker, og håpet er å kunne være pilot på et passasjerfly i Norge.

– Vi lærer oss å fly under ganske dårlige værforhold, både med tanke på ising og vind. Det er noe bransjen forhåpentligvis setter pris på, sier han.

Andersen syns også det er bra at regjeringa ønsker å øke bevilgninga til UiT, slik at flere får samme mulighet som han.

– Dette er en veldig kostbar utdanning hvis man skal ta det privat, og det gjør at ikke alle får den muligheten om man ikke har et statlig tilbud. Det gjør at man får en større søkergruppe, sier han.

Han har parkert flyet for dagen. Nå er det klart for en ny student.

– Det er klart Norge trenger piloter. Norge er et langstrakt land, vi klarer oss ikke uten den flytrafikken. Her oppe i nord spesielt, så er fly alfa og omega for at folk skal kunne bo i distriktene, sier den snart ferdigutdanna trafikkflygeren.

Som kanskje snart kommer til en lufthavn nær deg.