Ni av ti unge svarer at de har et godt liv: – Jeg har det veldig bra

– Jeg har det veldig bra. Alle rundt meg har det bra, sier 16 år gamle Sanna Wassum Madach.

Venninnene hennes, Martine Stenberg Skramstad (16) og Mille Synnøve Sollund Bjertnes (15), mener det samme.

Til høsten begynner de tre på videregående skole i Hamar.

De er ikke alene om å ha det godt.

Ni av ti unge mener at livet deres er bra, og nesten åtte av ti mener de har alt de ønsker seg i livet, viser en ny undersøkelse.

150.000 ungdommer fra 8. trinn til tredjeklasse på videregående har svart på Ungdata, som ble offentliggjort i dag.

De aller fleste unge gir uttrykk for en hverdag preget av glede og energi, og mange opplever mestringsfølelse, framtidsoptimisme og at de føler seg nyttige.

Mindre ensomme og ingen økte psykiske plager

Det er flere positive funn i rapporten, forteller forsker Anders Bakken, som står bak Ungdata-undersøkelsen.

– Vi ser en nedgang i ensomhet blant ungdom. Og denne økningen man har sett i psykiske helseplager, den har på mange måter flatet ut, og i noen aldersgrupper har det også gått ned. Så det er veldig mange ungdommer som har det bra, sier han.

Etter en periode på 2010- tallet, der omfanget av selvrapporterte psykiske plager økte, er det ikke lenger noen økende trend.

Blant jentene på videregående har det vært en forholdsvis markant nedgang i psykiske plager.

Tallet har ikke vært lavere på ti år.

– De fleste ungdommer har det bra. Livskvaliteten til norsk ungdom er generelt veldig bra. Veldig mange har gode relasjoner til foreldrene sine, til venner og de trives på skolen.

• Fikk du med deg Siri og Mari som lagde sin egen sommerjobb i Engerdal?

Aldri vært så høy treningsaktivitet – mener sosiale medier er positivt

Siden starten av 2010-tallet har andelen som trener minst én gang i uka, vært stabil og ligget under 80 prosent.

Tallene nå er dermed de høyeste som er registrert siden målingene startet, med 81 prosent som trener en eller flere ganger i uken. Det er guttene dette gjelder mest.

Det kan tre gutter fra Valdres på besøk i Hamar kjenne seg igjen i, som trener en god del.

– Jeg føler kanskje at jeg blir mer påvirket av andre på sosiale medier. At det påvirker oss positivt, ved at vi ser andre trene. Ikke at det er kroppspress, men at man blir motivert, sier Alfred Holte Breien (16).

De to andre føler at de trener ganske jevnlig hele tiden, men at interessen for trening har blitt større.

– Det har blitt litt mer etter pandemien, sier Johannes Granstøm Berg (14).

• NRK har tidligere skrevet om at det er en økt treningstrend og at «megareksi» øker blant unge menn.

Mer foran en skjerm, press og økte mobbetall

Det er også flere mindre positive funn i rapporten.

• Skjermtiden på mobil øker: Skjermbruken blant ungdom har gått ned etter pandemien, men er fortsatt høyere enn før, med 74 prosent som nå bruker over tre timer daglig utenom skoletiden, mot 65 prosent før pandemien.
• Press: Det er jenter som føler mer press enn gutter. Det er stor variasjon i hvor mye press ungdom opplever, enten det gjelder utseende, prestasjoner på skolen eller i idrett, eller antall følgere på sosiale medier. De fleste opplever lite eller ikke noe press, men presset på skolen er det mest rapporterte, ifølge Bakken i Ungdata.
• Økte mobbetall: Det har aldri blitt registrert høyere mobbetall i en Ungdata-undersøkelse tidligere.

– Vi ser at det er litt mer uro blant ungdommene. Noen flere ungdommer som blir utsatt for vold, og noen flere ungdommer som involverer seg i ulike typer regelbrudd. Så det er litt ulike utviklingstrekk som vi ser, sier Bakken i Ungdata.

Selv om det er noen negative resultater, viser totalen at livskvaliteten til ungdom har vært gjennomgående høy, både under pandemitiden og i de første årene etter.

Rapporten legges frem mandag under Arendalsuka.