Nedbrutt Jæger rørt av lagvenninnenes gest: – Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

20 år gamle Jæger var på forhånd nevnt som en medaljekandidat, men måtte ta til takke med fjerdeplassen på 200 meter tirsdag kveld.

– Fjerdeplass er en sur plassering, om jeg skal være ærlig, sier hun til NRK kort tid etter løpet.

Hun var stort sett fornøyd med prestasjonen, men var tydelig irritert over at medaljen glapp i det som var hennes første utendørs-EM som senior.

Da NRK så kom ut på treningsbanen noen minutter senere, ble Jæger der møtt av store deler av det norske stafettlaget på 4x400 meter.

Tidligere på dagen ble de på marginalt vis slått ut, men i møte med Jæger gikk smilene trill rundt for alle. Klemmene og gode ord kom på rekke og rad, før Jæger var på vei ned mot tunnelen og bort fra treningsbanen.

Da begynte plutselig Amalie Iuel, Josefine Tomine Eriksen, Linn Oppegaard, Elisabeth Slettum, Lakeri Ertzgaard og Laura van der Veen å ta bølgen. Etter noen sekunder fikk de også oppmerksomheten til Jæger, som ble tydelig rørt av lagvenninnene.

– Hallo, hva har jeg gjort for å fortjene dette?, spør Jæger like etterpå, henvendt mot moren og treneren, Unn Merete Lie Jæger.

– Det er jo stygt å si

Henriette Jæger deltok ikke i det innledende heatet på 4x400 meter for å fokusere på 200-meteren, men ville vært selvskreven på det norske laget om de hadde tatt seg til onsdagens finale.

Jæger løp ankeretappen under både forsøket og finalen i stafett-VM tidligere i år, hvor Norge ble nummer fem.

– De løp kjempebra. Det er utrolig kjedelig at den finaleplassen glapp, men de løp ekstremt bra. Man kan liksom ikke annet enn å være fornøyd. Men vi hadde litt stang ut der, sier hun, og oppsummerer med at det også ble stang ut for hennes egen del.

– Så det føles som en litt stang ut-dag?

– Det er jo stygt å si. En fjerdeplass og en norsk rekord på jentene. Man kan jo ikke være misfornøyd med det. Men vi skulle gjerne vært i finalen, og jeg skulle gjerne vært på pallen, sier Jæger.

Fremdeles usikker på distansevalg

Selv var hun både rådvill og frustrert etter tirsdagens 200 meter.

– Det var ikke helt meg. Det var det som er litt rart. Jeg åpnet veldig bra. De første 100 meterne tror jeg har gått veldig fort, men så stivnet jeg. Og jeg pleier ikke å gjøre det på 200, så det var litt rart. Men sånn er det, sier hun.

Nå er spørsmålet om det blir 200 eller 400 meter i OL om syv-åtte uker.

– Har du blitt noe klokere på hvilken distanse du skal satse på?

– Jeg håpet jeg skulle bli mer klok på dette mesterskapet, men det ble jeg nok ikke. Det må vi ta litt som det kommer, sier Jæger.

Se finalen på 200 meter her:

– Hva skal til for å få deg blid igjen i kveld?

– Jeg får sove litt på det, og så vet jeg ikke. Får jeg meg noe sjokolade, så blir jeg vel blid. Og så å få en god prat med mamma, sier Jæger.

Trolig hjalp det også godt på med støtte fra stafettvenninnene på vei inn i kvelden.