Ungdommen elsker nudler. De spiser ikke brød. Knapt nok frokostblandinger. Å smøre matpakke til dem på skolen er bortkastet tid (og penger).
Konseptet brød med smør og mer til er dem noe nær fremmed. Si «pålegg», og de forstår ikke hva du snakker om.
Nei, de vil ha nudler. Sterke nudler. «Spicy», som det heter på ungdomsk. «Krydder» er heller ikke et ord de forstår. Det er «spice» og «spicy» som gjelder.
Nudler av hurtigvarianten er enkle å lage (man slipper å ta seg bryet med å smøre ting oppå en brødskive). Alt man trenger er en vannkoker, helst en rimelig kjapp en.
Ungdommene har nemlig dårlig tid innimellom alt det de ellers ikke gjør nå i sommerferien.
Det kokende vannet helles over nudlene, som deretter gjøres «spicy» ved å bli tilsatt mystiske krydderblandinger som kommer med nudelpakken.
Lukten av miksturer av denne typen er ulik alle andre lukter som siver ut fra kjøkkenet. Den er sur, salt, søt og sterk på én gang, men helt uten dybde.
Den biter seg fast i lukteapparatet og trenger seg inn i alle rom.
SE VG-JOURNALISTEN TESTE NUDLENE SOM FORBYS I DANMARK!
Heldigvis inntar de sjelden denne høyst usunne måltidsvarianten der måltid ellers inntas.
For når nudlene og «spicen» er ferdigmikset, tar de skålen med seg inn på rommene sine og nyter (de påstår faktisk det) resultatet i ensomhet (skålen dukker gjerne opp på oppvaskbenken et par måneder senere).
Dette begrenser utbredelsen en smule, men langt fra nok, dessverre. Fristelsen er stor til å si at duftene henger i resten av dagen, men la gå: Det er nok en liten overdrivelse.
For ikke å høres ut som en som kunne vært Joe Bidens oldefar, så iler jeg til med å tilstå at hurtignudler også har stått på min egen meny ved helt sjeldne anledninger, og da særlig for det jeg i dag vil betegne som «lenge siden».
På slutten av 1980-tallet, nærmere bestemt, da luringen kjent som «Mr. Lee» introduserte dem på det norske markedet, og det sakte, men sikkert ble en slager, spesielt blant de yngre og fremoverlente.
Og for at dette stykke tekst ikke skal tas til inntekt for dem som ønsker å begrense «fremmede» innslag i norsk kultur, så er det selvsagt ikke min intensjon å angripe nudler per se.
Tvert imot: Når ordentlige nudler og pasta og andre varianter opptrer i smakfull samklang med annet snadder er det ikke mye som er bedre.
Så la meg understreke igjen: Det som påtales her er den populære hurtigvarianten som kommer i små pakker innpakket i fargerik plast, gjerne i store bundler, knyttet sammen i enda mer plast.
Og jo mer av dette som inntas, jo større blir fristelsen til å øke innsatsen. Nå er det varianten «buldak» som gjelder. En slags oversettelse fra koreansk kan være «brannkylling».
Så sterkt, altså «spicy», er dette at andre land har satt dem opp på forbudslisten.
Danskene, for eksempel, sier nei til drøyeste produktene. Capsaicin-innholdet er for høyt, og danske myndigheter advarer mot ekle, og ja, også farlige symptomer.
På TikTok og den slags florerer «utfordringene» – og de unge liker som kjent både TikTok og utfordringer og gyver dermed løs på galskapen. Det kan i verste fall føre til forgiftninger. Husk det.
Har nudlene vunnet? Det kan virke slik.
Taperen er brødet. Når voksne stadig oftere velger yoghurt og cottage cheese (som i motsetning til ungdommenes alternativ både er godt, sunt og luktfritt), ja, så går det den veien.
Vi får håpe i det lengste at de unge vokser det av seg, skjønt, det er selvsagt mulig å lage mer raffinerte varianter med smaker og dufter som slettes ikke trenger seg inn i sansene på uggent vis.
Sånn sett kan – hvis vi legger en kanskje overdrevet godvilje til – hurtignudlene fungere som en portal inn til noe langt mer interessant og utfordrende, for ingen kan jo holde seg gående på slikt til evig tid.
Inntil videre, foreldre: Hold ut. I verste fall – benytt klesklyper over nesen.
(NB! Til alle som eventuelt måtte lure på det: Denne teksten inneholder bruk av overdrivelser, ironi og forsøksvis humor. I tillegg en liten, men ikke uviktig, undertone av dypt, dypt alvor.)
Les også: Biff til frokost: – Føles som gamle dager
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.