Kortversjonen
- Knut Nærum har skrevet en satirisk juleforestilling for folk som ikke liker juleforestillinger.
- Nærums juleshow, som handler om en nevrotisk sanger, har premiere på Edderkoppen Teater i Oslo 6. desember.
- Forestillingen kombinerer satire og kjente juletoner.
Som for å understreke poenget slår han av det heslige blinklyset som illuminerer julegenseren han har iført seg.
– Så derfor vil du innføre en tradisjon til?
– Ja, svarer komikeren alvorlig.
Han tuller ikke.
Med tradisjon skal tradisjoner bekjempes. Og den nye juletradisjonen han vil innføre, er et musikalsk lystspill med negative undertoner.
– Et juleshow for folk som synes julen er litt vanskelig, forklarer Nærum (63).
Hans julefortelling får urpremiere på Edderkoppen Teater i Oslo 6. desember og skal deretter spilles på Vega Scene.
– Det handler om å blåse i julen, sier han.
En jobb som har tilfalt brassbandet NyNorsk Messingkvintett.
– Musikken er gjenkjennelige juletoner. Med en satirisk vri, bedyrer Nærum.
Slik det må bli når et sjangeroverskridende samtidsensemble skal formidle kjente og kjære julekvad, nytolket av komponistene Morten Christophersen og Agnes Ida Pettersen.
Handlingen spinner rundt skikkelsen Frank – en smått nevrotisk barytonsanger som sliter med å synge julen inn.
Frank, som spilles av Frank Havrøy, har ifølge opphavsmannen hatt en traumatisk opplevelse i barndommen. Den involverer nissen og hans far.
– Aner vi et freudiansk juleoratorium?
– Familiefortellingen er ikke selvopplevd, nei. Men alt som er feil og stygt med måten vi feirer jul på, det er hentet fra eget liv.
Men det ender med forsoning, må vite.
– Ja, det er jo en juleforestilling. Eller egentlig en julemusikal. Så den må jo ha en lykkelig slutt. Men jeg har jobbet hardt for at den ikke skal bli altfor lykkelig, altså.
Nærum sliter generelt med høytider, vedgår han. Og julen verst. For den varer lengst.
– Ja, helt til påske.
– Nei, det er ikke sant, for der imellom kommer faste!
– Men hva er det som er så ille med jul, da?
– Forventningene. Men kanskje først og fremst de man påfører seg selv.
– Hvert år tenker jeg at det skal bli godt med jul, for da skal jeg ta det med ro. Da skal jeg se den filmen jeg liker en gang til; jeg skal lese masse, og vi skal spille brettspill. Men så viser det seg at også denne julen går med til faste poster og tradisjoner som det blir stadig flere av. Jeg synes det er slitsomt. Og jeg tror flere tenker det samme. Derfor dette showet.
– En julenisje?
– Ja, et show der moralen er at det ikke bare er greit å ta av seg skoene og legge føttene på stuebordet, men det er tilrådelig.
Dette er
Knut NærumKnut Nærum (født 3. mars 1961) er forfatter, komiker, tegner og TV-personlighet, kjent for sin humoristiske sans og skarpe samfunnskritikk. Han vokste opp i Arendal og startet sin karriere som tegneserieskaper før han senere ble en kjent TV-profil gjennom NRKs satiriske program «Nytt på nytt», der han var paneldeltager fra 1999 til 2015. Med sin tørre og ofte sarkastiske humor, ble han raskt en publikumsfavoritt.
Nærum har også markert seg som forfatter, både av humoristiske bøker og mer seriøse romaner. Blant hans mest kjente verk er kriminalparodien «Døde menn går på ski» (2002) og romanen «Ø» (2000). Hans bøker preges ofte av en leken omgang med sjangre og språk, og en kritisk refleksjon over moderne samfunnsfenomener.
I tillegg til sitt arbeid i media og litteratur, har Nærum vært aktiv som dramatiker og har skrevet flere skuespill. Han har også vært en ivrig bidragsyter til samfunnsdebatten, ofte med en ironisk vri på aktuelle temaer.
NyNorsk Messingkvintett består av fem profesjonelle messingblåsere som er kjent for sitt allsidige repertoar ved å kombinere samtidsmusikk med scenekunst og litteratur. Kvintetten ble stiftet i 2015 og har siden oppnådd anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Ensemblet har en unik profil som kombinerer ny, eksperimentell musikk med tradisjonelle messingverk. De samarbeider ofte med komponister og kunstnere for å skape innovative forestillinger som utfordrer grensene for konsertformatet.
Ensemblet har gjort seg bemerket med 31 urfremføringer siden 2016, av komponister som Marcus Paus, Therese B. Ulvo, Knut Vaage og Ørjan Matre. De har spilt på festivaler som Only Connect, Nordlysfestivalen, Bergen Kirkeautunnale, Norsk Orgelfestival og Dei Nynorske Festspela, holdt masterclasser ved høyere musikkutdanningsinstitusjoner i Norge og Baltikum og arrangert workshops med unge komponister.
Så går det igjen opp et lys for Knut Nærum. En hel rekke, faktisk, idet han fikler med batteriet på den uironisk ironisk ukledelige julegenseren. Det lyser i stille greier.
Han mener roen må gjenvinnes. At feiringer blitt for voldsom, for krevende. Vi må ta høytiden tilbake.
– Jeg liker jo egentlig jul. Den stille delen av den, sier han.
– En av sangene i stykket er en variasjon over «Deilig er den himmel blå». Men hos oss er det en beskrivelse av den gode stunden når gjestene endelig er ute av huset: «Deilig at de ville gå».
– En nevrose er utsprungen?
– Vi stiller betimelige spørsmål, mener jeg: Hvorfor skal det plutselig stå et tre på stuegulvet? Hvorfor oppheves sunne estetiske normer om stygt og pent noen uker i desember? Hvordan har det seg at vi brått kommer til sans og samling trettendedagen og like naturlig kvitter oss med rælet? Er julen rett og slett blitt camp – som et kunstuttrykk for bevisst kitsch? I så fall: Når skjedde det?
– Sier du som har iført deg et lysorgel med gevir ...
– Nettopp. Er det sånn at vi nå feirer jul ironisk?
– Dette blir for mange metaplan for en VG-journalist. La oss snakke om julens budskap. Dra glaset attåt krakken: Gammel Opland eller Gilde?
– Løiten. Det er en sånn familiegreie.
– Ribbe eller pinnekjøtt?
– Ribbe.
– Og hvis denne forestillingen var noe du kunne putte i munnen, hva ville den smakt?
– Som en omvendt sukret pille; litt besk utenpå, men søt inni.