Ledelsen i Bodø/Glimt velger den harde linjen. Kompromissløsheten kan sikre en dobbel jackpot.
onsdag 28. august kl. 14:26Frode Thomassen & co leker ikke fotballklubb.
En av grunnene til at de gule har kommet så langt som de har gjort, er at de har valgt en linje og identitet. Ingen herser med hva Glimt skal være.
Det er kollektivet som har sendt dem til Champions Leagues dørterskel. Verken trener Kjetil Knutsen eller Thomassen vinner alle popularitetskonkurranser, men de skal ha ros for hvor tydelige de våger å være.
Nå befinner klubben seg i en situasjon der harde veivalg testes på to ulike fronter samtidig.
Den sportslige siden har sikret Bodø/Glimt retten til å spille den viktigste klubbkampen med et norsk lag i nyere tid.
321 millioner kroner står på spill. Smak litt på det tallet.
Tenk over hvilke muligheter som åpner seg om den potensielle gevinsten blir realisert. Alt Glimt trenger å gjøre, og det er i seg selv litt av en prøvelse, er å stå imot Røde Stjerne i Beograd.
Dersom Knutsens menn klarer å forsvare utgangspunktet fra hjemmekampen, vil de bli det første norske laget i Champions League på 17 år, en deltagelse som er blitt enda mer lukrativ enn den var. De pengene vil eventuelt komme svært godt med til å utvikle klubben ytterligere, og uansett får vi en viktig økonomisk innsprøyting.
Ringvirkningene av suksess i Europa vil også kunne gi norsk klubbfotball som sådan et løft, etter å ha vært gjennom mange år med magrere tider.
Det er noe klype seg i armen-aktig over eventyret som skapes og gjenskapes så langt nord. Ikke minst er det imponerende at de lykkes gjennom stadige spillerfornyelser - og returer - etter at det viser seg at gresset ikke nødvendigvis er så mye grønnere lengre sør.
Den andre dimensjonen viser en klubbledelse med en handlekraft vi ikke er vant til i ordskiftet. Måten sabotasje mot spillet blir møtt på i Glimt, viser en tydelighet om hvem som bestemmer i klubben.
Det er mulig å ha ulike oppfatninger om klubben overreagerte eller ei overfor fiksebollekastere på tribunen, som stoppet kampen i protest mot VAR. Men kanskje er det nettopp en så resolutt reaksjon som vi fikk se i Glimt, som må til for å slippe flere destruktive aksjoner fremover.
15 kampers utestengelse for sabotasje av en fotballkamp kan det hevdes at er vel mye, så lenge det dreier seg om en førstegangsovertredelse. 30 kamper dersom du tidligere har fått en sanksjon, og dermed åpenbart ikke har lært noe av det som skjedde, er det lite å si på. Et sted må det settes en tydelig strek i sanden om hva en klubb ikke aksepterer i egne rekker. Det er er stor forskjell på debatt og selvtekt.
Derfor er det til å forstå at Glimt setter nådeløshet i system.
De siste dagene har vi dessuten sett en helt ny variant rundt diskusjonene om det norske klubbdemokratiet. Bare ryktene om en mulig aksjon som skulle forsøke å kaste ledelsen i Glimt, førte til en masseinnmelding til støtte for dagens styre og stell. Det har trolig også vært viktig at Patrick Berg har vært så tydelig i talen om hva som ikke er akseptabelt.
Det kan godt være at rykteflommen rett og slett ikke stemte, men reaksjonen er uansett interessant. Det gjør det også spennende å se hva som skjer rundt ulike årsmøter fremover, dersom aksjoner om å kuppe flertallet på grunn av én sak skulle bre om seg i omfang.
Hva tenker du?Håper du Bodø/Glimt tar seg til Champions League?aSelvsagt. Det er herlig for hele norsk fotball om det skulle lykkes.bPå ingen måte. Jeg er opptatt av min egen klubb, ikke hva som skjer i nord.cNorsk klubbfotball interesserer meg ikke.Både på banen og i klubbledelsen har Bodø/Glimt nå den mest fremskutte posisjonen.
Selv om man ikke trenger å være enige i alle veivalg på Aspmyra, står det respekt av selvtilliten og stødigheten i hvordan Norges ledende klubb blir styrt.
PS. Røde Stjerne-Bodø/Glimt har avspark kl 21.
Les også
Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.