Nå stemmer britene: – Potensielt «wipeout» for de konservative

Kortversjonen

• Valglokalene har åpnet i Storbritannia, og millioner av briter avgir sine stemmer.
• Ifølge meningsmålinger står Det konservative partiet foran et historisk nederlag.
• Dette valget kan markere slutten på 14 år med konservativt styre.
• Labour, ledet av Keir Starmer, kan overta regjeringsmakten.
• Statsminister Rishi Sunaks popularitet er lav, og partiet hans er preget av intern uro og skandaler.
• Dersom Labour vinner, vil Starmers største utfordring være å gjenopprette tilliten mellom folket og politikerne.

For første gang siden Boris Johnson holdt nyvalg rett før jul 2019 for å tvinge gjennom brexitavtalenAvtalen mellom Storbritannia og EU om vilkårene for Storbritannias uttreden fra EU. med EU, får britiske velgere muligheten til å bruke stemmeretten til å si sin mening om regjeringen.

Målingene opp mot valget har tydet på at 14 år med konservativt styre kan være over, og at Keir Starmer fra LabourDet britiske arbeiderpartiet kan bli ny statsminister.

Erik Mustad, førstelektor ved Universitetet i Agder og Storbritannia-ekspert, mener det er ser ut til å bli et historisk dårlig valg for Det konservative partiet.

– Vi står potensielt foran ikke bare et maktskifte, men en «wipeout»At de mister en stor del av sine parlamentsmedlemmer og blir sterkt skadet politisk for de konservativeDet konservative partiet ble grunnlagt i 1834. Høyreside-partiet som har styrt Storbritannia siden 2010 under statsministrene David Cameron, Theresa May, Boris Johnson, Liz Truss og Rishi Sunak. Det kan bli det dårligste gjennom tidene.

<-Erik Mustad

Førstelektor ved Universitetet i Agder

Målingene har lenge vært dårlige for statsminister Rishi Sunak og hans parti.

Selv om det var små utsikter til at det ville endre seg i løpet av de siste månedene, kom det overraskende på de fleste da han en regntung maidag kunngjordeI Storbritannia bestemmes valgdatoen av statsministeren. at det skulle holdes valg i juli.

Den 4. juli var både regn- og alvorstung for statsminister Rishi Sunak. Foto: HENRY NICHOLLS / AFP / NTB

Alle ble nok ikke like overrasket. Fire personer på innsiden av Det konservative partiet er under gransking av det britiske Lotteritilsynet for å ha veddet penger på hvilken dato valget ble, skriver BBC.

Dette er bare en av flere uheldige og klumsete hendelser i forkant av valgdagen, forklarer Mustad. I starten av juni måtte Sunak beklage etter at han valgte å forlate D-dagsmarkeringen 80-årsmarkering av den allierte invasjonen av nazi-okkuperte Europa den 6. juni 1944. tidlig.

– Det viser en kultur som er veldig uheldig og som har vært et problem over lengre tid. Folket har lite tillit til politikerne.

Derfor er det to spørsmål som er helt sentrale under dagens valg, ifølge Mustad:

1. Hvor stor blir valgdeltagelsen?
2. Hvor stort blir flertallet til Labour?

– Og hvordan skal Labour klare å få denne skuta, som er så skakkjørt, på rett kjøl igjen? Det er den store utfordringen.

Det første resultatene er ventet klokken 23 norsk tid.

Ps: Også i Labour-leiren har det pågått veddemål. Partikandidat Kevin Craig innrømte forrige uke at han hadde veddet på at han selv ville tape.

Får konsekvenser

Under valget i år er det Labour under Starmer som er hovedutfordrer. Med mindre det skjer noe uventet, blir Sir Keir – en 61 år gammel jurist og tidligere riksadvokat som er slått til ridder – landets neste statsminister.

Det britiske valgsystemet innebærer at den kandidaten som får flest stemmer i en krets, vinner mandatEn plass i et politisk organ som for eksempel et parlament.et. Dermed vil en stemme mindre til de konservative være en fordel for Starmer og hans Labour, selv om stemmen ikke går til dem.

Medlemmene av Underhuset, som er den viktigste delen av parlamentet, velges gjennom valg i enmannskretser. Det betyr at Storbritannia er delt inn i 650 områder, og hver velger én representant. Den som får flest stemmer i hver krets, vinner setet. Dette kalles et simpelt flertall. Statsministeren velges fra det politiske partiet som har flertall i Underhuset.

Overhuset har mindre makt enn Underhuset og fungerer mer som en revisjonsinstans. De kan foreslå endringer og utsette lovforslag, men ikke stoppe dem helt. Overhuset kan holde tilbake budsjettforslag i 30 dager og andre lovforslag i opptil ett år.

Storbritannia har et topartisystem, noe som betyr at to hovedpartier dominerer politikken. Disse er Det konservative partiet og Arbeiderpartiet. Selv om andre partier også kan vinne seter i parlamentet, er det vanligvis ett av disse to partiene som danner regjering.

Og der kommer en gammel kjenning inn. Brexit-generalen Nigel Farage har forlatt UK Independence Party (UKIP) og er nå i Reform UK, et parti som ligger til høyre for de konservative.

<-Nigel Farage

Leder av Reform UK

Farage forsøker å lokke misfornøyde konservative velgere med et budskap om «britiske verdier», innvandringskutt og skepsis til Europa. Ifølge Mustad er han det nærmeste man kan komme å kalle noen en populist.En politiker som søker å appellere til vanlige folks interesser og bekymringer, ofte ved å bruke enkel retorikk og kritikk mot etablerte politiske institusjoner.

– Han prater rett til folket. Han er en kandidat som ønsker å vise seg frem og fortelle en historie for å få innflytelse.

Konservative velgere som heller velger å gi sin stemme til Reform UK, vil i sluttsummen i praksis fort bidra til å gi Labour et større flertall.

Men meningsmålingene gir stor grunn til å tro at også Farage og en håndfull Reform-politikere kan få plass i underhuset.

– Det er en ny utvikling for han som ikke har vært i parlamentet før. Han kan komme til å spille en bitte liten rolle i maktens korridorer – noe det ser ut som at han ønsker, sier Mustad.

For statsminister Sunak kan et valgtap bli skjebnesvangert. Den sittende statsministeren risikerer å bli enda en i rekken av konservative som har måttet gå av.

Det samme skjedde David Cameron, Theresa May og Boris Johnson, mens det er Liz Truss som holder rekorden med seks korte uker som statsminister.

– Tiden vil vise om Sunak blir sittende eller ikke, det spørs hvor stort nederlaget blir. Hans korte regjeringstid kan ikke ta skylden for alt som har skjedd langt tilbake. Men hvis det blir et historisk lavt flertall, så blir det nok en oppvask i ledelsen, sier Mustad.

– Store strukturelle samfunnsproblemer

Dersom Labour vinner valget, vil Starmers største utfordring være å gjenopprette tilliten mellom folket og politikerne.

– Det har vært store strukturelle samfunnsproblemer i Storbritannia de siste 10–15 årene. Det har blitt lang avstand til fattigste områdene, og når du år etter år føler at ingenting skjer, da mister du interessen for politikk.

– Det er en utfordring som ligger foran det nye partiet. Kan Labour representere de gruppene i samfunnet som ikke føler seg representert lenger, spør Mustad.