Nå starter slanke­konkurransen for alvor i Norge

På ni måneder er det solgt slankemedisiner i Norge for over 1,5 milliard kroner. Den mest effektive medisinen på det norske markedet for dette formålet, heter Wegovy. Den kommer fra danske Novo Nordisk, Europas mest verdifulle selskap.

Men denne uka kommer en ny medisin mot fedme og overvekt fra USA til apotekene våre.

Den ser ut til å være enda mer effektiv.

Har ansatt flere

Mounjaro er navnet på den nye medisinen. Også denne skal sprøytes inn i magen én gang i uken. Det amerikanske gigantselskapet Eli Lilly står bak. I forrige uke varslet de salgsstart av Mounjaro i Danmark. Fredag står Norge for tur.

– Den er godkjent for type 2 diabetes og overvekt. Men vårt fokus i første rekke går på de som har fedme, sier medisinsk direktør i Eli Lilly i Norden, Lars-Petter Strand.

Selskapet satser for fullt i Norge og har økt antall ansatte her med 38 prosent, skriver MedWatch.

– Mellom 20–25 prosent av Norges befolkning har en BMI over 30, så det er mange som kan ha nytte av en sånn type behandling, sier Strand.

Mange har vært kritiske til at de effektive slankemedisinene er så dyre, og at de skaper et klasseskille.

Jøran Hjelmesæth er en av Norges fremste fedmeeksperter. Han mener vi trenger flere slankemedisiner på markedet.

– Flere tilbud vil forhåpentligvis føre til en prisreduksjon om ikke altfor lenge. Aktørene kan tvinge hverandre til å gå ned i pris for å få solgt medisinene, sier han.

Hjelmesæth, som er seksjonsoverlege ved hormon-, overvekt- og ernæringsavdelingen ved Sykehuset i Vestfold, har fått honorar for å holde foredrag både for Novo Nordisk og Eli Lilly. Pengene har gått direkte til forskningssenteret hans, understreker han.

Håpet på priskrig

Mari-Mette Graff i Landsforeningen for overvektige sier mange hadde håpet på en priskrig mellom de store medisinselskapene.

– Det har foreløpig ikke skjedd. Det som skjer er at pasientene får et medikament til som de kan vurdere som alternativ.

Foreløpig vil Mounjaro koste 3.450 kroner per måned, cirka det samme som Wegovy.

Graff sier at det fortsatt vil være store forskjeller mellom rike og fattige på hvilken behandling de har råd til. For staten har så langt ikke tatt regninga for denne typen medisiner fordi kostnaden har vært for stor.

– De myndighetene som beslutter om noe kan komme på blå resept eller ikke, må akseptere at dette er behandling av en sjukdom, ikke et lite tiltak for å korrigere et skjønnhetsideal som har sporet av.

Graff advarer også om at det fortsatt er mange ukjente faktorer knytta til fedmemedisinene.

– Vi vet altfor lite om langtidseffekten når det gjelder bruk av denne type medikamenter. Det er ingen mennesker som skal måtte leve som forsøkskaniner, sier hun.

Forskjellen på Wegovy og Mounjaro

Det er ikke gjort noen studier som direkte sammenligner den danske og den amerikanske slankemedisinen.

Begge medisinene demper sultfølelsen og øker metthetsfølelsen. I tillegg gjør de belønningssenteret mindre aktivt. Det betyr at de som bruker medisinene mister lysten på å kose seg med mat.

Medisinene inneholder hver sin kunstige versjon av tarmhormonet GLP-1. Opprinnelig ble hormonet brukt i medisiner mot diabetes type 2, før danske Novo Nordisk – som de første i verden – bestemte seg for å bruke samme mekanisme i medisiner for vektreduksjon.

Det som skal gjøre Mounjaro enda mer effektiv og kraftig, er at den inneholder enda et kunstig tarmhormon, GIP.

Dette hormonet sender signal til hjernen om at du er mett. I tillegg bidrar det til å redusere «det farlige fettet».

– Det farlige fettet er det som legger seg rundt organene våre. Hvis du får redistribuert det til andre steder, for eksempel under huden, er det mindre farlig, sier Strand fra Eli Lilly.

Begge medisinene mot fedme gis bare i tillegg til endring i kostholdet og mosjon.

Mounjaro kan være best spesielt for én pasientgruppe

Selv om Mounjaro skal være mer effektiv enn Wegovy, tror ikke Hjelmesæth at alle leger og pasienter vil velge den nye medisinen. Først og fremst peker han på at Wegovy er mer forsket på og dermed tryggere. I tillegg er det amerikanske alternativet trolig best egnet for pasienter med alvorlig fedme, mener han.

– For de som ikke har behov for veldig stor vektreduksjon, kan Wegovy være det beste.

Leger har retningslinjer å forholde seg til når de skriver ut resept på slankemedisin. De som har BMI på 30 eller mer, kan du få resept. Men de som har tilleggssykdom kan få medisinen allerede med en BMI opp 27.

Hva skjer når man slutter på slankemedisin?

Bivirkningene for Wegovy er forsket mye på og derfor godt kjente. Vanligst er det med kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse og vondt i magen.

– Disse kommer som regel når dosen oppjusteres tidlig i forløpet. De går over hos de fleste, men ikke hos alle. Noen må slutte, forklarer Hjelmesæth.

Hjelmesæth sier man vet mindre om bivirkningene for Mounjaro.

– Men foreløpig ser det ut som at bivirkningsprofilen er veldig lik som hos Wegovy.

Målet er alltid at pasienter skal slutte på slankemedisiner etter en stund. Men for noen vil det bli et prosjekt for resten av livet.

Pasienter som slutter på medisinen får sultfølelsen og matgleden tilbake. Hos noen blir dette enda sterkere enn forut for medisinbruken.

• Akkurat dette har Marthe (39) fortalt om tidligere:

– Selve effekten som medikamentet gir, har du kun når du tar medikamentet. Det er litt som en blodtrykksmedisin, sier Strand i Eli Lilly.

Dyrere med usunn mat

Helseproblemer knyttet til overvekt og fedme er dyrt. I fjor kom en rapport som sa at det kostet Norge 238 milliarder kroner i 2022. Slankemedisiner er av mange blitt beskrevet som en revolusjon.

Men noen er bekymret for den økte bruken av slankemedisiner. Som blant andre lederen for Allmenlegeforeningen, Marte Kvittum Tangen. Hun understreker at slankemedisiner ikke passer alle.

– Leger må gjøre vurderinger av om nytten er større enn risikoen, før de skriver ut medisinene, har Tangen sagt til NRK tidligere.

Hun understreker at det beste rådet for å gå ned i vekt og bli sunnere, er å spise mindre og bli mer aktiv.

– For samfunnet er det viktigst å forebygge fedme og iverksette tiltak som å gjøre sunn mat billigere, sier Jøran Hjelmesæth.

Og i USA, i landet med tradisjon for «supersize», kan usunn mat snart bli dårligere butikk. Et nytt lovforslag vil gjøre energi,- sukker og fettrik mat dyrere, samtidig som pakningene blir mindre.

– Industrien kan tjene like mye penger på å selge mindre usunn mat. Det kan være en god løsning også i Norge, sier Hjelmesæth.