Nå kommer urneveggene – løser plassmangel på gravlunder

Urneveggen på kirkegården ved Sola gamle kirke danner en halvsirkel.

Når den åpner i august, blir den Rogalands første, og Norges andre urnevegg.

– Det er 100 nisjer, med plass til fire urner i hver. Det blir som en grav, sier kirkeverge i Sola, Trygve Torgersen.

Foreløpig står nisjene åpne, men snart skal frontene i mørk granitt monteres.

– Vi har lært at glass kan føre til kondens, og gir større mulighet for hærverk.

Når urnene er plassert, lukkes og forsegles nisjene, og navnene blir inngravert på framsiden.

Allerede står noen på vent for å få plassert urne i veggen, og i framtida kan veggen utvides på baksiden, om det trengs.

– Vi ønsker å legge til rette for ulike behov. Folk flytter mer, og for eldre er det litt vanskelig å komme seg hit, med få busser. Noen vil gjerne slippe å luke og stelle. Dette blir vedlikeholdsfritt, sier Torgersen.

• Notodden fikk urnevegg i 2022. Nå følger flere etter. En lovendring har gjort det mulig.

I en drøy 20-årsperiode, fram til 2021, var urnevegger forbudt. Loven krevde at urner måtte dekkes med jord.

Nå har også Tønsberg og Bergen planer om urnevegg. Stavanger kirkelige fellesråd ønsker det samme, og Oslo skal gjenåpne urnehus.

Flere velger kremasjon

– Jeg tror det er på full fart inn som en trend. Urnevegger er både innovative, funksjonelle, og også kjempevakre etter min mening, sier Alf Bergin, som er daglig leder og ansvarlig redaktør for nettstedet Grav24.

En navna minnelund er også en form for fellesgrav. Da graves urnene ned på et fellesområde, mens navnene graveres på en minneplate over bakken.

Tallet på slike navna minnelunder har vokst fra 87 til 138 på fem år (ekstern lenke), ifølge en ny undersøkelse fra Hovedorganisasjonen KA.

Disse trendene kan ha sammenheng med at stadig flere velger kremasjon, i stedet for kistegrav.

– I fjor ble 49,6 prosent av de døde kremert i Norge. Jeg er ganske sikker på at vi allerede har passert 50 prosent i år. Det øker egentlig ganske kraftig, sier Bergin.

I 2015 ble 40 prosent av de døde kremert, mens det i 2010 var 35 prosent, ifølge Gravplassforeningen. På 80- og 90-tallet lå prosentandelen stabilt på rundt 30 prosent.

I framtida kan Norge også få det som kalles memorial cube. Her plasseres flere tusen urner i et monument, som kan besøkes digitalt.

• Samtidig kommer private aktører på banen flere steder i Norge, med ønske om å bygge krematorium.

– Spørsmålet er om vi har nok krematorier. Mye skjer nå. Lovverket på området er dessuten gammelt, og trenger revidering, sier Bergin.

Barne- og familiedepartementet opplyser til NRK at KA har fått penger til å kartlegge behovet for krematorier og kjølerom i framtiden. Rapporten er venta å være ferdig før sommerferien. Den skal også belyse hva investeringene vil koste. Dette blir så et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med å få til et tjenlig regelverk, ifølge departementet.

Plassmangel spiller inn

Samtidig eldes befolkningen.

I 2050 forventes omtrent en av fem nordmenn å være 70 år eller eldre, ifølge Statistisk sentralbyrå.

At flere velger fellesgrav, kan dermed løse plassutfordringer for gravlundene.

– Vi innførte festeavgift i fjor. Det har generert en del sletting av veldig gamle graver. Vi er ikke urolige, men samtidig må vi tenke 30–50 år framover, sier kirkeverge Torgersen i Sola.

Målet er å få en urnevegg til i kommunen, ved kirken i Tananger.

– Ja, vi tenker alternativt for å spare fremtidig gravleggingsareal. Det er landbruks-, natur- og friluftsområde rundt her. Det sitter langt inne å få det omregulert.

Gravferdsloven sier at det i hver kommune skal være ledig gravplassområde for minst 3 prosent av befolkningen.

– Kommunene holder seg godt innafor lovens krav foreløpig. Men vi må ta i betraktning framtidsutsiktene og se på befolkningsutviklingen. Eldrebølgen vil også berøre gravplassene i aller høyeste grad, sier Bergin.

Et sted for å minnes

Sola kombinerer urnevegg og navna minnelund på samme sted.

Mette Berland Vevatne har kommet for å se på minnelunden. Hun har nettopp mistet sin far.

– Vi har snakket om det på forhånd, og det var sånn han ønsket det. Han vil at vi skal gå her og minnes og ikke stelle en grav.

– Hva synes du om den nye urneveggen?

– Jeg syns det er veldig flott. Så kan vi gå her og legge ned blomster for alle de som minnes her.

– Ville ikke spare på noe

En sti leder fram til minnestedet, der urneveggen og minneplatene danner en sirkel.

I midten står en fontene med en steinbenk rundt.

Her kan folk sette seg ned, legge ned blomster og tenne lys.

– Planen var mest av alt å få laget et litt skjermet område. Folk kan få trekke seg tilbake og få sitte i fred for å minnes de som ligger her, sier parkforvalter Roar Kopperstad i Sola kommune, som har tegnet minnestedet.

Kommunen tar regningen på om lag 2 millioner kroner.

– I utgangspunktet hadde vi tenkt betong, men vi vet jo at granitt er mer varig, sier Kopperstad.

Folk som er på kirkegården er nysgjerrige.

– I utlandet har vi sett hvor bra det kan bli. Så det blir litt spennende å se når det blir ferdig. Det er helt naturlig at det kommer, og det blir jo mindre å stelle for hver enkelt familie sier Ove Langhelle.

• Flere velger å spre asken fra sine kjære i naturen, men det er strenge regler for hvor asken kan slippes ut.