Myndigheter frykter flommen i Europa kan bli verre

– Ingenting av møblene kan reddes, vi må kaste alt, Det sier Igor som står inne i sin flomherjede leilighet i byen Glucholazy.

Vannmassene har begynt å trekke seg tilbake fra Glucholazy, men ødeleggelsene er fortsatt synlige. Nå er tiden kommer for folk i byen til å finne ut hva de har klart å berge.

– Jeg har aldri opplevd lignende. Det er tungt, jeg har bodd her siden jeg var barn, sier Igor til NRK.

Mangler vann og strøm

Byen, men sine snaut 15.000 innbyggere ligger sørvest i Polen. Det er et av områdene som ble hardest rammet av de enorme regnmengdene som har kommet siden onsdag kveld.

Store deler av Glucholazy er dekket av søle. Byen er uten strøm og vann.

Deler av byen er fortsatt isolert fra omverdenen av vannmassene. Hjelpemannskapene deler ut vann og mat til folk.

– Jeg ber innbyggerne om å vise tålmodighet, vi kan ikke nå frem til alle på en gang. Mye er utenfor vår kontroll, sier ordfører Paweł Szymkiewicz.

Hundretusener evakuert

Scenene fra Glucholazy gjentar seg over store deler av Europa.

Flommen som er forårsaket av stormen Boris har gjort enorme skader i minst seks land.

Demninger har gitt etter for vannet. Strømmen er borte i store områder. Gater er oversvømmet og folk kommer ikke frem. Noe steder står hele bydeler under vann.

Flere hundre tusen mennesker er evakuert fra sine hjem i Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia Ungarn og Østerrike.

Så langt er det meldt om minst 14 døde.

• Kjemper mot flommen i Europa: – En katastrofe

Frykter det blir verre

Selv om vannet er på retur noen steder, ventes det å stige andre steder.

I polske Wroclaw forbereder de 600.000 innbyggerne seg på vannet. Borgermester Jacek Sutryk sier til Reuters at flomtoppen er ventet på onsdag.

I Slovakias hovedstad Bratislava og Ungarn hovedstad Budapest er det Donau som vekker frykt,

12.000 soldater er klare til å bli satt inn i Budapest for å stoppe vannet.

Store mengder snø

I deler av Østerrike falt mye av nedbøren som snø. Noen steder kom det snø helt ned til 800 meters høyde, skriver DR.

Mange steder er det satt snørekord for september måned. For eksempel fikk Mariazell i Steiermark snø for første gang i september.

Mest snødde i Obertauern, der det lørdag lå 80 centimeter snø.

Nå er varmt vær på vei til områdene i Tyrol. Dermed vil snøen smelte og føre til at flommen mange steder blir enda verre.

Enorme mengder vann

Mange steder i Sentral- og Øst-Europa er det satt solide nedbørsrekorder de siste dagene.

Reuters melder at ved landsbyen Lipova-lazne i det østre Tsjekkia falt det fra onsdag til søndag rundt 500 millimeter nedbør.

Det er halvparten av det som kommer i Oslo i løpet av ett helt år.

Mange steder meldes det om rundt 400 millimeter nedbør. Det tilsvarer 40 liter vann på en kvadratmeter.

Eller sagt på en annen måte. Har du et kjøkken på 10 kvadratmeter, er det som å helle ut 40 fulle bøtter med vann på gulvet.

Spesiell type lavtrykk

Det kraftige og langvarige regnet skyldes en spesiell type lavtrykk. Dette er en værtype som historisk har ført til kraftige flommer i Sentral-Europa.

– Denne gangen var det kald og tørr arktisk luft som forvillet seg sørover til Middelhavet der den traff varme og fuktige luften der, sier klimaforsker Rasmus E. Benestad ved Meteorologisk institutt.

Han sier at Middelhavet har vært uvanlig varmt og det har gjort at luften har holdt på mer fuktighet enn det som er vanlig. Når denne fuktige luften kolliderer med kaldere arktisk luft, beveger den seg oppover.

Oppstigningen av varm og fuktig luft gjør at den blir kaldere og ikke klarer å holde på vannet. Resultatet blir at mye av fuktigheten faller ut i form av regn eller snø. Uvanlig mye nedbør falt over et stort område og da blir det mye vann i elvene, sier Benestad.

Klimaendringer

– Vi møter igjen effektene av klimaendringer, som merkers stadig mer på det europeiske kontinentet og med dramatiske konsekvenser, sier Romanias president Klaus Iohannis til AFP.

Meteorolog Benestad forklarer hvordan klimaendringene fører til kraftige skybrudd.

Han sier at den globale oppvarmingen gir høyere temperaturer som skaper mer fordampning og gjør at luften kan holde på mer fuktighet.

– Dermed øker nedbørsmengdene. Dessuten fordeler nedbøren seg over en mindre del av jorden overflate med høyere temperaturen, slik at den «klumper seg mer sammen». . Det gjør også at nedbøren ofte blir mer intens og konsentrert der den faller, sier Benestad.