Mykola vil ikke forlate bestemor Nadia (89) i Norge

Nylig innførte Ukraina en ny mobiliseringslov. Den krever blant annet at alle ukrainske menn mellom 18 og 60 år må oppdatere informasjonen sin i militære registre.

Loven åpner også for at ukrainske menn i utlandet må returnere til Ukraina for medisinsk sjekk.

Nye tall fra UDI viser at over 17.000 menn i «stridsdyktig alder» (mellom 18 og 59 år) har søkt kolletiv beskyttelse i Norge siden krigen startet.

En av dem Mykola Ievtushenko (41). Han bor nå med bestemoren Nadia Lutsiek (89), i en godt brukt enebolig i Vestfold.

For to år siden bodde de to i Kharkiv, noen mil unna den russiske grensen. Flere hundre sivile ble drept da Ukrainas nest største by ble utsatt for et massivt russisk angrep våren 2022.

– De omringet nesten hele byen den første dagen. Det var et helvete, forteller Mykola.

Luftangrepene var det verste, sier han.

– Jeg sov ikke ordentlig i ni-ti dager. Hadde det gått flere dager ville jeg fått hjerteinfarkt.

Unntatt mobilisering

41-åringen forteller at han ikke har annen nær gjenlevende familie og er nærmeste omsorgsperson for bestemoren. Etter krigsutbruddet tok det én uke å overtale bestemoren, som aldri har vært utenlands, om at de måtte flykte.

I Rivne i Vest-Ukraina fikk Mykola dokumenter på at han var Nadias verge, og dermed unntatt militærtjeneste. Disse har han også delt med NRK.

Dermed kunne han også forlate landet.

– Det vanskeligste var ikke reisen, det var å overtale bestemor til å dra. Jeg har lovet henne å returnere en dag, når det er trygt.

Sanksjoner

Den nye mobiliseringsloven gjelder også for ukrainske menn utenfor landets grenser, både dem som har flyktet og dem som er permanent utvandret.

Hensikten er å gi det hardt pressede landet bedre oversikt over ressursene som finnes i utlandet.

Flere eksperter mener loven også bereder grunnen for en bredere mobilisering i krigen mot Russland.

– Staten vil få bedre oversikt over de stridsdyktige. Man vet ikke hva som kommer etterpå, om de får innkalling eller ikke, sier Oleksandra Deineko, forsker 2 ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Oslo Met, til NRK.

Den siste tiden har Russland intensivert kampene mot Ukraina. Det er anslått at Ukraina kan komme til å trenge opp mot en halv million nye soldater i løpet av 2024.

Også menn som tidligere har fått unntak fra militærtjeneste har blitt bedt om å oppdatere sin personlige informasjon i det militære registeret. Dette kan gjøres digitalt.

På stortinget er det nå flere partier som åpner for en debatt om stridsdyktige menn automatisk skal få beskyttelse i Norge:

Kan bli bedt om å returnere

Samtidig åpner loven for at det kan bli nødvendig å returnere til Ukraina for å gjennomføre en medisinsk sjekk.

Det siste innebærer et dilemma for norske myndigheter, som før jul strammet inn adgangen til å reise hjem.

– Så det er et spørsmål hvordan de kan få det til, fordi det er forbudt å reise til Ukraina nå. Og kanskje det betyr at norske myndigheter bør tillate det, sier Deineko.

Fristen for å oppdatere registrene ble satt til 30 dager. Hvis det ikke gjøres, kan det få konsekvenser.

– Hvis man ikke gjør det, betyr det at man kan få bot, miste lappen eller få problemer med å fornye passet sitt i fremtiden, sier forskeren.

– Kan knapt røre seg

Ievtushenko sier han ikke frykter at han blir mobilisert om han drar til Ukraina for å gjennomføre den medisinske sjekken, siden han har dokumenter på at han er eneforsørger for bestemoren.

Samtidig er det helt uaktuelt å forlate 89-åringen alene i Norge.

Han forteller at han stort sett ikke har vært borte fra den aldrende kvinnen mer enn halvannen time av gangen etter at de to kom til Norge.

Om bestemoren skal tilbake til Ukraina, må det være for å returnere for godt til hjemlandet.

– Jeg var i Oslo én gang. Jeg tror det var sju-åtte timer. Det er absolutt maksimum. Jeg kan bare dra til Ukraina igjen om det er sammen med bestemor, men hun er nesten 90 år. Hun kan knapt røre seg.

Ievtushenko er usikker på om han skal oppdatere informasjonen digitalt, og begrunner det blant annet med at det ikke er mulig å legge inn informasjon om at han er bestemorens eneste forsørger.

Han er også usikker på om den digitale løsningen er trygg mot russisk hacking. Han har derfor planer om å dra til ambassaden, for å oppdatere informasjonen der.

– Vil kanskje prøve å straffe dem

41-åringen tror mange ukrainske menn utenfor Ukraina vil være tilbakeholdne med å dra tilbake til Ukraina for å gjennomføre den medisinske sjekken.

Han beskriver det som et «konfliktfylt» dilemma.

– Jeg tror mange menn som drar tilbake til Ukraina, ikke vil få mulighet til å reise tilbake til Europa eller utenlands igjen. Hvis de bare er sivile vil de trolig ignorere den nye loven.

– Jeg vet ikke hva de ukrainske myndighetene vil gjøre. De vil kanskje prøve å straffe dem med å avslutte bankkortene deres, eller gi dem problemer med førerkortet, sier Ievtushenko, og legger til:

– Jeg vet ikke, men jeg tror det er mange som ikke vil dra. Og jeg kan forstå dem.

– Er du i frontlinjen, kan du dø

Han påpeker også at kriteriene for hvem som blir mobilisert har endret seg de siste årene.

– Da krigen begynte hadde vi mange frivillige. Vi hadde også en sterk profesjonell hær. Det virket utenkelig at man ville tvinge sivile til å kjempe. Nå er situasjonen annerledes, sier den tidligere journalistikkstudenten på engelsk.

Mykola sier han allerede for flere år siden fikk beskjed om at han så for dårlig til å bli kalt inn i hæren.

– Jeg var ung, jeg var sterk, jeg hadde bedre syn, men det var umulig. Men nå er det mulig. At sivile kan dø. Det er en veldig dramatisk situasjon.

Ievtushenko er uenig i norske myndigheters beskrivelse av at det finnes trygge områder i Ukraina nå, og viser til at de aktuelle fylkene ligger i nærheten av Belarus.

Han påpeker også at Russland har langtrekkende, avanserte rakettsystemer.

– Det er veldig alvorlig, særlig nå. Det er vanskelig psykisk. Er du i noe sted Ukraina nå, er det veldig risikabelt. Er du i frontlinjen, kan du dø.

Løftet

– Har du noen planer for å flytte tilbake til Ukraina på sikt?

– Ja, for jeg lovte bestemor at når det er trygt, når krigen er over, skal vi dra hjem igjen. Så ja.

– Tror du det blir mulig?

– Jeg vet jo ikke når krigen er over, men jeg håper det ikke kommer til å ta mange år. Jeg håper krigen er over om et par år, sier Mykola, før han drar litt på det.

– Men prisen blir nok veldig høy.