Mpox sprer seg raskt: – Alle bør være bekymret

– Det aktuelle utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og i Burundi øker fortsatt. Det haster å få på plass en effektiv bekjemping, sier Preben Aavitsland, fagdirektør og professor i Folkehelseinstituttet (FHI).

I august erklærte WHO spredningen av mpox, tidligere kalt apekopper, for en internasjonal krise. Viruset sprer seg raskt i Afrika.

Én måned senere er ennå ikke situasjonen under kontroll, advarer det afrikanske helsebyrået Africa CDC.

Foto: GLODY MURHABAZI / AFP / NTB

– Vi har fortsatt en økning i antall tilfeller som er bekymringsfullt for oss alle, sa Jean Kaseya, generaldirektør i Africa CDC, denne uken.

Viruset som sprer seg er en ny, mutert variant av mpox som kan være mer dødelig. Det som skaper mest bekymring er at smitten sprer seg lettere og ved hudkontakt.

– Det er flere varianter av viruset i omløp, der man fortsatt er usikker på om de er forskjellige i smittsomhet eller sykdomsutvikling, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet til VG.

Mpox

• Apekopper er en virussykdom som minner om kopper, men den er mye mindre smittsom og har lavere dødelighet.
• Sykdommen er vanligvis mild, og de fleste smittede vil bli friske uten behandling i løpet av noen uker. Noen vil utvikle arr.
• Apekoppeviruset oppstod for første gang i 1959 hos aper brukt i forskning. De første tilfeller blant mennesker ble identifisert i Demokratiske republikk Kongo i 1970.
• Sykdommen er mest utbredt i Kongo, men har også spredt seg til andre land i det sentrale Afrika. Den nye varianten av mpox det nå er bekymring rundt, kan være mer smittsom og farlig - selv om dette ennå er usikkert.
• Verdens helseorganisasjon (WHO) skriver at barn og unge er mest utsatt for alvorlig sykdom av apekopper.
• Det er ikke meldt om noen dødsfall noen gang fra vestlige land.
• Utslettet oppstår ofte etter at man har hatt influensalignende symptomer et par uker. Det starter som regel i ansiktet og kan spre seg til andre deler av kroppen.
• Smitten skjer gjennom tett kontakt og hovedsakelig ved utslett. Smitte kan skje i familien og gjennom hudkontakt. Det kan også smitte gjennom dråpesmitte.

– Barn rammes veldig hardt

I løpet av én uke har 2912 nye tilfeller blitt rapportert.

Sykdommen har nå spredd seg til alle regionene i Afrika, melder Reuters.

UNICEF er blant dem som er bekymret:

– Det er et kappløp mot tiden. Smitten sprer seg raskere og på en helt annen måte enn tidligere. Det sprer seg, og det sprer seg fort, sier Marianne Myhrer Kristiansen, direktør for kommunikasjon og marked i UNICEF Norge, til VG.

I Burundi, der smitten øker mye, er over én tredjedel av smittetilfellene blant barn.

Mens covid-19 rammet de eldre hardest, ser det ut til at det er motsatt nå, sier Kristiansen:

– Vi ser at barn rammes veldig hardt, og at sykdommen blir svært alvorlig hos barn og gravide. De blir sykere.

Aavitsland i FHI bekrefter at mpox er farligere for spedbarn, gravide og immunsvekkede.

Emile Miango (2) ligger på et sykehus i Kongo med mpox. Foto: Moses Sawasawa / AP / NTB

– Alle bør være bekymret

Det er kun en koordinert internasjonal innsats som kan stoppe utbruddet og redde liv, mener Kristiansen:

– Det jobbes med dette, men det er ikke nok og det går ikke fort nok. Vi kan ikke vente, og må stoppe det før smitten sprer seg til større deler av verden.

<-Marianne Myhrer Kristiansen

Kommunikasjonsdirektør UNICEF Norge.

I de hardest rammede landene blir situasjonen forverret på grunn av mangel på rent vann og allerede store helseutfordringer – spesielt blant barn.

Folkehelsekrisen er av internasjonal bekymring, sier Kristiansen.

– Virus stopper ikke ved landegrenser eller diskriminerer. Enhver person som blir eksponert for smitte, kan få sykdommen. Alle bør være bekymret.

Utviklingsminister Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim sier til VG at hun støtter dette:

– Jeg deler UNICEFs bekymring for mpox-utbruddet og at smittetallene stiger.

Norge følger situasjonen tett og bidrar gjennom støtte, sier Tvinnereim:

– Det er positivt at vaksinasjon nå har startet og smittevernstiltak settes i verk for å oppdage og behandle nye tilfeller.

Anne Beate Tvinnereim, utviklingsminister. Foto: Lise Åserud / NTB

Et norskstøttet krisefond bidrar med 525 millioner kroner i kampen mot mpox, oppgir ministeren.

– Det er behov for økt internasjonal koordinering, finansiering og styrket regulering, skriver Tvinnereim i en e-post til VG lørdag.

– Alle land må samarbeide

Det trengs økt innsats, mener også Aavitsland i FHI:

– Men det er heldigvis på gang under koordinering av WHO.

Nå er det viktig å stanse utbruddet i de andre afrikanske landene der virsuet sprer seg, og etterhvert starte det langvarige arbeidet med å bremse og etter hvert stoppe utbruddet i DR Kongo, forklarer Aavitsland.

<-Preben Aavitsland

Professor, FHI

Norge vidrar med penger til vaksiner, ekspertise til WHO og det afrikanske smitteverninstituttet, sier fagdirektøren:

– Dette er det moderne globale smittevernet: Alle land må samarbeide om å stoppe epidemier der de oppstår før de sprer seg videre.

– Sannsynlig at vi får enkelte tilfeller

Det er ennå ikke rapportert om tilfeller i Norge.

Etter at én smittet person ble registrert i Sverige i august, har per 15. september ikke vært noen flere rapporterte smittetilfeller i EU-land, ifølge European Centre for Disease Prevention and Control.

– Riskoen for nordmenn for å bli smittet av m-kopper er fortsatt svært lav. Samtidig er det sannsynlig at vi kan få enkelte tilfeller også her slik vi nylig så i Sverige, sier Brandstorp i Helsedirektoratet.

Det er myndighetene godt forberedt på, forsikrer Brandstorp.

Direktoratet sendte ut et brev i slutten av august der de ber helsetjenesten om å følge nøye med.

– Helsedirektoratet oppfordrer helsetjenesten må være årvåken og forberedt på å kunne oppdage og håndtere tilfeller av m-koppper.

De første symptomene på mpox er feber, tretthet og hodepine, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI). Etter noen dager oppstår et kløende utslett, som er karakteristisk for sykdommen.

Hvis det skulle komme noen tilfeller til Norge, regner FHI med at risikoen for at de skal utvikle alvorlig sykdom er svært lav.