Morten mistet 70 prosent av inntekten over natten

2 months ago 45

– Vi vet at sommerens laksefiske er en viktig tradisjon og til stor glede for mange, men nå teller rett og slett hver laks.

Slik begrunner direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, beslutningen om å stanse årets laksefiske.

Men for Morten Lorentzen og familien er laksefiske mye mer enn tradisjon og glede. Det er livsgrunnlaget.

– Vi må finne en annen jobb, rett og slett. Det er ikke noe grunnlag til å drive videre på gården, forklarer Lorentzen.

Fra kjøkkenet på Jårvik gård på Jelsa i Ryfylke ser han ut mot Sandsfjorden.

Da Morten Lorentzen overtok besteforeldrenes gård, tok han også opp det tradisjonelle villaksfisket i fjorden.

– Det ble et lite prosjekt å kunne overta et småbruk uten drift, og leve av ressursene som var på gården, forklarer han.

Laksefiskere over hele landet mener oppdrettskonsesjonene utrydder villaks og sjøørret i Norge og er i strid med Grunnloven.

Satset alt

Siden 2019 har den tidligere plattformarbeideren gradvis mestret laksefisket.

Ved hjelp av en kilenot fisker han villaks fra berget nederst på gården.

Da han omsider fikk på plass leveranseavtaler og bestillinger fra turister som ville se, sa han opp jobben i oljeserviceselskapet Schlumberger for å satse på villaksen.

Få uker senere ble fremtidsplanene stanset.

Da avlyste Miljødirektoratet laksefiske med kilenot i 2024.

– Dette betyr at en stor del av inntekten på gården forsvinner. Omtrent 70 prosent kommer fra laksefiske, og nå mister vi det, forteller Lorentzen.

Manglende informasjon og sen varsling gjør det hele enda verre.

– Hadde det bare vært en hobby er det greit nok, men når det er næring med planlagt inntekt er det lovlig sent å få en slik beskjed bare tre uker før fisket skulle starte.

Ber klima- og miljøministeren om strengere lover for oppdrettsnæringen for å redde villaksen. Men ministeren lover ingenting.

Kritisk bestand

– Når man må trekke i nødbremsen, kan man ikke varsle hele toget først.

Slik besvares Lorentzens kritikk av Miljødirektoratets fagdirektør, Helge Dyrendal.

– Vi ser at dette er gitt på kort varsel, men vi vet ikke tidlig i juni eller mai hvordan sesongen vil forløpe. Når vi ser at det kommer lite fisk, er det vårt ansvar å trekke i nødbremsen, forklarer Dyrendal.

Han forstår at personer som Morten Lorentzen kan havne i vanskelige situasjoner som følge av beslutningen, men holder fast ved Miljødirektoratets mandat.

– Vårt primære ansvar er å sørge for at vi har nok laks nå, men også inn i fremtiden.

Morten Lorenzen er enig i målet.

– Det viktigste for oss er å ta vare på villaksbestanden. Om vi må stenge fisket i fem, år gjør vi gjerne det om det hjelper bestanden.

Han er likevel skeptisk til middelet.

– De må gjøre noe som faktisk gjør en endring. Det er jo ikke vi som tar knekken på villaksen, forklarer Lorentzen og viser til tall fra SSB.

I Rogaland tar fiske i elv ti ganger mer laks enn de som fisker i sjøen, slik som Lorentzen.

I fjor fisket elvefiskere 28.000 kilo villaks, mens sjøfiskere tok 2000 kilo.

I resten av Norge er differansen mindre.

Samtidig mener Lorentzen at oppdrettsnæringen burde tatt mer av støyten.

– Når en trekker i nødbremsen, pleier hele toget å stoppe. Ikke bare de små vognene. Det er myndighetene som tillater oppdrett i fjordene. De må også sette krav til næringen som fører til smitte på villaksen.

Nye vurderinger

Over helgen skal Miljødirektoratet på nytt vurdere om det er behov for strengere eller mildere tiltak.

For han som lever av laksefiske, betyr de nye vurderingene lite.

– Da vi fikk beskjed om at fisket var stengt ut 2024, gav vi turistene som har bestilt tur beskjed slik at de kan lage andre planer. Det blir vanskelig å hente inn nye bestillinger på så kort tid, forklarer Lorentzen.