Moren deres drepte stefar: – Mamma er endelig trygg nå

3 months ago 111

Kortversjonen

Norsk kvinne er siktet for drap på sin ektemann i Spania, hevder selvforsvar.
Hennes to eldste barn forteller om en oppvekst preget av frykt, vold og trusler fra stefaren.
Familien til den drepte mannen uttrykker sorg og sjokk over tapet, og reagerer på omtalen i media.

Hun pleier ikke å ringe så sent, og sønnen får en overveldende følelse av at noe er galt.

– Det var kaotisk. Hun fortalte at det var masse blod overalt, sier sønnen.

Han sier at moren forteller ham at hun har et stort kutt i armen, men at dette skal gå bra.

Mer får han ikke vite. Han hører kaos i bakgrunnen og telefonsamtalen blir avbrutt av spansk politi.

Igjen sitter den 20 år gamle sønnen uten noen svar.

Nå, en uke senere, er moren hans siktet for drap på stefaren hans i Spania. Hun er pågrepet av spansk politi, men hevder selv at drapet skjedde i nødverge.

Etter at moren har ringt, får den eldste sønnen en ny telefon. Det er onkelen hans.

I enda en kaotisk telefonsamtale forteller onkelen ham at en situasjon har oppstått, og at deres stefar er død. At deres mor er siktet for drap. Onkelen forteller at han er på vei til Spania.

Sønnen ringer med en gang til sin eneste søster. Han vekker henne med nyhetene.

De to er sånn. Alt den ene får vite, går rett til den andre.

Hun våkner brått, og får sjokk.

Det blir ingen søvn på noen av dem den natten. Samtidig sier begge at de ikke blir særlig overrasket over det som har skjedd.

De to søsknene møter VG et sted på Vestlandet. Han er 20 og hun er 18 år.

Søsknene forteller at livet med moren og stefaren var turbulent og preget av mye flytting.
I en dom om hvor barna skulle bo fra 2016, beskrives flere situasjoner der stefaren skal ha vært truende mot andre mennesker.

– Før jeg fylte femten år, hadde jeg bodd over fjorten forskjellige steder, sier datteren.

Den drapssiktede norske kvinnen har fem barn. De tre yngste barna fikk hun sammen med den drepte mannen. De to eldste, som VG nå møter, er fra et tidligere ekteskap.

De har kjent stefaren siden de var syv og ni år gamle, og bodde sammen med ham i en årrekke. Begge barna bodde fast hos sin mor, sammen med stefaren.

De forteller at de måtte forholde seg til flere regler som stefaren satte for dem.

– Å bo sammen med ham var ikke bra. Det var et liv i konstant frykt for å trosse hans regler, sier 20-åringen.

I et håndskrevet brev til VG fra fengselet bekrefter også moren truslene. «Jeg hadde stadig trusselen hengende over meg at dersom jeg forlot han ville han drepe min eldste sønn og selge min datter til albansk mafia.»

Hun sier også at hun tok ham i forsvar flere ganger, og at det har tatt henne mange år å forstå hva som egentlig gradvis skjedde i relasjonen.

Moren skriver i brevet til VG at barna beskriver situasjonen slik de oppfattet den. Hun skriver at hun mener reglene de måtte forholde seg til, endret seg hele tiden.

«Det som var ok i dag, gir drama og vold i morgen (...). Hun skriver også at «I begynnelsen var jeg selv blind for dette og lette etter logikk i handlingsmønstrene hans.»

John Christian Elden er bistandsadvokat til de etterlatte etter stefaren. Han sier at de etterlatte er i sorg og sjokk over tapet av et kjært familiemedlem, og reagerer sterkt på omtalen av ham som nå kommer frem i media.

John Christian Elden

Bistandsadvokat til etterlatte

– Det er en svært urimelig tilleggsbelastning i en allerede svært krevende situasjon, sier han til VG.

VG publiserte sist helg et intervju med familien til den drepte ektemannen, som forteller at de ikke har kjent til noen som helst konflikt i relasjonen mellom de to. De har en helt annen oppfatning av stefaren, og avdødes bror sa blant annet:

– Jeg har aldri sett noen antydninger til krangel eller aggressivitet fra min bror, eller truende oppførsel.

Tidligere straffedømt

Som ung voksen ble stefaren dømt for vold og trusler, som barna visste om. VG har lest dommene, som nå er over 20 år gamle.

I 2003 ble han domfelt for vold og trusler mot en tidligere samboer.

Han ble også ilagt flere besøksforbud mot den aktuelle kvinnen. I 2001 ble han domfelt for to ran sammen med personer som senere ble sentrale i det kriminelle gjengmiljøet i Oslo.

Politiet har også loggført en rekke hendelser som gjelder en annen kvinne, uten at det har resultert i straffesaker.

«For årene 2009 til 2013 er dette forhold knyttet til en ekskjæreste som skal være en annen enn den han er dømt for vold mot», står det i en rettsavgjørelse knyttet til dommen over hvor de to eldste barna skulle bo i 2016.

Så vidt VG har klart å kartlegge, er mannen ikke domfelt for annet enn trafikk-forhold de siste 20 årene.

– Vi turte ikke å anmelde stefaren vår for noe. Vi ville jo ikke at det skulle skje noe med moren vår. Eller at noe skulle skje med oss, for den saks skyld. Vi var konstant redde for det, forteller sønnen.

De mener også at det var derfor moren deres ikke turte å anmelde stefaren.

– Mamma har alltid vært veldig sterk, hun har alltid prøvd å gjøre det beste for oss barna. Samtidig så måtte hun ta hans parti for at han ikke skulle bli for sint, sier datteren.

Etter hvert ønsket begge å flytte fra moren og stefaren. De tryglet moren om å få la dem starte på internatskole i Norge.

– Selv om det betydde å være borte fra mamma og mine tre småsøsken, så følte jeg ikke at jeg hadde andre valg. Jeg måtte vekk derfra, utdyper hun.

Den eldste sønnen holdt god kontakt med moren og de yngre søsknene, mens søsteren sier at hun og moren hadde lite kontakt, og at den måtte være i skjul.

– Jeg har savnet henne veldig. Jeg har fått snakket med henne litt på meldinger her og der. Og da vet jeg at det er fordi hun er alene, og kan slette meldingene for stefaren min etterpå, forteller datteren.

I brevet til VG sier også moren til barna at hun ble nektet kontakt med sin datter. Hun skriver at han til stadighet truet både henne og barna.

Datteren forteller at hun ikke har sett moren på over to år, grunnet stefaren. Til tross for at de ikke hadde mye kontakt, sier datteren at hun og moren hadde et nært forhold.

– Som hennes eneste datter ble vi nære. Hun hadde jo bare alle disse sønnene, men bare jeg som var jente.

De to søsknene er helt overbevist om at moren deres må ha handlet i nødverge. De forteller at stefaren det siste året skal ha kommet med flere trusler.

I et lydopptak VG har fått tilgang til sier moren at bakgrunnen for drapet var at stefaren skulle bestille en torpedo for å ta hennes eldste sønn. Dette skal ha utløst en situasjon som endte i at hun drepte ham.

Det er også dette hun har fortalt til politiet, ifølge sin forsvarer.

De to søsknene synes det er vanskelig å ta innover seg at stefaren deres nå faktisk er død.

– Det er litt trist. Det er et menneske. Man kan ikke la være å tenke på det. Samtidig så er mamma endelig trygg nå. Og lillebrødrene våre er trygge nå. Det er det jeg har tenkt mest på, egentlig, sier datteren.

Barna sier at de også synes det er vanskelig, for når stefaren var snill, så var han snill.

– Det er en person vi har kjent lenge, og han hadde noen gode sider i seg, sier sønnen.

John Christian Elden som bistår familien til avdøde sier at beskrivelsene til barna og moren står i sterk kontrast til hvordan de etterlatte har opplevd situasjonen og relasjonen til kvinnens barn.

– Den drapssiktede kvinnens barn sine påstander er umulig å imøtegå. Både den drapssiktede kvinnen, og hennes barn, vil bli avhørt av politiet og der gitt mulighet til å fortelle hva de vet. Så er det politiet som skal vurdere omstendighetene rundt at kvinnen drepte avdøde.

Håper bare alt blir bra

Samholdet mellom de to eldste søsknene har alltid vært sterkt.

– Man vokser sammen av en sånn oppvekst som vi har hatt. Man blir nære av det. Man må det, for å overleve, fortsetter sønnen.

De er tette i alder, og har alltid snakket sammen om alt som har vært vondt og vanskelig.

– Man får ansikt av stål av en sånn oppvekst som vi har hatt, forteller sønnen.

De to søsknene ser på hverandre med bekymring i blikket. De sier de ikke vet hva som nå vil skje videre med deres tre yngre søsken, eller deres mor.

Kvinnen ringte selv til politiet, og måtte til sykehus før hun ble fengslet og siktet for drap.

– Jeg er veldig bekymret for mamma nå. At det skal gå bra med henne. Jeg har jo hørt fra min onkel om kuttet på armen, og alle skadene. At hun er blå i ansiktet. Jeg håper bare at alt blir bra igjen. At det går bra med henne og våre tre småsøsken som vi elsker så høyt, sier sønnen.

Da VG møter de to søsknene, har det kun gått tre dager siden livet deres ble snudd på hodet.

Søndag som var, flyttet søsteren inn til broren sin. Det føles trygt i en sånn tid.

– Jeg er veldig glad vi har hverandre. Det har vi liksom alltid hatt, oppi alt dette her, avslutter datteren.

Read Entire Article