Monarkiet er viktigere enn noen gang

Motstandere av monarkiet har verken argumentene eller folket på sin side.

VINKER I VEI: Kongefamilien hilser barnetoget i Oslo fra Slottsbalkongen på Slottet. F.v.: Kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra iført Hærens tjenesteuniform, og kronprins Haakon. Foto: Heiko Junge / NTB

fredag 30. august kl. 11:57

<-Daniel Sogge

Samfunnsdebattant

Det er ofte argumentert at det er usosialt å bruke skattepenger på kongehuset. Aila Sinober og Anki Gerhardsen har nylig problematisert dette.

Ifølge tall fra 2021, koster monarkiet Norge over 300 millioner kroner. Men det viser seg at moderne monarkier gir mer tilbake enn bare sine kongelige plikter.

Ser vi over Skagerrak, viser et «konservativt regnestykke» at det danske folk går 29 milliarder kroner i overskudd når man medregner hva monarkiet bringer inn.

Et lignende økonomisk overskudd ser vi med det engelske monarkiet. Vi mangler en slik analyse i Norge, men den er etterspurt.

Kong Harald og dronning Sonja på besøk i Rogaland i Mai. Foto: Lise Åserud / NTB

Det er med andre ord ikke gitt at kongehuset er en økonomisk byrde.

Tvert imot står kongehus i sentrum for begivenheter, arbeidsplasser, turisme og internasjonal reklame som er økonomisk fordelaktig.

Å miste kongehuset er trolig å tape en betydelig nasjonal inntektskilde.

Det andre argumentet er det prinsipielle. Spaltist Lind Stalsberg skrev nylig at «det sterkeste prinsippet mot monarki er demokrati,» og stortingsrepresentant Andreas Unneland (SV) har antydet at nordmenn ikke er «prinsippfaste på vår demokratiske kjærlighet».

Det er vanlig å gi oppmerksomhet til det faktum at kongefamilien ikke er demokratisk valgt.

Argumentet ville vært lettere å forstå om meningsmålinger avslørte liten støtte blant folk, men ingen slik måling eksisterer.

På kryss av innvendingen ser det ut til å være sammenheng mellom å ha et konstitusjonelt monarki og et demokrati i verdensklasse.

Det er neppe tilfeldig at land med konstitusjonelle monarkier som Norge, Danmark, England, Nederland og Japan scores blant de beste demokratiene i verden.

Monarkiet representerer landet og folket, mens statsministeren representerer staten som politisk institusjon.

Dette skillet skaper en viktig form for symbolsk maktfordeling.

Kongefamilien er «familien som binder Norge sammen», som VG-redaktør Hanne Skartveit godt bemerket.

Med et konstitusjonelt monarki er ikke nasjonens symbolske profil hele tiden gjenstand for et politisk drama.

Når Kjetil Alstadheim drøfter hvorvidt kronprins Håkon ville lyktes i en «politisk tvekamp» har han oversett noe sentralt.

Det er i fraværet av slik politisk kamp monarkiet har sin samlende kraft.

I populismens moderne stortid, med en nedgang av demokratier verden over, er det viktigere enn noen gang å ikke tukle med en samfunnsmodell som fungerer bedre enn noen annen, fordi man vil ha prinsipielt rett.

Det må handle om hva som fungerer i praksis - og i praksis er vi verdens klart beste demokrati for fjortende år på rad.