«Mitt første statskupp», fleiper bolivianere etter gårsdagens mislykkede kupp

Bolivianerne holdt pusten i går ettermiddag.

Soldater, med skjold, våpen og skuddsikre vester, beveget seg takfast mot presidentpalasset i hovedstaden La Paz.

«Hah-hah», ropte de.

Et pansret militærkjøretøy dundret mot inngangsdøra i «Det brente palasset», et kallenavn som stammer fra da en mobb kastet fakler mot bygningen for snart 150 år siden.

Eks-forsvarssjefen Juan José Zúñiga fikk sparken på tirsdag. Denne onsdag ledet han statskuppforsøket.

Vel inne, møtte ekssjefen presidenten i korridoren.

Møtet mellom de to var nokså absurd.

– Jeg er deres kaptein!, sa president Luis Arce til Zúñiga mens et øyevitne filmet sekvensen med mobilen.

Presidenten løftet pekefingeren mot ham og fortsatte:

– Så avlød mine ordre, kaptein eller general: Beordr alt av militærpoliti til kasernene med en gang!»

Eks-forsvarssjef Zúñiga, som både så ned og vekk da presidenten snakket til ham, svarte lavt at det «ikke kan gjøres».

Presidenten utnevnte så en ny forsvarssjef som beordret styrkene til å trekke seg tilbake. Timer senere satt Zúñiga i arresten og forsøket var avlyst.

Det hele varte ikke mer enn tre-fire timer. De fleste bolivianere kunne nok puste lettet ut.

– Et sjokkerende statskuppforsøk

Bolivia er landet med flest statskupp i verden siden 1950, og mest sannsynlig også de siste 200 år, ifølge forskerne Jonathan Powell og Thyne Clayton ved Universitetet i Kentucky

Nå kan forskerne legge til nok et forsøk til på den oppsiktsvekkende lista si over verdens mest statskupprammede land.

Powell og Clayton er sjokkerte over det de kaller et «veldig amatørmessig» statskuppforsøk.

Bolivia har nå hatt 24 statskupp totalt, hvorav 13 var mislykket. På folkemunne sies det at landet har vært gjennom mellom 150 og 200 kupp, hvis man også teller med små forsøk gjort av geriljagrupper og andre, siden frigjøringen fra Spania i 1825.

En journalist i den spanske storavisa El País kaller Bolivia en «politisk vulkan med konstante utbrudd».

40 år siden sist

Gårsdagens forsøk var det første på 40 år, siden 1984. Ja, om man ikke teller med det kontroversielle «kuppet», ifølge den gang sittende president Evo Morales for fem år siden da.

Bolivas lengstsittende president Morales ble historisk da han som den første med urfolksbakgrunn inntok presidentstolen.

Men da han etter 13 år som president ble beskyldt for valgfusk og å prøve å omgå grunnloven for å kunne sitte som president til evig tid, brøt massive protester ut i gatene.

Militæret støttet ham ikke.

Den politiske krisen var et faktum og Morales rømte til Mexico og Argentina for eksil. Nå har han tatt opp kampen for å bli partileder for det samme partiet som president Luis Arce, Movimiento al Socialismo (MAS).

En flom av statskuppspøker

Med en slik dramatisk historie, strømmer sosiale medier over av bolivianere som ikke kan la være å fleipe.

«Oscar-prisen for beste adapterte manus 2024 går til president Luis Arce», er beskjeden på et manipulert bilde som sendes rundt.

Andre har bakt søte kjeks med hjerteform. «Mitt første statskupp», står pyntet i rød konditorfarge på dem – lik bildeteksten til et foto av en kvinne, som gladelig poserer ved en panservogn under statskuppet.

Her er flere grunner til at statskuppet ble en fiasko.

1. Snodig tidspunkt

At hæren tar seg inn i maktens korridorer rundt klokka 16 en ettermiddag er ikke vanlig og heller amatørmessig, ifølge statskupp-ekspert Jonathan Powell i USA.

Vanligvis starter statskupp før daggry og ved soloppgang er fysiske blokkeringer på plass utenfor sentrale bygninger. Det er ikke vanlig å se soldater utføre kuppet i dagslys.

Unntak er dersom regjeringen fatter mistanke om kupplanene og begynner å arrestere de involverte. Det kan føre til at kuppmakerne fremskynder sine planer og gjennomfører på ugunstige tidspunkt, som ved kuppforsøket mot Erdogan i Tyrkia i 2016.

2. Ingen arrestasjon av presidenten

I et seriøst statskupp blir presidenten eller statsministeren anholdt og arrestert. Et annet alternativ er at statslederen flykter til utlandet.

I dette tilfellet hadde ekshærføreren en samtale med presidenten mens ministerne fikk være i fred. Verken Kongressen eller presidentpalasset ble stengt.

Presidenten utnevnte en ny hærfører som raskt beordret styrkene til å trekke seg tilbake

.

3. Hærføreren var sparket

Eks-hærsjef Juan José Zúñiga mistet jobben tirsdag denne uken fordi han flere ganger har truet den tidligere presidenten Evo Morales om å arrestere ham.

«Han kan ikke bli president igjen i dette landet», uttalte Zúñiga.

Det er langt vanskeligere for en eks-hærfører å få med seg soldater på kupp enn en som faktisk er i ledelse.

Kuppledere venter vanligvis med kuppforsøket til sjansen for suksess er på sitt høyeste. Det var ikke tilfelle med Zúñiga. Ifølge bolivianske myndigheter var det ikke mer enn rundt 200 militære involvert i forsøket. 17 personer er nå pågrepet og de risikerer mellom 14 og 30 års fengsel dersom de blir dømt, melder boliviansk TV.

Hærføreren hadde heller ikke folket bak seg. Det var presidenten som mobiliserte og ba folket ta til gatene for å beskytte demokratiet.

3. Påståtte forsterkninger kom ikke

Ifølge den tidligere hærsjefen, Juan José Zúñiga, skulle flere militære styrker hjelpe til under statskuppet. Men de ble forsinket da de skulle reise til sentrum i La Paz.

Det gjaldt både hærstyrker og soldater fra Luftforsvaret, meldte presidentdepartementets minister María Nela Prada på en pressekonferanse sent i går.

Informasjon skal Zúñiga selv ha gitt politiet i avhør.

4. Feil tiår

Statskupp har omtrent ikke skjedd i Latin-Amerika siden den kalde krigen, med unntak av statskuppet i Honduras 2009. Statskupp skjer sjelden i den moderne verden, selv om land i Afrika, ofte med ustabilitet og borgerkriger, har hatt flere tilfeller i senere tid.

Det internasjonale samfunnet fordømte statskuppforsøket raskt etter at det var et faktum.

EUs utenrikssjef Josep Borrell sa at EU fordømmer «ethvert forsøk på å bryte den konstitusjonelle orden i Bolivia og på å velte demokratisk valgte regjeringer».

Påstander fra cella

Den bolivianske avisa El Diario melder at forsvarssjef Juan José Zúñiga skal ha sagt at presidenten fortalte ham at han «trengte å gjøre noe for å bli mer populær».

Flere stemmer i Bolivia melder nå at det hele var et orkestrert statskupp laget av president Luis Arce selv for å heve sjansene for å bli gjenvalgt som president i 2025.

Det er lite sannsynlig og heller en konspirasjonsteori, mener kupp-forsker Jonathan Powell.

For å få til dette må kuppmakerne på forhånd være villige til å senere bli strafforfulgt.