Mistet Nicklas (14) i selvmord – ønsker at unge skal lære mer om psykisk helse

Nylig fortalte NRK om Nicklas (14) som døde i selvmord.

For familien skjedde det som lyn fra klar himmel.

– Vi ville virkelig at Nicklas skulle sagt det til noen. Ingen har klart å se at han hadde det vanskelig, sier moren, Julie Heimstad.

Hennes ønske er at barn og unge kan lære mer om psykisk helse på skolen, slik at de kan forstå hvor viktig det er å snakke om følelser.

– Det er så viktig å tørre å prate om de tingene, å fortelle når man har det vanskelig og tøft, sier hun.

Vil ha nye, effektive tiltak

Selvmord er den hyppigste dødsårsaken blant unge under 25 år, viser tall fra Folkehelseinstituttet.

Professor i psykiatri, Lars Mehlum, mener det nå må settes i gang nye og effektive tiltak.

– Vi trenger å nå lenger ut enn bare de som tar kontakt med hjelpeapparatet, sier han.

Mehlum mener unge, og spesielt gutter og menn, må lære å sette ord på følelser.

Kunnskapsbaserte programmer på skoler har vist effekt, påpeker professoren.

Han trekker blant annet frem et opplegg over fem økter, der instruktører fra Mental Helse reiser ut til skolene.

Opplegget inneholder øvelser og oppgaver der elevene tar en aktiv rolle.

– Det kan faktisk være med på å redde liv blant mye større grupper av unge mennesker enn det vi ser i dag.

Mange skoler gjør et godt arbeid med dette, forteller han.

– De må sette standard og gi noen føringer, slik at alle skoler vet hva de har å holde seg til.

– På samme måte som det er en selvfølge med vaksiner, må vi ha en selvfølge når det gjelder å forebygge selvmord i skolene, sier han.

Kan hindre dødsfall

Leder i organisasjonen Leve i Telemark, Trine Colseth Aaby, har selv mistet en sønn i selvmord.

Hun støtter Mehlum i at det bør stilles krav til at alle skoler har et tilbud innen psykisk helse.

– Vi i Leve er veldig opptatt av at vi skal få livsmestring i en eller annen form inn i skolene. For å få dette til å fungere må det gå via det politiske systemet. Det må være et ansvar skolene har.

Aaby mener det er helt avgjørende at unge tidlig får forståelse for livskriser og at livet kan være tøft.

Da må skolene tidlig på banen, sier hun.

– De trenger å få den kunnskapen i ung alder. At livet kan være krevende og få noen verktøy til å håndtere det som er vanskelig. Jeg tror det er temmelig tøft å være ung i både ungdomsskolen og barneskolen nå, så den kunnskapen må inn tidlig.

– Så mer fokus på psykisk helse i skolen kan bidra til å hindre dødsfall?

– Ja. Det vil bidra til at samtalen i psykisk helse kommer i gang og at unge får verktøy til å håndtere vanskelige situasjoner og følelser.

Vil ikke detaljstyre skolene

Kunnskapsdepartementet vil ikke innføre en felles norm, svarer statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar.

Kunnskap om psykisk helse er viktig, men staten vil ikke detaljstyre undervisning i klasserom, kommenterer hun.

– Det er skolene som skal tilpasse hvordan de legger opp undervisningen, sier hun.

Ifølge Skaar står det tydelig i læreplanene at elever skal lære om psykisk helse og hvordan de tar vare på den.

Kommunene må også sørge for at ansatte med kompetanse på psykisk helse kan bidra inn i skolen, og ha lav terskel til helsehjelp når det trengs, viser hun til.