Kortversjonen
- Venstrealliansen Ny folkefront (NFP) vant flest seter i Frankrikes nasjonalforsamling, men uten rent flertall.
- Frankrike trenger en styringsdyktig koalisjonsregjering – men hvordan den blir seende ut, er uklart.
- Statsminister Gabriel Attal har fått beskjed om å bli sittende inntil videre, og det er uklart hvem som vil ta over etter ham.
– Aldri før har maktbalansen vært så jevn og anspent. Det er intense forhandlinger, men ingen løsning i sikte, sier ekspert Franck Orban.
Brakvalget for den franske venstresiden ble et sjokk, da Ny Folkefront (NFP) natt til søndag endte med å få flest seter i nasjonalforsamlingen foran sentrumsalliansen til president Emmanuel Macron og ytre høyre-partiet Nasjonal samling (RN).
Til tross for oppslutningen, ble det ikke nok til å danne regjering alene for venstresiden - eller noen av de andre.
Slik fordelte mandatene seg
Man trenger 289 representanter i den franske nasjonalforsamlingen for å ha flertall. Ingen av partiene eller koalisjonene var i nærheten av å oppnå absolutt flertall.
Slik fordelte stemmene seg:
- Venstreorienterte Ny folkefront (NFP): 182
- Emmanuel Macrons sentrumsallianse Ensemble: 168
- Ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) og deres allierte: 143
Kilde: Le Monde
Hvem som skal styre landet, er fortsatt uklart.
Orban forteller at det franske folket er utålmodige.
– De vil ha svar på hvem som overtar makten, hvem som blir statsminister og hvem som er innstilt på politisk samarbeid.
Han forteller at president Macrons uventede valg om å utlyse nytt parlamentsvalg har medført mye usikkerhet og uro blant befolkningen.
Nå krever folk å få en handlekraftig regjering.
– Men det kan ta flere dager, uker og måneder før partiene og alliansene blir enige. Per nå finnes det liten vilje til å inngå kompromiss. Situasjonen virker fastlåst.
– Partiene er steile
Hverken den venstreorienterte alliansen, Ny folkefront (NFP), president Emmanuel Macrons sentrumsallianse eller ytre høyrepartiet Nasjonal samling (RN) fikk rent flertall.
Det skaper en ny situasjon.
– Dette er helt unikt og har aldri skjedd før. Nå må de være åpne for forhandling og kompromisser, noe som er helt uvanlig i Frankrike.
Orban mener det mest naturlige er om venstre og sentrum danner koalisjonsregjering.
– Utfordringen er at sentrumsalliansen kun godtar fire av fem partier i venstrealliansen. Partiet ytterst til venstre blir betraktet som radikalt, ekstremt, og ikke fullt demokratisk.
Trenger en dialog
Ifølge Orban er president Macron ute etter å splitte venstresiden, og bygge opp et nytt og bredt sentrum.
– Han strekker ut tiden i håp om at moderate partier på både venstre- og høyreside kan danne regjering. Det vil kreve en ny praksis og en ny politisk kultur. Spørsmålet er om det finnes vilje til det.
Før en ny regjering kommer på plass, blir den nåværende regjeringen sittende. Statsminister Gabriel Attal blir også sittende i mellomtiden.
– Det er fortsatt usikkert hvem som blir Attals arvtaker. Men om det blir koalisjon mellom venstre og sentrum, bør den neste statsministerkandidaten være en person som oppfattes moderat og åpen nok i forhandlinger.
– Stoler ikke på Macron
Et annet spørsmål er om Macron vil bli sittende som president frem til 2027, dersom uroen uten en regjering fortsetter. Hverken nasjonalforsamlingen eller regjeringen kan tvinge presidenten til å gå av.
– Det blir i så fall siste utvei. Samtidig har han en helt egen maktlogikk. Han skulle heller ikke oppløse nasjonalforsamlingen, men det gjorde han, og det ble katastrofe. Det er vanskelig å vite hva han tenker nå, sier Orban.
Les også: Dette må du vite om valget i Frankrike
Macron vil bygge bro
Frankrike-ekspert Kjerstin Aukrust sier at Macron onsdag kveld gikk ut med et brev i fransk regionalpresse der han skrev at «ingen» hadde vunnet valget.
– Med det fratok han venstresiden seieren. Venstresiden reagerte med vantro, og sier at Macron er i total fornektelse. Men han har et poeng, for ingen av alliansene har fått flertall og kan danne styringsdyktig regjering.
Aukrust forteller at Macron oppfordrer alle som tror på de republikanske verdiene til å åpne for bred koalisjon for å kunne gi et solid flertall.
– Men det ser dårlig ut. Det er bare et fåtall som er åpne for bredt samarbeid.
Kan svekke den franske økonomien
Hun sier til VG at venstrealliansen planlegger å presentere sin statsminsiterkandiat på fredag. Et navnene på bordet er Olivier Faure, lederen for Sosialistpartiet.
– Frykten er svake mindretallsregjeringer, som lett kan få mistillit mot seg og felt på løpende bånd.
Både Aukrust og Orban mener det begynner å haste med en ny regjering.
Fra 26. juli er det OL i Paris, og i starten av september begynner arbeidet med det franske nasjonalbudsjettet.
– Det vil ikke se bra ut hvis de blir stående lenge uten regjering. Men Frankrike er innstilt på at OL ikke kan gå i dass på grunn av det politiske spillet, sier Aukrust.
Les også: Skjebnevalg i Frankrike: – Hatet mot Macron er sterkt
– Kunne blitt kaos
Mange trodde at Nasjonal samling kom til å vinne hele valget, etter at de i den første valgrunden fikk 34 prosent oppslutning.
Årsaken til den høye valgdeltagelsen var at mange hjemmesittere ble mobilisert av frykten for ytre høyre, mener Aukrust.
Midt på dagen søndag lå valgdeltagelsen an til å bli den høyeste siden 1981.
– Hadde ytre høyre kommet til makten, kunne det oppstått farlig situasjoner med vold og opptøyer. Nå er franskmennnene klare for et nytt kapittel. Men med så mye usikkerhet rundt en ny regjering, er det mye som står på spill, sier Orban.