Miriam kan avgjøre valget selv om hun ikke har stemmerett

– Nei, jeg har ikke papirer, sier Miriam fra Ecuador.

Vi møter henne på en parkeringsplass utenfor en kirke i Tucson, Arizona. Hun forteller at hun i august gikk gjennom ørkenen over grensen til USA. Med henne var datteren på ti år.

Hun og flere andre nyankomne innvandrere er på parkeringsplassen i håp om å få arbeid for dagen. Flere av dem er kommet ulovlig over grensen.

– Når du ikke har papirer, kan du vaske leiligheter, gjøre hagearbeid og jobbe på byggeplasser, sier Miriam til NRK.

Det er innvandrere som henne som er hovedfokuset til Donald Trump og republikanerne i årets valg.

Antall migranter mangedoblet

I 2016 var innvandring vinnersaken for Trump. Det var også motstanden mot innvandring som langt på vei gjorde at han klarte å overta det republikanske partiet.

Mens han var president, ble barn og foreldre skilt på grensa og anholdt. Da pandemien kom, stengte grensa helt.

Loven kalt «Title 42» gjorde at asylsøkere måtte vente i Mexico mens de fikk søknadene sine behandlet. Det ble opphevet av president Joe Biden i 2023.

Da eksploderte antallet migranter som tok seg over grensa. Da Trump var president påtraff grensemyndighetene 2,4 millioner migranter i grenseområdene. De siste fire årene har tallet steget til åtte millioner, ifølge BBC.

Aldri før har så mange migranter kommet til USA i løpet av fire år, og det er vanskelig for demokratene å løpe fra ansvaret.

Hva er egentlig problemet med USAs innvandringspolitikk?

Aksepterer null ulovlige migranter

På en reise i grenseområdene i Arizona får vi flere ulike svar. Vi møter Ross Teeple, visesheriff i ett av fylkene ved grensa. Han mener den ulovlige innvandringen må stanses fullstendig.

– Det akseptable antallet av ulovlige grensekrysninger er null, sier han kontant.

Han mener problemet er en enorm opphopning av søknader i asylkø og at mange ulovlige migranter blir sluppet fri. Kamala Harris har lovet støtte til 1500 flere saksbehandlere og asyldommere om hun blir president.

– Jeg støtter det, men hvorfor i all verden gjorde de ikke det for tre og et halvt år siden, spør Teeple.

En liten historietime

USA er et land av innvandrere, men det er mange som mener at det har blitt altfor mange de siste tiårene.

14,3 prosent av befolkningen i USA i dag er innvandrere. I 1970 var andelen bare en tredel, drøyt fire prosent.

Årsaken er en mer liberal innvandringslov politikerne vedtok i 1965 som satte kvoter for hvor mange som kunne komme lovlig til USA, men også tillot de som fikk oppholdstillatelse å få familiemedlemmer til landet.

Samtidig ble det mulig for stadig flere fra Latin-Amerika å ta seg opp til Mexico der de krysset grensa til USA ulovlig.

Disse to faktorene fikk innvandrerbefolkningen i USA til å vokse raskt.

Men i stedet for å vedta lover som strammet inn, var det mange selskaper som var fornøyde med all den billige arbeidskraften som kom til landet.

Etter hvert ble det slik i USA at innvandringen presset lønningene til arbeidere nedover. Samtidig var eliten i både det demokratiske og det republikanske partiet positive til innvandring.

Det var denne spenningen Donald Trump brukte til å bli en suksessrik politiker.

Et flertall av hans velgere har lavere utdanning, og mange har opplevd hardere konkurranse om jobber og dårlig økonomi ettersom innvandringen til landet har økt.

Blir ikke enige

De siste 40 årene har amerikanske politikere sagt at de jobber for en omfattende innvandringsreform. Da George W. Bush ble president fra grensedelstaten Texas, var det mange som hadde et håp. Men politikerne har ikke klart å bli enige.

Det nærmeste de har kommet var i vinter. Et tverrpolitisk utvalg kom med et forslag som gjorde det mulig å stenge grensa om det kom for mange.

Men Donald Trump ønsket ikke at forslaget skulle bli vedtatt og formidlet dette synet til republikanerne i kongressen. Han ville bruke innvandring som en sak i valgkampen, mener demokratene.

Det ble til slutt ikke flertall for forslaget. «Amerikanerne vil vende seg til det kommende valget for å få slutt på grensekrisen,» kommenterte en republikansk senator etterpå.

Hjelper migranter

En annen vi møter i Arizona er Tim Doherty.

Han kjører oss timevis innover i ørkenen i for å vise oss hvor ulendt og farlig terrenget her er. Terrenget der millioner av mennesker tar seg inn i USA. Tim kommer egentlig fra nord i New York, men har jobbet frivillig med å hjelpe migranter i snart 20 år.

Han mener amerikansk kapitalisme har vært med å skape en innvandringskrise som fører til utstrakt menneskesmugling og at mange mennesker dør.

– Jeg mener problemet oppsto da amerikanske selskaper flyttet arbeidsplasser til nord-Mexico og bygde fabrikker der fordi det var billigere, sier han.

Mange av dem som kom for å jobbe flyttet etter hvert videre inn i USA.

Tim vil vise oss ørnefjellene der migrantene ferdes og kartellene frakter narkotika.

Og han vil vise oss grensegjerdet. Han har også med seg vann og en bøtte med vannsugerør og rene sokker som han plasserer ut på steder der migranter kan finne dem.

Han bryr seg ikke om at han hjelper folk som bryter loven ved å ta seg inn i landet.

For Tim mener det er amerikansk kapitalisme som har skylda for at mange av disse menneskene kommer.

Konspirasjonsteorier

Men det er ikke bare fra Latin-Amerika migrantene kommer lenger. Da Joe Bilden åpnet for innvandring igjen, kom det mennesker fra helt andre steder i verden.

Afrika, Asia, Europa. Noen av dem får midlertidig opphold og arbeidstillatelser på humanitært grunnlag, som haitierne som har flyttet til en liten by i Ohio som heter Springfield.

De har fått mye oppmerksomhet i valgkampen etter at Trump nevnte dem i debatten mot Kamala Harris.

– De spiser hundene og kattene til de som bor der, påsto Trump.

Uttalelsen var basert på en usann konspirasjonsteori som hans egen visepresidentkandidat, J.D. Vance, som selv er fra Ohio, hadde vært med på å spre.

Mange av haitierne vi snakket med i Springfield hadde kommet lovlig til USA med fly, og ikke til fots over grensa - flere har med andre ord midlertidig arbeidstitallatelse.

Flere NRK snakket med i Springfield mener haitiere som har kommet dit for å jobbe, har fått jobber hvite innbyggere aldri fikk tilbud om å søke på.

Drar ned til grensa

Et helt annet sted i USA, i Nord-Carolina, møter vi Greg Gibson. Han var i Washington 6. januar, 2021 da kongressen ble stormet.

Og han har startet et politisk parti som fokuserer på patriotisme og frihet.

De siste fire årene har Greg brukt fritida si til å kjempe mot innvandring.

Som mange andre fra halvmilitante grupper har han reist flere ganger til grensa mot Mexico for å dokumentere hvem som kommer over grensa, og forsøke å stanse dem i noen tilfeller.

Grensa er grunnen til at han ikke stoler på amerikanske politikere,

Han mener demokratene vil befolke USA med migranter som kan stemme på dem i framtida.

Vi møtte ingen migranter i fjellene i Arizona da vi var der for kort tid siden.

Joe Biden innførte innstramminger gjennom en presidentordre tidligere i år. Og antallet migranter som kommer ulovlig har falt kraftig siden det.

Men de siste årene i Det hvite hus satte Biden altså innvandringsrekord.

Usikker framtid

Miriam fra Ecuador vil bare ha et liv i USA. Kanskje flytte videre fra Arizona til en delstat lenger fra grensa.

Byer styrt av demokratene har de siste årene fungert som fristeder for lovlige migranter. Steder der de fått bo.

Eddie fra Venezuela er en annen migrantarbeider vi møter. Han er fra Venezuela og har vært her lenger enn Miriam. Han forteller at situasjonen hans er komplisert.

Han har ikke papirer og har fått en deportasjonsordre.

Miriam og Eddies videre skjebner vil avhenge av hvem som vinner valget. Blir det Trump, planlegger han massedeportasjoner. Vinner Harris, så føler migrantene seg kanskje tryggere.