– Vi tvinger gamle folk til å jobbe, mens unge slipper unna.
Det sier Mímir Kristjánsson, stortingspolitiker for Rødt.
Han mener ungdom må skjerpe seg, og slutte med all «lokingen» før de begynner å jobbe, sa han i NRKs Politisk kvarter i dag.
Befolkningen i Norge blir stadig eldre, og behovet for arbeidskraft kommer i årene framover til å bli stort.
Ifølge Regjeringens perspektivmelding, som ble lagt fram fredag, vil Norge trenge minst 150.000 flere i arbeid fram mot 2030.
Skal vi få til det, kan vi begynne med de unge og friske, mener Rødt-politikeren.
– Ungdommer bruker årevis på å loke rundt før de klarer å bestemme seg. Voksenalderen utsettes mer og mer. Ungdommer tar seg et friår og seiler verden rundt, eller de starter på ett fag før de ombestemmer seg og hopper videre på et annet.
Til sammen ligger mange tapte årsverk her, mener Kristjánsson.
Lange opphold
Mandag starter universitetene og høyskolene etter ferien. Mange av elevene som sluttet på videregående i vår, starter fadderuka i dag.
Men langt fra alle har kommet ut i jobb eller utdanning.
Hver femte student har hatt et opphold på minst to år før de begynner med studiene, ifølge årets Tilstandsrapport for høyere utdanning.
Norske studenter er også i snitt langt eldre enn studenter i land vi pleier å sammenligne oss med.
Kristjánsson innrømmer at han selv tok seg tid til å «loke rundt» før han endelig bestemte seg for hva han ville gjøre.
Selv avbrøt han studier i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo for å bli aksjonist og ungdomspolitiker.
Vil innføre pliktår
Når han nå ber ungdom skjerpe seg, er han forberedt på beskyldninger om at han som voksen stortingsrepresentant trekker stigen opp etter seg.
– Jeg ser det, men nå bruker vi masse tid og krefter på å få 55-åringer til å slite seg ut, gjerne i helsefagene. Det er ikke urimelig at de som er unge og friske heller bør ta den belastningen.
– Er du ung rørlegger, er det bedre at du begynner å jobbe ett år tidligere, enn at vi tvinger deg til å fortsette når du er 67, sier han.
Kristjánsson støtter forslaget om å innføre at pliktår for ungdom etter videregående skole.
Hensikten er at ungdom bidrar til fellesskapet enten gjennom militærtjeneste, eller ved en form for samfunnstjeneste, for eksempel innen eldreomsorgen.
– Vi i Rødt mente det var feil å slutte med siviltjenesten for dem som ikke skulle i militæret, sier Kristjánsson.
Han mener ungdom gjennom et pliktår vil få nyttig erfaring, selv om det kan være fra et område de ikke skal jobbe med senere.
Provosert
Den nyvalgte lederen i Norsk studentorganisasjon, Kaia Ingdal Hovdenak, er provosert over Kristjánsson utspill, og hevder han snakker ned høyere utdanning.
– Det han kaller å loke rundt før og under utdanningen, er jo erfaringer og kunnskap som er viktig å ha med seg senere i livet.
Hovdenak mener Rødt-politikeren snakker ned kunnskap og egentlig tar til orde for en studentfabrikk, hvor det viktigste er å få studentene inn og ut så fort som mulig.
Hun påpeker at norske studenter har fått redusert kjøpekraften med 20 prosent på 20 år.
Derfor er de nødt til å jobbe ved siden av studiene, noe som fører til at de blir senere ferdige med studiene.
Enig med Kristjánsson
Simen Velle, leder i Fremskrittspartiet ungdom, mener Mímir Kristjánsson har helt rett i at norske ungdommer bør skjerpe seg.
– Norske ungdommer er late. Vi får barn senere og senere. Vi studerer stadig lenger. Folk tar sykedagene sine, færre vil jobbe overtid og vi har verdens mest sjenerøse sykelønn.
FpU-lederen mener Statens lånekasse bør stille strengere krav til studiestøtte.
Statens utgifter bør gå til de områdene staten trenger flere, for eksempel til fagarbeidere og ingeniørfag.
– Det er ikke statens oppgave å støtte norske ungdommer som vil til Bali for å få PT-opplæring eller til Vestlandet for å lære å surfe.
– Vi ser jo at mange aldri får jobb innen det de har studert. Vi kan ikke gi stipend til utdanninger vi vet ikke fører til noe, sier Velle.
Selv om Simen Velle og Mímir Kristjánsson er hjertens enige om at norske ungdommer bør komme tidligere i jobb og arbeid, sier FpU-lederen tvert nei til ideen om et pliktår for alle 19-åringer.
– Han vil bruke tvang, det vil ikke jeg. Du kan ikke bare si at alle skal i Forsvaret eller i samfunnstjeneste. Du eier ikke det 19. året i alles liv. Det er autoritært.
Publisert 12.08.2024, kl. 10.25