Neste år skal alle land som er med i Parisavtalen melde inn nye klimamål for perioden 2030–2035 til FN. Det endelige målet er at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050.
Regjeringen ønsker at det nye klimamålet også skal inn i klimaloven. Derfor er forslaget nå sendt ut på høring.
Etter høringen vil regjeringen legge fram et endelig forslag til nytt klimamål for Stortinget med et konkret tall for hvor mye utslippp skal reduseres.
I forslaget til nye klimamål skriver regjeringen blant annet at de har som mål å kutte i utslippet av klimagasser med mellom 55 og 80 prosent innen 2035, i forhold til utslippsnivået i 1990.
– Det er viktig at klimamålene står seg over tid og skaper forutsigbarhet. Regjeringen ønsker derfor at Stortinget behandler forslaget før vi melder det til FN. Det vil være positivt om et bredt flertall kan stille seg bak Norges nye klimamål, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap).
Det står ikke noe konkret tall i forslaget fra regjeringen om hvor mye de har som mål å kutte i klimagassutslippene.
– Vi mener det er viktig å få alle fordeler og ulemper på bordet når vi skal foreslå et endelig mål for Stortinget, sier Sandvik.
Frist for å komme med innspill til høringsforslaget er 1. januar 2025. Et endelig forslag skal legges fram for Stortinget før påske, sammen med en stortingsmelding.
Det betyr at Norge vil bli forsinket med å melde inn sitt mål til FN, som har satt frist for innmelding til 10. februar neste år.
Bakpå i klimapolitikken
Stortingsrepresentant for SV Lars Haltbrekken skriver i en e-post til NRK at dette er pinlig.
– Atter en gang ser vi hvor bakpå regjeringen er i klimapolitikken. Omtrent de eneste nyhetene som kommer fra regjeringen på klimafeltet handler om at politikken er utsatt.
– Stortingsmeldingen om utslippskutt etter 2030 er utsatt, og nå utsetter vi de nye klimamålene. Det er som en hjemme alene-fest i regjeringen for tiden, skriver Haltbrekken.
At Norge skal kutte 55 prosent i utslippene av klimagasser, står også i klimamålet for kutt i utslipp fram mot 2030.
– Da er det ganske meningsløst å ha det som et mulig mål for 2035.
Haltbrekken mener at om vi skal nå målet om 0-utslipp i 2050, må vi kutte langt mer enn det regjeringen skriver.
– Et mer fornuftig forslag ville vært å be om innspill på kutt mellom 70 og 80 prosent.
– Knapt tror det jeg leser
Lederen for MDG, Arild Hermstad, er også tydelig om det han mener om forslaget som er sendt ut på høring.
– Støre åpner for å holde seg med et mål på 55 prosent, noe som de allerede har forpliktet seg til. Det er så slapt og så langt unna det som trengs at jeg knapt tror det jeg leser, sier Hemstad til NRK.
– Dette forslaget innebærer å avlyse klimaomstillingen i Norge. Det viser med tydelighet at vi har en regjering som ikke har noen som helst plan om at klima og natur skal være rammen rundt all politikk slik de slo fast i Hurdalsplattformen, sier Hemstad.
– Noe av det slappeste jeg har sett
– Det er ingenting i dette forslaget som antyder at vi vil være et lavutslippssamfunn i 2050. Det sier generalsekretær i WWF, Verdens naturfond, Karoline Andaur.
Hun sier at Norge aldri har nådd noen av de nasjonale klimamålene.
– Dette er noe av det slappeste jeg har sett i min tid som leder i WWF, og det kommer på toppen av den ekstremt skuffende naturmeldingen regjeringen presenterte før helgen. Denne regjeringen tar hverken klimakrisen eller naturkrisen på alvor, sier Andaur.
Demokratisk forankring
Statssekretær Sigrun Gjerløw Aasland i Klima- og miljødepartementet svarer dette på kritikken:
– For det første ønsker vi å sikre offentlig og demokratisk forankring av målet, og behandling i Stortinget, slik at vi kan både lovfeste og melde inn det nye målet.
– For det andre har vi ikke foreslått et mål på 55 prosent, vi hører et spenn på 55 til 80 prosent. Det vil vi gjerne ha innspill på. I tillegg ber regjeringen om innspill på et eget mål for nasjonale utslippsreduksjoner, en av anbefalingene fra Miljødirektoratet, skriver Gjerløw Aasland i en e-post til NRK.
Publisert 04.10.2024, kl. 12.53