– Her skulle alt vært høsta, sier Eidar Jensen-Eian oppgitt.
Han skuer utover jordet sitt ved sjøkanten av Østerøya i Sandefjord.
Lange rader med asparges står urørt.
Uten nok folk i arbeid er det krevende å høste inn avlingen i tide. Nå går store deler av den dukken.
– Det er bare trist, sukker bonden.
Har ventet i tre år
Dyrking av asparges er en møysommelig prosess.
Fra man planter første gang, må bonden vente tre år før han kan begynne å høste.
I år hadde Jensen-Eian håpet å få lønn for strevet på jordene, men slik har det ikke blitt. Plantene har ganske enkelt blitt for lange, og enorme dynger av asparges må kastes.
– Nå går det ett år til før vi kan prøve igjen.
Tynt med folk
Det er flere årsaker til at han ikke har folk nok til å jobbe på jordene.
Arbeiderne som tidligere kom til ham fra Polen, ønsker ikke lenger å jobbe på norske jorder. Kronekursen gjør det mer lønnsomt å reise til andre land, som Tyskland og Danmark.
Ifølge ham er det ikke er rom for å øke lønna til sesongarbeiderne hvis han skal drive lønnsomt.
Gjennom et bemanningsbyrå ble han lovet folk fra Vietnam som gjerne ville jobbe hos ham, men mange av arbeiderne kom ikke inn i landet før det var for sent.
Nye regler for bemanningsbyråer har gjort det vanskeligere å hente sesongarbeidere fra land utenfor EU.
Han ligger an til å få høstet rundt halvparten av det han hadde håpet denne sesongen.
– Det er mye som har gått tapt, sier Jensen-Eian.
Han har heldigvis fått Ha Van Truong og Thanh Thi Dao fra Vietnam med på laget, men skulle aller helst hatt mange flere.
– Selv om de er kjempeflinke, så trenger jeg fire ganger så mange.
Krevende omstilling
Runar Wold representerer Vestfold landbrukstjenester, et bemanningsbyrå som tilbyr arbeidskraft til bønder.
De opplever at det har blitt mer utfordrende å tilby mindre produsenter den hjelpen de er avhengige av. Også bønder som søker selv har problemer med å få inn arbeidere til den jobben som skal gjøres.
– Et nytt direktiv krever at vi har en veldig detaljert oversikt over hvor arbeiderne skal jobbe til enhver tid, med hver enkelt produsent og arbeider. Dette må leveres minimum fire måneder før de kommer.
– Når man er avhengig av vær og vind er dette umulig å planlegge så detaljert. Da klarer vi heller ikke å skaffe nok folk. Dermed er det masse grønnsaker som går tapt.
– Men kunne ikke løsningen vært å sette opp lønna?
– Det hadde vært det beste om vi kunne betalt mer i lønn. Men da blir også grønnsakene dyrere, og det er det ingen som ønsker, som frykter at flere mindre produsenter gir opp hvis de ikke får hjelp i de mest hektiske periodene.
Mindre tilgjengelig arbeidskraft
Per Olav Skurdal Hopsø, statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, skriver i en e-post til NRK at dette ikke har noe å gjøre med innleieregelverket.
– Det gjelder vilkår for å få tak i arbeidskraft fra land utenfor EØS. Da må man forholde seg til utlendingsregelverket og sesongarbeidstillatelser, skriver Hopsø og fortsetter:
– I landbruket bruker man i hovedsak direkteansettelser og ikke innleie. Tilgangen på arbeidskraft til sesongarbeid fra EØS-området har i mange år vært god, men det kan se ut som det er mindre tilgjengelig arbeidskraft fra europeiske land nå, og at flere ønsker arbeidskraft fra land utenfor EØS.
Hva synes du om den nye vikarløsningen? Legg gjerne inn din kommentar her.
Publisert 30.05.2024, kl. 22.22