Mener kvinner kan ordne opp i laksebråket i Tana

3 weeks ago 9


– Folk jeg møter i Tana sier det er bra at jeg sier ifra om forholdene. Men samtidig sier de også at de selv ikke vil si noe av frykt for hva som kan skje. Hele vårt lille samfunn er preget av fryktkulturen som er skapt, sier 34-åringen til NRK.

Hun er overbevist om at det er mannsdominansen som er årsaken til uroen og bråket i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF).

Loga sámegillii

NRK har i høst fortalt om situasjonen i TF.

Dype konflikter preger organisasjonen.

Forstår frykten

Mandag i forrige uke fortalte NRK om en kvinnelig ansatt i TF som ble sagt opp bare timer etter at ledelsen hadde mottatt varsel om seksuell trakassering.

Partapuoli forteller hun ble sint da hun første gang hørte om saken. Hun kjenner varsleren.

– Med den kulturen som er der, var det ikke overraskende at det kunne skje. Men måten TF har behandlet varslingen på, overrasket meg, sier hun til NRK.

Gøran Møller Christiansen i GMC & Bache-Wiig Advokatfirma representerer kvinnen. Han ga uttrykk for at klienten hans er redd for noen av folka i TF.

Márjá-Liissá Partapuoli sier til NRK at hun forstår frykten kvinnen føler.

– Det er tøft når de som er din arbeidsgiver, og som skal ta vare på deg, er de som tråkker på deg på ulike måter. Og samtidig vet vi hvordan forholdene i samfunnet er her, med sanksjonskulturen som er skapt på grunn av det som skjer i TF, sier hun.

Márjá-Liissá Partapuoli

Márjá-Liissá Partapuoli er laksefisker fra Tana.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Styreleder Kjell Olav Guttorm i TF sier til NRK at han ikke kan kommentere uttalelsene om at kvinnen som varslet, er redd for hva hun TF kan gjøre med henne.

– På et sånt detaljnivå er det taushetsbelagt, sier han.

Taushetskultur på arbeidsplassen: Mange lar være å varsle.

Ordfører får spørsmål

Ordfører Jon Erland Balto (Sp) mener at situasjonen i TF svekker Tanas omdømme.

Han er langt på vei enig med Márjá-Liissá Partapuoli om at det blir en slags fryktkultur på grunn av dette.

– Når folk som sier ifra om kritikkverdige forhold, sies opp, så kan man si at det er en slik kultur, sier Balto til NRK.

Han forteller at han hele tiden får spørsmål når han er på reise.

– Hva er det som skjer hos dere i Tana, spør mange. Det jeg kan svare er at det er samarbeidsvansker og uenighet, men jeg vet ikke mer enn det som kommer fram i media, sier han.

Kan styrerom bli fylte opp av mødre, søstre og døtre​​​​​​​?

Karasjok-saken reaksjon tana ordfører

Ordfører Jon Erland Balto i Tana.

Foto: Ingrid Elise Trosten / NRK

Tana kommune har valgt to faste medlemmer og to varamedlemmer til TF-styret. Tre av disse har trukket seg.

– Vi får velge inn nye hvis vi finner folk som orker å bli med i styret, sier Balto.

  • Laksefiske, elvebåt

    Dan Robert Larsen

    Norges viktigste lakseelv

    Tanaelva er Norges største lakseelv, med totalt 1100 km lakseførende vassdrag.

    Historisk sett er det laksen i elva som er selve grunnen til at det bosatte seg mennesker i Tanadalen.

    Den store mengden laks har ført til en særegen kultur i Tanadalen, der laksen er i sentrum.

  • Tradisjonelt garnfiske i Tanaelva

    Ksenia Novikova / NRK

    Færre laks

    For fire år siden bestemte klima- og miljødepartementet at Tanaelva skulle stenges for all laksefiske.

    Flere frykter at den elvesamiske kulturen skal dø ut som følge av at man ikke får utøvd kulturen i den stengte elva.

    Det var fordi at over flere år hadde tellinger vist at det bare ble færre og færre laks i elva.

  • Tanavassdragets fiskeforvaltning

    Flere meninger

    Det finnes mange meninger om hva som er grunnen til nedgangen.

    Klimaendringer, overfiske, oppdrettslaks i sjøen, sel og andre predatorer trekkes frem som mulige grunner til nedgangen i antall laks.

  • finsk laksefisker på den finske siden av Tanaelva.

    Allan Klo

    Hva gjør lakseforvaltninga når elva er stengt?

    Tanavassdragets fiskeforvaltning driver oppsyn i elva. Det vil si at de ansetter folk som passer på at fiskereglene overholdes, og at det ikke tjuvfiskes laks.

– Må få inn flere kvinner

Márjá-Liissá Partapuoli sto allerede opp i vår mot mannsdominansen.

Det skjedde da det skulle velges styrerepresentanter for garnfiskerne i april. Selv om flere kvinner ble forslått, ble bare menn valgt inn i TF-styret.

– At kvinner ikke kan være med i forvaltningen av naturressursene, er en gammeldags holdning, sier hun.

34-åringen har rett til å fiske laks i Tanaelva med både garn og stang. Hun har også vært varamedlem til TF-styret i perioden 2019-2023.

Nå mener hun at det er på høy tid at kvinnene slipper til i forvaltningen av TF.

– Jeg tror kvinner i styret hadde bidratt til et klima som gjorde at samtalene og kommunikasjonen hadde foregått på en ordentlig måte.

– Bedre likestilling hadde ryddet opp, og det har også vist seg at styrer med god kjønnsbalanse behandler saker på en rettferdig måte, sier Partapuoli.

I mange styrer og råd er kjønnsbalansen skjev: Eldsterådet er øremerket for menn.

– Ikke en del av en «gutteklubb»

Forsker Erika Berle støtter denne uttalelsen til Partapuoli.

– Det hun sier kan delvis forsvares i forskning. Kvinner og menn vektlegger ulike saker og har ulike perspektiver, sier hun.

Sammen med forskere fra Universitetet i Stavanger og Edgwood college i USA har Erika Berle undersøkt effekten av flere kvinner i styrer.

Erika Berle

Forsker Erika Berle.

Ett av funnene i studien var at diskusjonene endret seg med fordelingen av menn og kvinner. Når det var større kjønnsbalanse, registrerte de både at hvert enkelt medlem snakket mer og at flere emner ble diskutert.

Berle forklarer at et styre har en kontrollerende funksjon – som også kalles monitorering – fordi det har et ansvar for at foretakets interesser blir ivaretatt.

– Det at kvinner tar opp flere relevante tema, sikrer bredere deltagelse fra styremedlemmer, og dermed bredere diskusjonsgrunnlag før avgjørelser blir gjort, tyder på at høyere kvinneandel bidrar til denne å forbedre den ønskede monitoreringen.

– En grunnleggende idé om hvorfor kvinner dermed er egnet for å monitorere eller kontrollere, er at de ikke er en del av en gutteklubb og dermed vil bidra til å øke styrets monitorerende egenskaper, sier hun til NRK.

Forskeren sier at det tyder på at kvinnelig representasjon gir en bredere involvering.

Det finnes også intervjuer med styremedlemmer som fremhever at dynamikken er annerledes med kvinner til stede, men at det er vanskelig å sette fingeren på nøyaktig hvorfor, sier Erika Berle.

Hvordan blir samfunnet påvirket av flere kvinner i ledelsen?

Publisert 28.10.2024, kl. 12.21

Read Entire Article