Medisinmangel setter mange i en vanskelig situasjon

– Det var i januar eller februar. Og uansett hvilket apotek jeg gikk på, så sa de at den er utsolgt og den kommer ikke igjen. Kanskje ikke før i juni. Nå er den kommet igjen.

Det sier Charlotte Høy, en av mange som har oppleved legemiddelmangelen den siste tiden.

Hun utrykker spesielt bekymring for de som er helt avhengig av medisin de mangler, som for eksempel diabetikere.

– Man har jo forskjellige typer diabetesmedisiner. Kanskje tåler man ikke den ene, så skal man ha den andre. Hvis den da er ikke på markedet, så ville jo jeg fått litt panikk, jeg hadde reist til Sverige eller funnet på et eller annet.

Kim Andre Fladvad Karlsen, farmasøyt på Apotek 1 Hygiea Oslo, forteller til NRK at de hver dag opplever at de ikke kan skaffe varer hos grossisten.

– Det kommer neste uke, om tre uker, til og med på slutten av året, sier han.

En fersk rapport fra Apotekforeningen viser at 97 prosent av nordmenn får utlevert det de trenger på apoteket umiddelbart. Likevel blir tusenvis av nordmenn rammet av legemiddelmangel hver måned.

– Det er frustrerende for mange. Det setter dem i en vanskelig situasjon, sier farmasøyten.

Må forlate apoteket tomhendt

49 norske apotek deltok i kartleggingen, som baserer seg på fire uker i mars 2024. Den viste av 3 prosent av de som oppsøkte apotek med resept, ikke fikk legemiddelet legen hadde skrevet ut.

Disse måtte enten vente på at varen ble bestilt opp, få andre alternativer, dra til et annet apotek – eller gå hjem uten noen løsning. I 1,7 prosent av tilfellene fantes heller ikke varen på lager hos leverandøren.

– Oppsummert indikerer kartleggingen at i 350 000–550 000 tilfeller årlig må pasientene forlate apoteket tomhendt, sier fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen.

Andresen sier at pasientene ikke opplever legemiddelmangel mer nå enn for fem år siden. Likevel må ikke legemiddelmangel bagatelliseres, understreker fagdirektøren.

– Legemiddelmangel fører til utrygghet, frustrasjon og i en del tilfeller også til at helsetilstanden blir forverret.

Mangler forskjellige medisiner

Blant medisinene som manglet mest var annet sovemedisin, hormonpreparater, ADHD-medisin og slankemedisin. Det gjelder blant annet slankesprøyten Ozempic og hormonplaster som Estradot.

– Det har vært stor mangel på Ozempic i lang tid. Vi merker også stor mangel på hormonpreparater, ettersom vi har en gynekologklinikk i nærheten. Det er leveringsvansker på både plaster, gel og spray, sier Karlsen hos Apotek 1.

– De fleste kan vi sende til et annet apotek. Men det spørs om kunden vil dra til andre siden av byen for den ene varen, om de vil oppsøke legen for alternativer, eller bare vente til den kommer på lager.

Mangel på legemiddel er en utfordring både i Norge og resten av Europa. Problemene skyldes oftest utfordringer med produksjonen, råstoffmangel eller større forespørsel enn forventet, ifølge Direktoratet for medisinske produkter.

Skaper ekstraarbeid

Kriger og konflikter i verden er blant årsakene som gjør det vanskelig å produsere medisiner og frakte dem over landegrensene.

Mangelen skaper også ekstraarbeid for apotekene, som må lete andre løsninger for pasientene. I snitt bruker de tre minutter ekstra på hvert tilfelle, ifølge Apotekforeningens rapport.

Det tilsvarer økte personalkostnader på 60 millioner kroner i året.

Kim Andre Karlsen hos Apotek 1 savner mer spesifikke årsaker til mangelen på de enkelte legemidlene. Han etterspør bedre beredskapslager og bedre dialog med produsentene.

– Jeg håper det blir bedre beredskap og informasjon både til oss og kundene. For det er jo de som sitter igjen uten medisinen de trenger.

Prioriterer ikke Norge

Ingrid Aas, overlege i Direktoratet for medisinske produkter, sier at mange av mangelsituasjonene skyldes kommersielle prioriteringer fra legemiddelfirmaenes side.

Hun trekker blant annet frem allergimedisinen Avamys og hormonplaster.

– Der er det rett og slett sånn at leverandøren har sagt at de ikke prioriterer å levere varer til det norske markedet, som er relativt lite. Andre markeder er større og mer interessante, sannsynligvis, sier Aas.

Overlegen trekker også frem produksjons- og logistikkutfordringer som hyppige årsaker til at leverandørene melder om forsyningsproblemer.

– Produksjonen er jo både kompleks og global. Fra råstoff til ferdig produkt i Norge så er det jo mange ledd der det potensielt kan gå galt, sier hun.

– Kan man forvente at mangelen vil fortsette?

– Vi ser jo dette som en utfordring som har kommet for å bli, hvert fall på kort sikt. Hvis man ser lenger fremover, kan man håpe at alle de nye initiativene både på europeisk og nasjonalt nivå vil gjøre leveringssituasjonen bedre og mer stabil, sier Aas.