Medisin-krise: – Det plager meg

5 months ago 32

Kortversjonen

En rapport viser at norske pasienter må vente i snitt 494 dager på medisiner, mot 109 dager i Danmark.
Kreftsyke Sissel Hindenes venter på tilgang til en medisin som kan hjelpe henne. Hun har betalt 850.000 kroner av egen lomme for medisinen hun trenger.
Beslutningsforum lover å redusere saksbehandlingstiden.

12. juni kom det en rapport som viste at norske pasienter må vente vinter og vår før de kan få legemidler de trenger for å bli bedre – eller overleve.

I Norge tar det i snitt 494 dager fra EU har godkjent et legemiddel, til det statlige organet Beslutningsforum for nye metoder har godkjent det (snitt for perioden 2019 til 2022). I Danmark tar det 109 dager.

Vi har også møtt ett av ofrene, kreftsyke Sissel Hindenes, som har betalt 850.000 kroner av egen lomme, for å få tilgang til pillene hun trenger for å overleve – fordi Beslutningsforum foreløpig tre ganger har avslått å godkjenne pillene, slik at pasientene kan få dem gratis.

Hun har, i påvente av statlig godkjenning, kjøpt medisinene via et privat helseselskap, som hun har anledning til.

Leder Terje Rootwelt i Beslutningsforum sier de opplever at sammenligningen med Danmark blir feil, men at det ikke hjelper:

– Det jeg først vil si er at saksbehandlingstiden i Norge har vært altfor lang, og det plager meg betydelig at vi ikke har lykkes bedre å få den ned. Vi jobber intenst med å få ned behandlingstiden.

– Så vil jeg si at tallene som presenteres skaper et feil bilde, fordi landene har ulike måter å definere behandlingstiden på, og fordi hva som defineres som tilgang er ulikt.

– På vei ned

Han sier at i Norge legges det stor vekt på likeverdig tilgang.

– Når et legemiddel besluttes innført i Norge, så skal det da være tilgjengelig for alle aktuelle pasienter og ikke bare deler av befolkningen.

– De siste tilgjengelige tallene som denne rapporten leverer, viser at dere ikke har lykkes: 51 dager lengre tid er fasit, ikke en nedgang slik dere har jobbet for å få til?

– Den rapporten er avsluttet med tall frem til og med 2022. Tallene våre fra første halvår i år, viser at saksbehandlingstiden er på vei ned.

Frp-leder Sylvi Listhaug har pekt på at et flertall i helse- og omsorgskomité på Stortinget understreket dette de i 2019 la rammene for helseforetakenes prioriteringer:

– Gjelder ikke etter et nei

De «legger til grunn at overordnede beslutninger om metoder ikke skal påvirke retten til individuelle vurderinger og rettigheter til nødvendig og forsvarlig medisinsk behandling».

– Alle har rett til en individuell vurdering, men det betyr ikke at man har rett til enhver tilgjengelig behandling. Det er i dag en unntaksordning, hvor pasientene kan få unntak og få tilgang gjennom individuell vurdering mens legemiddelet er til vurdering i Nye Metoder. Slik reglene er nå, så gjelder ikke den unntaksordningen lenger hvis vi har sagt nei i Beslutningsforum, sier Rootwelt.

Han sier at dette er en ordning som et ekspertutvalg nå foreslår å endre, slik at man kan åpne for å vurdere individuelle unntak også etter en nei-beslutning.

Dette ligger til vurdering i Helse- og omsorgsdepartementet.

– I Danmark har de en slik unntaksordning som også gjelder etter at en behandling har fått avslag av det nasjonale beslutningsorganet, sier Rootwelt.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at den individuelle retten er der, men at den er begrenset.

Bekeng

– Pasientens rett til individuell vurdering gjelder i hele pasientforløpet, og retten til individuell vurdering opphører ikke hvis Beslutningsforum har sagt nei til et legemiddel.

Men: Bekeng sier at retten til individuell vurdering ikke automatisk vil gi dem rett til en bestemt medisin.

– Hverken retten til individuell vurdering eller retten til nødvendig helsehjelp gir et ubetinget krav på å få helsehjelp med en bestemt metode eller et bestemt legemiddel.

VG viste i 2021 at ikke en eneste pasient i Norge i perioden januar 2020 til sommeren 2021 fikk medisiner etter en individuell vurdering av sykehuset som behandler dem.

Noen svar på sentrale spørsmål kan du lese her

Hva er Beslutningsforum for nye metoder?

Beslutningsforum for nye metoder er et statlig organ i Norge som bestemmer om nye medisiner og behandlingsmetoder skal godkjennes og tilbys gjennom det offentlige helsevesenet. De vurderer om behandlingene er effektive og kostnadseffektive før de blir tilgjengelige for pasientene.

Hvorfor tar det så lang tid å godkjenne medisiner i Norge sammenlignet med andre land som Danmark?

I Norge tar det i gjennomsnitt 494 dager fra en medisin er godkjent i EU til den blir godkjent av Beslutningsforum. I Danmark tar denne prosessen bare 109 dager. Forskjellen skyldes ulike måter å definere og håndtere godkjenningsprosessen på. I Norge legges det stor vekt på at medisinen skal være tilgjengelig for alle aktuelle pasienter, ikke bare en del av befolkningen.

Hva er konsekvensene av de lange ventetidene for pasientene?

Lange ventetider kan føre til at pasienter som trenger livsviktige medisiner må vente lenge før de får tilgang til dem. Noen pasienter, som Sissel Hindenes, velger å betale store summer fra egen lomme for å få tilgang til medisiner som ennå ikke er godkjent av Beslutningsforum.

Hva gjør Beslutningsforum for å redusere ventetiden?

Beslutningsforum jobber med å forbedre prosessene sine for å redusere ventetiden. De ser på kapasitetsutfordringer og forsøker å effektivisere de forskjellige etappene i godkjenningsprosessen. De har også innført en forenklet godkjenning for visse legemiddelgrupper for å fremskynde prosessen.

Hva er individuell vurdering, og hvordan påvirker den pasientene?

Individuell vurdering betyr at selv om et legemiddel generelt ikke er godkjent, kan en pasient fortsatt få tilgang til det gjennom en spesiell vurdering av deres medisinske situasjon. Imidlertid, hvis Beslutningsforum har sagt nei til et legemiddel, gjelder ikke denne unntaksordningen lenger, noe som begrenser pasientens tilgang til medisinene de har søkt om unntak for.

Avviser

Vi konfronterer Rootwelt med kritikken om at det er de fire lederne i helseforetakene som sitter i Beslutningsforum.

– Det blir fremstilt som om dere er bukken som passer havresekken: Dere prioriterer pengene før pasientenes liv, slik Listhaug har uttrykt det?

– Det er ingen velegnet beskrivelse. Det er riktig at vi sitter med budsjettansvaret, men vi sitter også med ansvaret for å prioritere midlene slik at vi kan gi et forsvarlig og likeverdig tilbud til ulike pasientgrupper.

Rootwelt sier at fordelen med det norske systemet, er at når en medisin først er godkjent, så får alle pasientene tilgang.

– I mange andre land er det ikke gitt at alle får tilgang, selv om det foreligger en offentlig godkjenning.

Han sier en annen forbedring de jobber med er tettere nordiske samarbeid om metodevurderinger av legemidler.

– Slik at vi ikke trenger å gjøre den samme store jobben
parallelt i alle de nordiske landene, men kan bruke hverandres vurderinger.

Her peker Rootwelt på veien mot kortere behandlingstid

Vi går gjennom med Rootwelt hva som kan være proppene som gjør at behandlingstiden er så lang.

Han peker på flere etapper.

Prosessen når et selskap søker om godkjenning for et legemiddel, starter med en faglig metodevurdering i Direktoratet for medisinske produkter, som gjør en vurdering av om det er grunnlag for at statlige Sykehusinnkjøp skal starte forhandlinger med selskapet.

– Vi ser at det er en kapasitetsutfordring hos Direktoratet for medisinske produkter, som gjør disse vurderinger før Sykehusinnkjøp starter handlingene med legemiddelselskapene, sier han.

Neste etappe er forhandlingene mellom selskapet og Sykehusinnkjøp.

Han sier at halvparten av saksbehandlingstiden er knyttet til legemiddelfirmaenes tidsbruk på å sende inn dokumentasjonen som er nødvendig.

– Og rundt halvparten av tidsbruken er hos oss i Nye Metoder og
da i all hovedsak hos Direktoratet for medisinske produkter. Den skal vi ta ansvar for og skal få ytterligere ned.

Når Sykehusinnkjøp har forhandlet, blant annet pris, er det Beslutningsforum som tar den endelige avgjørelsen om legemiddelet skal godkjennes og pasientene kan slippe å ta regningen.

Han sier at behandlingene i selve Beslutningsforumet ikke er årsak til den lange saksbehandlingstiden.

– Det er liten ventetid i Beslutningsforum. Vi behandler de fleste sakene i neste møte når Sykehusinnkjøp har en innstilling.

Men noen ganger er ikke forumet fornøyd og avviser å innføre legemiddelet, slik de tre ganger har gjort med pillene som Sigrid Hindenes så sårt trenger.

Han sier de også tar andre grep.

– Vi jobber med å ha en mer fleksibel vurdering, slik at ikke alle sakene må metodevurderes like grundig, avhengig av hva saken gjelder og sakens kompleksitet.

– Så har vi innført en forenklet godkjenning av en stor legemiddelgruppe, noe som heter PD-L1-hemmerne. Det gjør at disse kreftlegemidlene nå kan godkjennes veldig raskt. I tillegg frigjøres det tid til behandling av legemidler som ikke kan tas i et slikt hurtigspor.

– Må prioritere

Rootwelt sier de må gjøre helhetsvurderinger.

– Alle pengene vi mottar brukes til helse, men vi må prioritere mellom alle mulige gode tiltak, og da må man si ja til noe og si nei til noe annet. Dette er vanskelige valg, men det er det som er prioritering, og det er vårt ansvar.

Rootwelt sier de må gjøre helhetsvurderinger.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)