Mark Rutte overtar roret i Nato – eksperter trekker fram to styrker

Det er duket for en seremoniell overgang i Nato-hovedkvarteret i Brussel når Jens Stoltenberg tirsdag gir stafettpinnen videre til sin arvtager.

Ved 9-tiden skal Stoltenberg og Rutte sammen komme med uttalelser, og ved 11.30-tiden skal Rutte holde sin første pressekonferanse som Nato-sjef.

Hvordan han vil fylle skoene til Stoltenberg, som med sine ti år i sjefsstolen er Natos nest lengstsittende generalsekretær, er blant tingene det knyttes spenning til.

Kritisk tid

Nederlands tidligere statsminister gjennom 14 år, med klengenavnet «Teflon-Mark» for sin evne til å skli unna skandaler, tar over styringen av Nato i en kritisk tid.

Ukraina-krigen, russisk aggresjon, USA-valget og en økende trussel fra Kina er bare noen av stikkordene.

Nato er i tillegg midt i en større omstilling. I fjor vedtok alliansen sine mest omfattende forsvarsplaner siden slutten av den kalde krigen, med sikte på å stoppe ethvert potensielt russisk angrep.

Med Rutte får Nato mye av det samme som med Stoltenberg, mener analytikere. Hans fremste oppgave blir å skape konsensus blant alliansens 32 medlemsland, både militært og politisk.

God lagspiller

Rutte er kjent som en av Ukrainas mest trofaste støttespillere og en av president Vladimir Putins argeste kritikere.

Han er også kjent som en god lagspiller, og for at han, i likhet med Stoltenberg, har en heldig hånd med Donald Trump, som kan bli USAs neste president. Evnen til å håndtere Trump har gitt Rutte tilnavnet «Trump-hviskeren».

Den evnen vil han få god bruk for om Trump vinner valget i november. Trump kan både kutte støtten til Ukraina og har samtidig vært åpent kritisk til Nato.

Rutte kan dermed komme til å trenge alt han har av diplomatiske ferdigheter for å hindre at USAs rolle i Nato svekkes.

Ukraina

Rutte får også en nøkkelrolle i å sikre at støtten til Ukraina ikke avtar. Krigen er nå inne i sitt tredje år. Samtidig øker nå kravene om fredsforhandlinger i styrke.

Ukraina presser samtidig på for medlemskap i Nato. USA og Tyskland har stanset enhver konkret fremgang på den fronten, men presset ser ut til å kunne øke i årene som kommer.

Å balansere forventningene fra Ukraina mot motviljen til ledende Nato-land vil bli en stor oppgave for Rutte, ifølge ekspertene.

Det blir også Ruttes jobb å få alle Nato-land til å bruke minst 2 prosent av landenes bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar.

Stoltenbergs råd

23 av 32 land har nå nådd toprosentmålet. Blant landene som så vidt greide å krype over terskelen i fjor, er Ruttes hjemland Nederland.

Mange, deriblant Stoltenberg, mener at Nato bør gå lenger og øke utgiftene betraktelig utover toprosentmålet.

I sin avskjedstale i midten av september understreket Stoltenberg at Nato-landene må være villige til å betale det det koster å sikre freden.

Hvordan den nøysomme Rutte vil fronte et slikt krav, gjenstår å se.