Mange eldre blant drukningsofre – Rolf (70) ble reddet opp fra sjøen

Redningsselskapet har gått gjennom alle drukningsulykker selskapet har registrert i perioden 2019–2023.

Den nye rapporten viser at i løpet av de fem årene var 163 personer av alle som omkom eldre over 60 år. De eldre utgjør en stadig større andel av drukningsstatistikken.

Frem mot 2040 vil denne aldersgruppen utgjøre en stadig større del av befolkningen i Norge. Så de høye drukningstallene blant nettopp eldre bekymrer Redningsselskapet.

Fra kos til livsfare

For fem år siden holdt det på å gå galt for Rolf Pettersen og to kamerater i Byfjorden nord for Stavanger. Den gangen var de alle tre 65 år.

Det var varsla dårlig vær. Men han tenkte at vi skal bare ut på en liten kosetur nå før det dårlige været kommer, siden den ene kameraten ikke hadde seilet før. De dro ut med en 60 år gammel seilbåt på 61 fot. De hadde ikke kommet lenger enn 2–300 meter fra land da alt endret seg. Det blåste kraftig opp.

– Vi hadde to sekundmeter idet vi går ut ifra moloen. Og når vi blir blåst flate, her hvor vi er nå, så var det 25 sekundmeter som er begynnelsen på full storm.

Til tross for hardt arbeid med å rette opp båten i det dårlige været, økte vinden bare på og de ble blåst flate i sjøen igjen. Båten tok inn vann og alle tre havna i sjøen.

En av dem kunne ikke å svømme. En ville prøve å svømme i land.

– Det sa jeg nei til. Fordi at jeg ville skape trygghet og ro iblant oss. At vi var sammen, og vi ville være mye lettere å redde samlet.

Stor redningsoperasjon

Ulykken ble observert fra land. Etter kort tid ble det slått på stortromma. Det ble sendt ut redningshelikopter og redningsskøyte i den sterke vinden for å redde dem.

– Vi klarte ikke å få med oss alt det som skjedde der. Men over oss var det to helikoptre. Det var redningstjenesten og legehelikopteret. Og når vi så inn på land, så vi politibiler og sykebiler. Det var tøft, forteller Rolf Pettersen.

Redningsvestene blåste seg opp da de havna i vannet. Og etter en liten halvtime fikk redningsmannskaper fra Redningsselskapet berget dem. Men det sto om livet for de tre i det dårlige været.

– Noe av det som jeg var redd for var at vi er midt i leia. Og at det kunne komme en større båt som ikke så oss. Og da kunne det vært veldig fatalt.

Eldre må bevisstgjøres faren

De voksne over 60 år utgjør kun 22 prosent av hele Norges befolkning. Men hele 39 prosent av alle drukningsulykkes i siste femårsperiode var blant de eldre.

Det er flest menn blant de eldre som drukner. 85 prosent er menn 15 prosent er damer i denne aldersgruppen. Årsaken til at mange eldre drukner er sammensatt, men noe peker seg ut forteller Grete Herlofson, generalsekretær i Redningsselskapet.

– Det er overvurdering av egne ferdigheter når du er i voksen alder. Balansen blir dårligere. Vi ser at nær 40 prosent av de som drukner, drukner ved å falle fra land. Og mange drukner når de skal prøve å gå over i båten.

Den siste måneden har Redningsselskapet til og med vært ute for to tilfeller av at det ligger menn i vannet og roper og holder på å drukne fordi man har falt mellom bryggekant og båt.

– Det fins en enkel måte å forhindre det på. Ta på deg vesten før du går på brygga, før du skal gå om bord i båten. Så er du mye sikrere hvis det skulle skje, sier Herlofson.

Eldre må følges opp

At det er så mange menn har også med å gjøre at det er flere menn enn kvinner som bruker båt og sjø, sånn at det er en større andel menn som faktisk bruker fritidsbåt ifølge Herlofson.

Hun mener det er tydelig at denne gruppa med eldre må følges opp.

– Får vi ikke has om drukningsstatistikken, så vil flere liv gå tapt i drukning.

For frem mot 2040 så vil aldersgruppa 64–79 år øke med 36 prosent. Det vil si at det er en mye større befolkningsandel i den aldersgruppa. Når man vet at risikoen for drukning er mye høyere, så er vi nødt å nå fram med forebyggende tiltak. Slik at vi ikke ser en statistikk som blir mer tragisk i fremtida fortsetter Herlofson.

Planen er å drive målretta kommunikasjon og påvirkningsarbeid.

Pluss at Redningsselskapet nå vil ha fokus på kunnskapen de nå har gjennom femårsrapporten om drukningsulykker. Den gir mer dybdekompetanse på hvordan drukning skjer og hvordan det kan forhindres.

– Det er kjempeviktig. Og det er så viktig at vi får den kunnskapen ut i befolkningen

Drukning fra fritidsbåt er den vanligste ulykkestypen. Ofte er det fall mellom båt og brygge. En overvekt av de omkomne er i 70- og 80 åra. De andre ulykkene er fordelt på fall over bord, kantring og noen få grunnstøtinger.

Bading kan også by på problemer. 10 prosent av drukningsulykkene skjer under bading blant de eldre. Kvinner drukner mest her. 44 prosent av de som omkom blant de eldre når de badet var kvinner. I de andre ulykkeskategoriene er det 85 prosent menn som omkommer i drukning.

Gjøres for lite for å unngå drukning

Redningsselskapet mener det gjøres for lite for å unngå drukning i Norge. 416 omkom siste fem årene. Det er nesten like mange som i trafikken.

– Vi var så glad under Arendalsuka i fjor. Da kom regjeringen med nullvisjon mot drukning. Og de sa at det raskt skulle komme på plass en handlingsplan for å nå den nullvisjonen. Nå er det snart gått et år. Det har drukna like mange fra august i fjor til nå i juni i år som det pleier. Vi har mista mange liv, sier Herlofson.

Og fortsatt er ikke handlingsplanen på plass. Det bør prioriteres av fiskeriministeren mener hun. For det vil redde liv ifølge Herlofson.

Statssekretær for fiskeri- og havministeren Even Trondstad Sagebakken er enig i at det hvert år omkommer altfor mange som følge av drukning, og dette er noe regjeringen ser alvorlig på.

Nullvisjonen om ingen omkomne som følge av drukningsulykker på fritidsområdet skal følges opp med en handlingsplan.

– I planen vil vi omtale områder som sorterer under flere departementer. Nærings- og fiskeridepartementet koordinerer dette arbeidet. Rapporten fra Redningsselskapet er et svært nyttig innspill i det videre arbeidet med handlingsplanen, skriver Sagebakken til NRK.

Han forteller at det har vært snakket om aktuelle datoer for når regjeringen tar sikte på å lansere handlingsplanen.

– Jeg vet det er mange som er utålmodige. Vi jobber godt sammen med flere departementer om dette, og ønsket er å få den klar så tidlig som mulig, avrunder han.

Redningsvest redda dem

Rolf Pettersen brukte aldri redningsvest før en ulykke i 2011 som endte fatalt. En omkom. Etter det ble han svært påpasselig.

Alle om bord hadde redningsvest da seilbåten hans gikk ned i 2019. Han er sjeleglad for det. Så nå slår han et slag for livvest.

Han oppfordrer alle, særlig godt voksne, å bruke redningsvest. Helst med skrittstropp for å være sikrest mulig.

– Det kan redde livet ditt om uhellet er ute. Ikke bruk dumme unnskyldninger som at det ikke er langt fra land, og at du kan å svømme.

– Hvorfor tror du folk velger å ikke ta på redningsvesten?

– Nei, det er litt som i fjellvettreglene, Severin Suveren. Det skjer ikke meg. Dette fikser jeg, det går alltid bra. Og jeg er jo så kort ifra land, og jeg kan svømme, og ... Det er alle de dumme utsagnene som kommer, sier Pettersen.

Han er tydelig på at alle bør tenke på at ting kan skje. Været kan endre seg. Noe uventa kan oppstå. Det kan stå om livet. Og vesten kan redde deg.