Malene (20) kom ikke inn på studiene hun søkte på: – Føler seg dritt

Malene Harveg (20) fra Larvik søkte på seks studier på Samordna opptakSamordna opptak er en tjeneste som koordinerer og administrerer opptak av nye studenter til norske universiteter, høgskoler og fagskoler. i år, men kom på venteliste på alle.

– Det er nesten over 5 i snitt på alt, så det er høye krav. Jeg ser at jeg er langt unna å komme inn på noe, sier Harveg til VG.

Hun har 33,6 karakterpoeng og ønsker å normalisere det å ikke komme inn på drømmestudiet på første forsøk, noe hun også har publisert en TikTok-video om – for å nå ut til flere i samme situasjon.

– Det er nok en del som ikke har kommet inn på studiet de ønsker, som føler seg dritt, men det er helt greit at man ikke kommer inn.

20-åringens store ønske er å bli politi.

– Jeg har bestått alle de fysiske testene, men må ta opp syv fag. Det er en del, så det vil ta flere år, hvis jeg greier det. Men jeg er villig til å gjøre det som må til.

Harveg etterlyser at for eksempel motivasjonsbrev, personlige egenskaper og praktiske øvelser skal være en del av kravene til å komme inn på et studie. Hun mener det er synd at det stort sett kun er karakterer som skal avgjøre om du kommer inn på et studie eller ikke.

– Jeg er redd for at snittet vil øke de neste årene. Jeg håper det har skjedd en forandring før den tid kommer.

Foto: Privat

Å forvente toppkarakter i alle fag er ikke realistisk, mener hun. Av personer som søkte seg til høyere utdanning i skoleårene 2018/2019 til 2020/2021 var det nesten 3000 som hadde forsøkt å forbedre karakterer fra videregående over flere år, ifølge SSB.

– Man kan gjøre en god jobb selv om man ikke har sekser i absolutt alle fag. Praktiske egenskaper er også viktig.

Mange muligheter

Karriereveileder i Karriereveiledning.noKarriereveiledning.no tilbyr gratis karriereveiledning på chat, telefon og gjennom verktøy på nettsiden. , Marit Overrein, forteller at en del av dem som ikke kom inn på førstevalget vil kjenne seg igjen i Malene sin opplevelse.

– Det er naturlig å føle på skuffelse. Det er lett å si det, men man er ikke alene om å ikke komme inn på drømmestudiet.

<-Marit Overrein

Karriereveileder

Rundt halvparten av dem som kommer inn på et studie får plass på noe som ikke var øverst på listen.

– Det er fint å normalisere det å ikke komme inn på førstevalget, men det er også viktig å få frem at det finnes mange veier til en meningsfylt studie- og arbeidshverdag. Det finnes mange muligheter, sier karriereveilederen.

Dessverre er det likevel en del søkere som opplever press om å komme inn på et bestemt studie, forteller Overrein.

– Mange unge sier at de føler at de skuffer alle rundt seg fordi de ikke kom inn på drømmestudiet. Men det er ikke gode eller dårlige studier. Det må vi slutte å snakke om. Vi trenger alle yrker i samfunnet.

Her er hennes tips:

Med en gang:

• Du kan undersøke om det er andre studier eller enkeltemner som har ledige plasser nå. Det finnes fortsatt studier med enkelte ledige plasser, så sjekk Samordna opptak eller nettsiden til studiestedene. Tar du minst 30 studiepoengEt halvt år med høyere utdanning, kan du få tilleggspoeng som teller med i poengsummen neste år.
• Hvis du tar opp fag, se på hvilke fag du mest sannsynlig kommer til å få høyere karakter i, og hva som gir mest uttelling for karakterpoengene dine etterpå.

På litt lengre sikt:

• Du kan sjekke poenggrenser for tidligere år på Utdanning.no, og se hvilke studier eller studiesteder som ofte har hatt lavere snitt. Snittet forandrer seg fra år til år, så det kan være lurt å søke på drømmestudiet uansett. Men kanskje kan du også legge inn noen studier som du mer sikkert vil komme inn på.
• Du kan sørge for å søke på alle ti studiene du kan legge inn i søknaden hos Samordna opptak når den tid kommer, så du har så gode odds som mulig for å komme inn på noe.
• Snakk med en noen om situasjonen, og få hjelp til å finne en plan b, eller kanskje en annen måte for å komme til plan a.

I tillegg til å ta opp fag skal Malene Harveg gå et toårig studium i digital markedsføring på en privatskole i Sandefjord. Der var det ikke krav om karakterer for å komme inn, forteller hun.

– Det er innenfor noe jeg interesserer meg for, men det var plan b for å ha noe å gå til.

– Føler du at du kunne jobbet mer med skole på videregående for å få et bedre karaktersnitt?

– Jeg gjorde det beste jeg kunne, og tror ikke jeg kunne gjort det bedre. Alle får lik opplæring, men folk er forskjellige og unike på sin måte. Det er ikke alle som klarer å lære på den tradisjonelle måten, alle passer ikke inn i den malen, sier 20-åringen.

Foto: Privat

Harveg har dysleksi, som gjør lesing og skriving vanskelig, men hun kommer ikke til å gi opp drømmen.

– Det er en kamp, men man må fortsette å prøve, kanskje tar det noen år, men til slutt får man det til. Det går for oss også.

– Mest rettferdige og effektive

Statssekretær for forskning og høyere utdanning, Ivar B. Prestbakmo (Sp), forteller at det nylig har blitt vedtatt et nytt opptakssystem.

– Selv om karakterer langt fra sier alt om hva du kan, landet vi på at det er den mest rettferdige og effektive måten å rangere søkere til et studieprogram når det er konkurranse om plassene.

Han opplyser at det har aldri vært flere studieplasser tilgjengelig enn i år. På mange studier kommer alle som har søkt inn, forteller Prestbakmo.

– Så er det slik, at ikke alle kan ikke komme inn på førstevalget, men alle som er kvalifisert kan finne et tilbud i høyere utdanning.

<-Ivar B. Prestbakmo

Statssekretær

Prestbakmo sier at det er ingenting som tyder på at motivasjonsbrev eller liknende vil være mer rettferdig enn karakterer.

– Men vi er positive til at det lokalt kan prøves ut å supplere karakterer med andre virkemidler, for eksempel opptaksprøver på studier med stor konkurranse.

– På en del studier er det andre faktorer som også vurderes, i tillegg til karakterer. Politiutdanningen er et godt eksempel på dette.