Magien i å gjøre ingenting

«Det er sunt å kjede seg!» Det er det vi sier til barna våre når vi ikke orker å finne på noe med dem.

I tillegg har vi lest at det bra for barns utvikling å kjede seg. Så vi serverer dem idylliske historier fra egen barndom – da vi ikke hadde internett, fant på leker selv og kun så barne-TV klokken 18.00.

Dessverre er sannheten at vi voksne har mistet kjedsomheten vi en gang eide. Men vi trenger den – mer enn noen gang.

Sommerferien er ironisk nok et av de store stressmomentene i våre liv. Det skal planlegges, pakkes, finansieres – og når du endelig skal reise, så starter jobben med å «få mest mulig ut av turen».

Det gjør at vi fjerner enhver mulighet til å kjede oss.

Grunnen til at vi trenger kjedsomheten, er at den er kilden til noe helt fantastisk: vår kreativitet. Det er evnen vi mennesker har til å tenke tanker som enda ikke har blitt tenkt før. Og gjennom handlinger og samarbeid med andre kan vi frembringe helt nye ting.

Dette skjer når vi kjeder oss og tenker på «ingenting». Kreativiteten blomstrer når tankene får lov å vandre uten mål og mening. I kjedsomheten kan vi få de beste ideene og finne løsninger på de problemer vi går og funderer på.

Søtheten ved å gjøre ingenting

I Italia finner vi begrepet «dolce far niente», som feirer gleden ved å gjøre ingenting. Denne kulturelle aksepten for «ingenting» er noe vi har mistet. Hver feriedag skal helst legges inn i kalenderen på telefonen med agenda og innkalling til de som skal delta.

Og jeg mistenker at dette ikke handler om barna og deres behov for underholdning, men om oss voksne og vårt behov for kontroll.

Planlegg heller sommerdager uten noen planer. Hvis det er skremmende å ha en tom kalender, kan du forsøke å legge inn aktiviteter som krever minimal bevisst tankeprosess og tillater hjernen å vandre fritt. Da aktiveres nemlig en herlig del av hjernen som bearbeider tanker og inntrykk uten at du merker det.

Dette er den delen av hjernen som gir oss aha-øyeblikk, når nye ideer plutselig slår ned som lyn fra klar himmel.

Så klipp plenen, kjør en biltur uten podkast eller musikk, tving deg til å se på havet eller drikk en kopp kaffe uten mobilen fremme. Disse aktivitetene er karakterisert ved at de er enkle, repeterende og ikke krever mye mental innsats.

Da setter du hjernen fri til å koble sammen ideer på nye måter og frembringe kreative tanker. Fyll sommeren med slike muligheter.

Jobbing som kilde til energi

En vanlig oppfatning er at ferien er til for å «lade batteriene». Bak et slikt begrep ligger tanken om at vi «bruker opp» energien ved å jobbe, og deretter må lade oss opp – for å igjen kunne gå på jobb. Dette kan nok stemme for en del arbeidstagere med svært fysisk krevende jobber, men for de fleste av oss er det mindre viktig.

Vi trenger primært ikke fysisk hvile. Men vi trenger mental hvile. Det som gjør oss utslitte er ikke det vi gjør, men det vi ikke får gjort.

Så legg gjerne inn «jobbing» i ferien. Men legg inn jobber som det ikke er så farlig om du fullfører eller ikke:

Skriv et dikt – kanskje for første gang.

Luk et blomsterbed eller hugg ved.

Brett alle klærne i klesskapet ditt. Eller bare en av skuffene.

Lytt gjennom et album av for eksempel Miles Davis eller Beethoven, og reflekter over hvorfor du liker det – eller eventuelt ikke liker det.

Poenget er å gjøre noe som får tankene dine til å fly. Langsomt.

Friheten i det kjedelige

«Menneskers ulykke stammer fra at de ikke er i stand til å sitte alene i et stille rom», sa den franske filosofen Pascal på 1600-tallet. Øv deg på å sitte alene i et stille rom.

Eller på en benk i parken.

Begynn med ti minutter og se hva som skjer. Uten at du gjør noe som helst, får du sortert tankene dine og plutselig kan det dukke opp noen nye ideer eller fantastiske tanker. Bare ved at du gjør ingenting. Ingenting kan faktisk bli til noe.

I august skal du tilbake på jobb og alle vil spørre hva du har gjort i ferien. Tenk om flere nordmenn da svarer med stolthet: «Jeg har kjedet meg en del. Og tenkt masse nye tanker!»

Kanskje er det nettopp kjedsomhet vi skal leve av når oljen tar slutt?