Mads Gilbert i Sør-Libanon: – Angrepene på helsearbeidere er ekstremt systematiske

Slik oppsummerer Mads Gilbert hva som er endret i Libanon siden 1982. Den gang rykket han med et medisinsk kriseteam etter den israelske invasjonen av Beirut. Nå er han tilbake i landet.

På Najdah-hospitalet i byen Nabatiyeh, det første fungerende sykehuset nord for grensen til Israel, står overlegen fra Tromsø for å gjøre en solidaritetsinnsats for krigsskadde.

– Om det er noe jeg sitter igjen med, er det at de israelske angrepene på helsearbeidere er ekstremt systematiske og ekstremt ødeleggende, sier Mads Gilbert til VG.

Mads Gilbert (t.h.) sammen med en libanesk kollega. Foto: Mads Gilbert / Privat

Han viser til Verdens Helseorganisasjons opplysninger om at over tusen helsearbeidere det siste året er drept i Gaza og minst 65 i Libanon bare de siste fire ukene.

– Over ti ambulansearbeidere ble drept av israelske droner eller raketter i vårt område i løpet av de ti første dagene jeg var her, sier solidaritetslegen.

VG har søndag ettermiddag forelagt Gilberts påstander for IDF, foreløpig uten å få svar.

Torget i Nabatiyeh – byen der Gilbert arbeider - ble lørdag kveld bombet av israelske krigsfly. Søndag leter redningsmannskaper i ruinene.

– De leter etter åtte som er savnet, trolig drept, opplyser Gilbert.

Najdah-hospitalet fikk inn syv skadede etter angrepet. Flere ble bragt til de to andre sykehusene i byen.

– Fire av våre ambulansearbeidere kom til skade mens de jobbet i ruinene.

Søndag var flyene tilbake og la moskeen i nabolandsbyen Kfar Tibnit i grus.

– Høyeste beredskap

– Dronene surrer intenst over oss. Vi er i høyeste beredskap, men vi holder fortet, sier Mads Gilbert søndag morgen.

Et israelsk angrep rett utenfor sykehusportene i Marjayoun forrige fredag tok livet av syv ambulansearbeidere. Fire av dem kom til likhuset på sykehuset der Gilbert arbeider.

Bare timer tidligere hadde den israelske hæren IDFs talsmann anklaget Hizbollah-militsen for å bruke ambulanser til å transportere krigere og våpen.

En lastebil og ambulanse i brann etter at et israelsk luftangrep traff en gruppe ambulansearbeidere utenfor et sykehus i Marjayoun fredag ​​4. oktober. Foto: AP / NTB

– Det er en gammel påstand som også ble brukt under intifadaen i Palestina, i Beirut i 1982 og i Gaza nå. Problemet for israelerne er at de aldri har lagt frem bevis, sier Gilbert.

Han viser også til prinsippet om forbehold i Geneve-konvensjonen: Stilt overfor et blandet sivilt og militært mål, skal hensynet til sivile alltid veie tyngst.

– Israelerne gir blaffen i immuniteten som helsearbeidere har, og blir heller ikke holdt ansvarlig for flagrante brudd på krigens regler. Enhver annen stat ville blitt fordømt i klare ordelag.

Gilbert forteller at sykehuset forleden fikk inn en sivil politimann og kvinnelig lærer fra Marjayoun, som løp til for å hjelpe, etter at en israelsk drone skjøt en motorsyklist.

– Dronen kom tilbake og skjøt dem begge. Til oss kom de to timer forsinket, fordi israelske bakkestyrker ikke ville slippe ambulansen forbi. Begge døde.

– Svekke sivilsamfunnet

– Hva tror du er hensikten med angrep mot helsearbeidere og sykehus?

– Israelerne vil svekke sivilsamfunnet. Hvis noen i familien blir syke eller skadet, er vissheten om at noen kommer til unnsetning, veldig viktig for livsvilje og motstandskraft.

Torsdag ble over 20 drept og mer enn 100 såret, da israelerne bombet tettbygd strøk i Beirut i et mislykket forsøk på å likvidere en Hizbollah-leder:

Gilbert anklager Israel for systematisk å angripe beskyttede funksjoner som helsetjeneste og skoler og ødelegge infrastruktur som veier, vann og kloakkanlegg.

– Siden jeg var her i 1982, er brutaliteten i de israelske angrepene og terrorbombingen av Beirut og Sør-Libanon om mulig blitt enda verre.

– Sterkere motstand

Han mener også at den organiserte motstanden er blitt betydelig sterkere, også militært.

– Men ingenting har endret seg på disse 42 årene, i forhold til israelsk straffrihet for brudd på internasjonal lov og reglene for væpnede konflikter.

Mads Gilbert har hjulpet krigsskadde verden over. Foto: Mads Gilbert / Privat

Lokalsykehuset der Gilbert arbeider, har tatt imot 320 krigsskadde siden 17. september.

– De fleste skadene er avrivninger - altså amputasjoner - som følge av dype, store splinter, brannskader, store trykkskader og multitraumer etter bombeeksplosjonene, sier Gilbert.

Skadene er kompliserte og dødeligheten høy: 61 av pasientene er døde.

Gilbert opplyser at det overveldende flertall er sivile. Mange er eldre som har flyktet nordover fra den israelske bakkeinvasjonen i Sør-Libanon.

Leger og helsepersonell har nå flyttet inn på sykehuset og arbeider døgnet rundt på katastrofemottaket og de tre operasjonsstuene.

– Det mot, samhold og den medisinske kløkt som mine kolleger viser, gjør dypt inntrykk. De får inn sine egne, står i det dag og natt og risikerer å bli drept. Det er heltene.

– Moralsk kompass

Gilbert kaller ambulansearbeiderne de modigste av de modige.

– Veldig mange er unge frivillige som risikerer livet ved å rykke ut for å hjelpe sitt eget folk. De holder jordens moralske kompass i sine hender og viser hva det vil si å være menneske.

Mads Gilbert understreker at det viktigste medisinske tiltaket nå er umiddelbar, varig våpenhvile både i Libanon og i Gaza.

– Krigsforbrytelse

En FN-rapport konkluderer fredag med at Israels «nådeløse og overlagte angrep» mot medisinsk personell, helsesentre og sykehus i Gaza er en krigsforbrytelse.

– Vår krig er ikke mot folket i Libanon, det er mot Hizbollah, sier den israelske hæren IDFs talsmann, kontreadmiral Daniel Hagari, i en pressebriefing 1. oktober.

IDF fastholder at Israel bare angriper militære mål som Hizbollah-ledere, våpenlagre, rakettramper og tunneler, men at disse ofte er skjult blant sivile og i landsbyer.

At israelsk vold rammer sivile i Libanon som i Gaza, blir kritisert av FN-eksperter:

– Vi fordømmer at Israel (...) påstår at angrep mot sivile kan rettferdiggjøres fordi Hizbollah-medlemmer angivelig skjuler seg blant dem og bruker sivile sojm menneskelige skjold.

Israel og Hizbollah

• Konflikten mellom Israel og Hizbollah – den sjiamuslimske militsen i Libanon – er kraftig trappet opp de siste ukene.
• Hizbollah har det siste året angrepet Nord-Israel med raketter, i solidaritet med Hamas og palestinerne som lider i Gaza.
• Israel har svart med å sende bakkestyrker inn i Sør-Libanon for første gang siden 2006 og beordret befolkningen til å trekke nordover.
• Israel har siden 23. september bombet sjiamuslimske områder i Libanon fra luften. Bombetoktene blir ofte varslet på forhånd og israelerne hevder de går etter militære mål.
• Israel antas å ha utløst eksplosjonene i Hizbollahs personsøkere og walkietalkier 17. og 18. september. Minst 32 ble drept og flere tusen skadet.
• Israel likviderte Hizbollahs leder Hassan Nasrallah i et massivt israelsk bombeangrep mot Sør-Beirut 27. september.
• Hans sannsynlige etterfølger Hashem Safieddine er savnet etter et israelsk angrep mot Sør-Beirut 3. oktober.
• Hizbollah ble opprettet som en motstandsbevegelse etter at Israel invaderte Libanon i 1982. Bak Hizbollah står Iran, som er Israels hovedfiende i Midtøsten.
• Konflikten mellom Israel og Hizbollah har drevet 1,2 millioner mennesker på flukt i Libanon.
• Over 2100 er drept og 10.000 skadet det siste året, de aller fleste de siste ukene, ifølge libanesiske helsemyndigheter.