Macrons høye spill: Politisk poker eller belgisk rulett?

For den som liker drama, er det egentlig bare å komme seg ut av TV-appene og skru på den franske valgkampen som er i full gang. Det er nesten så man ikke savner drager.

For hva skal man med fiksjon når partilederen i det en gang dominerende høyrepartiet låser døra til partikontoret og stenger seg inne, mens resten av ledelsen møtes i nærheten for å ekskludere ham? Eller når en tidligere president (Hollande) og tidligere sjef til den nåværende presidenten (Macron) kaster seg inn i valgkampen, som motstandere?

Hevnen nytes kanskje best kald.

Ytre høyre kan for første gang vinne

Men viktigere enn personkonflikter og konspirasjoner: Det utspiller seg i disse dager et grunnleggende drama som kan endre Frankrike og Europa. Ytre høyre, dominert av Le Pen-familien, står ved maktens porter.

Det har skjedd i mange andre europeiske land allerede. I Italia har post-fascistene makten mens regjeringer helt i nord er har sine flertall med støtte av både Sannfinner og Sverigedemokrater. Frankrike er likevel annerledes. Det er en europeisk stormakt med sete i FNs sikkerhetsråd, og har sin egen helt egne historie.

Det moderne Frankrikes to store traumer er nederlaget i Den andre verdenskrig og deretter den brutale Algerie-krigen. Ytre høyre stod på tapende side begge ganger.

De samarbeidet aktivt med Vichy-regimet, Frankrikes variant av Quisling-regjeringen, som falt da Frankrike ble frigjort for 80 år siden.

De kjempet også aktivt mot general Charles de Gaulle, som bestemte at Frankrike skulle trekke seg ut fra Algerie og gi det nordafrikanske landet selvstendighet.

Men dette begynner å bli lenge siden. I dag ledes ytre høyre-partiet Rassemblement National (RN) – Nasjonal Samling på norsk – av duoen Marine Le Pen og Jordan Bardella.

Det er Marine Le Pen som er sjefen og som har gjort det tyngste arbeidet med å fjerne seg fra partigrunnlegger og sin egen far, Jean-Marie Le Pen. Bardella tatt partiet videre inn i en ny medieverden med raske budskap og en vinnende personlighet, som taler til nye og gamle velgergrupper. Nå får de det nasjonale valget de har drømt om.

Utfallet er helt uvisst

Emmanuel Macron påførte den franske politiske kroppen et elektrosjokk med sin beslutning om å utlyse nyvalg. På noen raske dager har den splittet seg i tre deler:

Venstresiden har lagt mange (men ikke alle) interne stridigheter til side og samlet seg under banneret Nouveau Front Populaire. De spiller her på venstresidens vellykkede samling på 1930-tallet. Sentrum og moderate høyrekrefter ledet av politikere og partier som støtter Macron, utgjør en annen del. Og så har vi altså ytre høyre med Bardella i spissen.

Det er RN og Bardella som har vinden i seilene. De tok en nesten uhørt stor valgseier i Europa-valget tidligere i juni. Innvandring og kriminalitet ble viktige temaer i valgkampen, temaer de har terpet på lenge.

I tillegg var motstand mot det grønne skiftet en viktig del, presentert som noe EU og Brussel bestemte og som franskmenn på lave lønninger betaler prisen for, blant annet med elektriske biler. «Gamle bestemødre må da kunne få kjørte sin gamle Peugeot til bakeriet», som en av deres folkevalgte har uttrykt det.

Svekket kjøpekraft og dårlig økonomi er òg viktige drivere. Sammen med motstand mot, og til dels avsmak for de som styrer landet, med president Macron i spissen, blir dette en kraftig politisk mikstur.

Politisk selvmord eller genistrek?

Det er nesten så man får inntrykk av at Frankrike er i ferd med å oppleve en saktegående variant av det som hendte da USA valgte Donald Trump i 2016. Systemkritikken var blitt så sterk at mange velgere ønsker å velte spillebrettet og begynne på nytt, uansett kostnad.

På den andre siden: Dette er et nasjonalt valg, ikke et EU-valg. Tradisjonelt har franske velgere trukket et skille mellom disse valgene og nå står det virkelig ting på spill. Venstresidens samling gjør også veien til statsministerkontorene vanskeligere for RN og Bardella. Landet kan fort ende med en nasjonalforsamling der ingen har flertall.

Velgerne får uansett ikke begynt helt på nytt. Det er nå ny nasjonalforsamling som skal velges, ikke president. Macron blir uansett sittende i tre år til med mindre han trekker seg frivillig, og vil styre utenrikspolitikken uavhengig av hvem som vinner sommerens valg.

Presidenten har med sin beslutning kastet Frankrike ut i et eksistensielt drama på et kritisk tidspunkt. Gamle læresetninger holder ikke lenger og ingen tør spå hvordan dette ender. Det eneste kommentatorer og eksperter er enige om, er at Macron har tatt en stor risiko og sammenligner det både med poker og rulett.

De med mest galgenhumor, kaller det belgisk rulett. Frankrike har vitser om Belgia som vi har om svenskene, og omvendt. I belgisk rulett legges ikke én, men seks kuler i kammeret. Den sikre død venter for spilleren.