– Jeg har søkt én gang og kommer aldri til å gjøre det mer. Jeg har søkt for siste gang!
Kornbonde Hans Erik Fuglerud står ved elvebredden, og han er sint.
Den over to mil lange Lierelva slynger seg nedover frodige jordbruksområder. Her ligger kornåkrene i kant med elvebredden.
Flere steder kan man se at elva graver seg innover, mens matjorda raser ut i elva og enten tetter igjen, eller seiler videre langs elveløpet og ut i fjorden.
– Det er en jævlig prosess, det tar to år og koster hundretusener av kroner for å få gjøre miljøtiltak. Det har blitt så galt som det overhodet går an.
Han får ikke lov til å gjøre noen inngrep på egen grunn i tilknytning elva, uten å søke om tillatelse.
Bønder vil forebygge
Bønder langs norske vassdrag mener forvaltninga har blitt strengere. Enkle tiltak som var tillatt tidligere, er ikke lenger er mulig å gjennomføre. Oftest må en søknad konsekvensutredes, konsulenter må kobles inn, og det må gjerne grunnbores.
Andre nestleder i Norges Bondelag, Egil Christopher Hoen, rister på hodet over hva han ser langs elva.
En skråning er på vei til å gi etter, og flere tusen kubikkmeter med matjord og leire er på vei ut i elva. Med den føres fosfor ut i Oslofjorden.
Bondelaget mener at et stivbeint regelverk og en jungel av ulike regler, setter en stopper for å gjøre enkle tiltak. Slik som å sette noen steiner og bygge enkle flomvoller for å forebygge, i stedet for å måtte reparere etterpå.
Han etterlyser et mer smidig regelverk innenfor rimelighetens grenser. Det vil bare bli mer vann i framtida.
– Her kunne det vært steinsatt for noen år siden. Jeg begriper ikke hvorfor det ikke er lov å gjøre det. Alle hadde tjent på det. Det er helt sjokkerende å se på.
Hoen mener det er en åpenbar fare for at det kan bli flere utrasinger over tid.
Siden det ikke er tillatt å gjøre tiltak vil matjorda forsvinne, forurensningen vil øke, elva vil finne nye veier og fjorden får tilført mere masser.
Varmare, våtare og villare
Klimaendringane har allereie endra kor, kor ofte og kor kraftig verda opplever flaum, og kan føre til fleire og meir alvorlege skred, ifølge FNs klimapanel.
Det er blant anna fordi Europa og andre delar av verda har opplevd mykje ekstremnedbør dei siste åra. Menneskeskapte klimaendringar aukar allereie sjansen for at regnet blir så ekstremt.
Lars Tore Endresen / NRK
Kva har skjedd så langt?
Når temperaturen aukar, fordampar det meir vatn, og atmosfæren kan halde på meir vatn. Det gjer at nedbøren blir meir konsentrert og intens, ifølge klimapanelet.
Dei seier at vårflaumane kjem tidlegare enn før, og at flaumar kjem oftare og kraftigare enn tidlegare mange stader i verda.
Statens Vegvesen
Kva veit vi om jordskred?
Auka nedbør og smelting av snø og isbrear kan også auke faren for jordskred, særleg i bratte fjellområde.
I tillegg til at klimaet endrar seg, er befolkningsvekst og turisme også noko som gjer jordskred meir sannsynleg i framtida, fordi det blir meir press på naturen.
Kan vi gjere noko med det?
Jo mindre klimagassar verda slepp ut dei neste åra, jo mindre oppvarming får vi. Då vil også faren for ekstremvêr knytt til vatn auke mindre.
I tillegg finst det tiltak som varslingssystem og betre planlegging av infrastruktur, som kan avgrense dei verste skadane.
Landa i verda har lova å prøve å avgrense oppvarminga til 1,5 grader. Med dagens politikk ligg vi an til 2,8 graders oppvarming, ifølge UNEP.
Inngrep kan få store konsekvenser
Ofte må flere ulike myndigheter inn for å forvalte regelverk knytta til tiltak langs vassdrag. Kommunen, fylkeskommunen, NVE og Statsforvalteren.
Hos myndighetene er de redde for konsekvensene hvis bønder gjør egne utbedringer. Også de små.
– Før bonden kan gjøre tiltak, må man være sikker på at de ikke fører til negative konsekvenser, sier Håvard Hornæs, seniorrådgiver ved klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus,
Han er tydelig på at regelverket må følges.
Hornæs mener det er viktig å se helheten i tiltakene som gjøres. Et tiltak som gjennomføres ett sted, kan føre til uheldige konsekvenser et annet sted i samme vassdrag.
– Vi har hatt eksempler på at det som oppfattes som små tiltak, har fått veldig store negative konsekvenser, sier Hornæs.
Han mener at det verste som kan skje, er hvis man gjør noe som fører til at det kan gå ras eller skred.
Paradoksalt nok er det dette bonden også forsøker å unngå.
Tok skjeen i egen hånd
Bonden med den blå capsen har drevet gården ved Lierelva i flere tiår. Han viser fram noen store kampesteiner han har anlagt langs elvebredden.
– Store steiner er viktig. De er erosjonsdempende, her graves det ikke mer. Stein er det som skal til.
– Søkte du?
– Nei! Det er et lite tiltak, som vi må få gjøre uten at det skal søkes. Vi kan melde fra, men ikke søke. Jeg kan ikke vente i to år, da hadde det vært et høl langt inn.
– Men, du gjorde noe ulovlig?
– Ja, jeg gjorde det, svarer han uten blygsel.
Hans Erik Fuglerud, snakker høyt og tydelig. Han mener det han har gjort er miljøtiltak.
– Vi har tatt ansvar for elva vår i flere generasjoner. Det har gått veldig bra.
Bonden får støtte av Egil Hoen fra Norges Bondelag.
– Hvis ikke Hans-Erik hadde gjort dette tiltaket her, ville området som har begynt å rase ut vært mye større i dag. Da hadde det ligget femti kubikkmeter matjord ut i bekken.
Et mål med matjord i dette området kan ha en verdi på 30 000 kroner.
Forebygging koster lite
Bondelaget mener NVE må få en øremerka pott til flomsikring av landbruksarealer.
Andre nestleder Egil Christopher Hoen mener de også må ha regler som gjør at de faktisk får lov å gjennomføre dem, uten at det tar flere år med søknader.
I midten av november skal en ny stortingsmelding om flom og skred behandles. Bondelaget frykter at det ikke blir enklere.
– Internasjonale og norske rapporter peker på at det er ti ganger mer kostnadseffektivt å forebygge enn å reparere, presiserer Hoen.
Hei!
Fikk du noen tanker da du leste dette? Er det andre ting i landbruket du mener jeg bør skrive om? Kanskje vet du om noe som går ordentlig bra? Da kan du skrive til meg her:
Publisert 18.11.2024, kl. 20.59