Under her hører du lyden av en kauaihonningeter, en fugl som før var vanlig på øya Kauai i Hawaii.
Trykk på videoen under for å lytte mens du leser.
Dette er et av de siste opptakene av kauaihonningeter. Opptaket ble gjort av Jim Jacobi i 1986.
Han sitter og synger, i håp om å lokke til seg en kjæreste.
Men han får aldri noe svar.
Vi kommer aldri til å høre denne lyden i naturen igjen.
Både lyden av levende vesen og naturen i seg selv har endra seg mye på bare noen tiår.
Lyden endrer seg
– Lyden av naturen har endra seg, men det er veldig få som skjønner det, sier Ole Mathismoen.
Han er forfatter og tidligere journalist i Aftenposten. I over 40 år har han skrevet om endring i naturen i avisa.
– Hvis du ligger ute i skogen nå, så våkner du fortsatt på grunn av all fuglesangen, men det er ingenting i forhold til det som var for 20–30 år sida.
– Men det husker vi ikke. Akkurat som vi er endringsblinde for fysiske forandringer, er vi endringsdøve for hvordan lydene blir færre.
Hør for eksempel på dette lydklippet fra fuglefjellet Runde i 1968 og i 2023:
Endringsblindhet og -døvhet
– Dette er ikke en særinteresse, dette er ikke noe dilldall kun for de fra Nedre Blindern som løper rundt med kikkert rundt halsen, sier Anne Sverdrup-Thygeson.
– Dette handler om livsgrunnlaget vårt.
Sverdrup-Thygeson er forfatter og professor ved NMBU. Hun snakker om at vi er nettopp endringsblinde, eller i dette tilfellet endringsdøve.
– Vi legger ikke merke til endringer som skjer, fordi de skjer over tid.
Hun mimrer tilbake til barndommen. Etter en kjøretur måtte familien ut å vaske insekter av bilen, mens nå er det nesten ingen. Hennes barn i 20-åra har ikke dette samme forholdet til insektene.
– Det du aldri har erfart, det savner du heller ikke.
Lyden av skauen
En ting er fuglefjella og kauaihonningeter, men det er faktisk en forskjell på hvordan selve naturen høres ut.
Se for deg at du er i en urskog. Noen trær har velta og ligger lent mot hverandre.
– Når vinden drar gjennom trekronene hører du knirking og knaking, sier Sverdrup-Thygeson.
– Det vil gi et annet lydbilde enn en plantasjeprega produksjonsskog der grantræra står på geledd og er akkurat like gamle og akkurat like store, og ingen trær får bli gamle.
For omtrent all norsk skog er påvirka av hogst, og store arealer er flatehogd og planta etter krigen.
Mindre enn 2 prosent av skogarealet i Norge er urskogsnær skog. Den er altså gammel, med mange døde trær, og uten synlige spor av mennesker.
Er dette et problem i Norge?
– I Norge, i motsetning til mange andre land, så er det ikke for sent, sier Ole Mathismoen.
Han sier at svært få av artene i Norge er helt borte for alltid, men at antall individer for hver art har stupt.
Men, vi merker kanskje ikke det lave antallet?
– Tar du flyet fra Oslo til Trondheim så ser jo Norge helt grønt ut. Det er fryktelig vanskelig å få folk til å skjønne hva som skjer.
Mathismoen sier at endringa i lyd er noe som virkelig bekymrer ham.
– Vi husker ikke engang hva vi hørte for noen uker siden.
Han mener at nordmenn er gode til å sette pris på naturen, men ikke nok til å sette en stopper for store ødeleggende utbygginger. Vi vet ikke hvor tålegrensa går, ifølge ham.
– Vi setter ikke ordentlig pris på det vi har rundt oss før det er borte. Akkurat nå holder vi på å miste svært mye av det ville Norge.
Publisert 30.06.2024, kl. 18.45