Louise gikk ned 50 kilo – mener flere burde få dekket «slankemedisin»

Hver dag var en kamp mot vekten. For en kvinne på 175 kilo, blir selv små, dagligdagse gjøremål et slit.

– Bare det å gå ned til trappen og ut til bussen, kunne jeg ikke gjøre uten å sitte.

– Da jeg lagde mat på kjøkkenet måtte jeg ha en kontorstol å sitte på.

Det sier Louise Henriette Thorsberg (44), som nå ser tilbake på livet for to år siden.

Selvfølelsen var på bunn. Stadig oftere unndro hun seg avtaler med familie og venner.

I stedet satt hun hjemme, fortvilet og deprimert, mens livet fôr forbi utenfor stuevinduet i Skien.

– Alt dreide seg om hva jeg skulle gjøre med vekta. Dette var jo ikke et liv, sier hun.

Det var ikke alltid sånn for Thorsberg.

I 20-årene arbeidet hun som ambulansesjåfør. Hun var aktiv og trente mye.

– Jeg var kraftig da òg, men i form. Mye av det var muskler, sier Thorsberg.

En dag havnet hun i en frontkollisjon. Foten hennes ble fastklemt i dashbordet, forteller hun.

Hun kom seg etter forholdene godt fra det og var snart tilbake igjen i drømmeyrket. Helt til legen satte ned foten.

– Legene sa at det ikke er noe særlig å kjøre ambulanse siden det er så fysisk krevende. Det er en stor påkjenning for kroppen.

Da omskolerte hun seg til sykepleier, og la seg i selen på ny. Hun var vant til å gi gass.

Etter flere år med høyt tempo sa det stopp. Hun var utkjørt, både fysisk og mentalt.

– Jeg ble utredet og fikk påvist bipolar type 2, angst og depresjon, sier Thorsberg.

Snart var hun helt ufør.

Samboerskapet med mannen røk og Thorsberg ble alene.

Dagene var lange og tunge.

– Jeg flyktet på en måte i maten. Det var det jeg hadde som var lystbetont.

Det ble mye, ofte og usunt. Sakte, men sikkert kom kiloene.

Til slutt var hun så stor at hun slet med å bære sin egen vekt.

– Foreldrene mine måtte gå tur med hunden, maten ble levert på døren, og jeg måtte sitte på en krakk i dusjen.

– Det gjør noe med psyken, selvfølgelig. Jeg var veldig lei meg.

Men ting var i ferd med å snu.

Thorsberg hadde hørt lovord om Ozempic for vektreduksjon, og foreslo det for fastlegen.

Blodprøvene viste at hun hadde utviklet diabetes type 2. Dermed oppfylte hun kriteriene, og fikk utskrevet medisinen på blå resept sammen med en annen medisin.

Effekten var umiddelbar, sier hun.

– Jeg hadde mindre matlyst, og holdt meg til å spise én middag om dagen, mot tre tidligere.

– I løpet av de første åtte månedene gikk jeg ned 50 kilo.

Billionindustrien

De nye medikamentene beskrives som en revolusjon innen behandling av fedme.

Et ukentlig stikk i magen og sulten dempes, du blir fortere mett og søtsuget stilner. Legemidlene mangler sidestykke i medikamentell behandling av fedme.

Det har mange nordmenn fått med seg.

I 2023 fikk over 175.000 personer i Norge utskrevet minst ett av legemidlene Saxenda, Ozempic eller Wegovy.

Det viser tall fra Legemiddelregisteret som NRK har fått.

Samtlige av legemidlene produseres av det danske legemiddelfirmaet Novo Nordisk.

Selskapet er nå Europas største, med en markedsverdi som ville fått selv Onkel Skrue til å måpe: 5,18 billioner norske kroner.

Det med en netto fortjeneste på 127 milliarder kroner i fjor, opp 51 prosent fra året før.

Knapphet på metthet

Av de nevnte legemidlene er det Ozempic og Wegovy som er klart størst på det norske markedet.

Enkelt sagt er det kun markedsføringen som skiller dem. Ozempic er en diabetesmedisin, Wegovy en medisin for vektreduksjon.

Begge inneholder det samme virkestoffet, semaglutid.

Stoffet bidrar til å regulere blodsukkeret. I tillegg reduserer det aktiviteten i magen, noe som demper sultsignalene til hjernen.

Ozempic etablerte seg raskt som et yndet fedmemedikament i Norge.

Men den store etterpørselen førte til at mange apotek var tomme når diabetikerne skulle hente medisinen sin.

For å løse mangelen bladde staten opp for utenlandske pakninger, som var opptil 7 ganger så dyre som de norske.

Hittil i år har folketrygden brukt 1,4 milliarder på Ozempic. Det er like mye som hele fjoråret til sammen.

1. juli satte myndighetene foten ned, og skjerpet kravene.

Etter dagens regler er det få personer i Norge som får dekket denne type legemidler til behandling av fedme.

Det kan det bli en endring på nå.

Ber om Wegovy på blå resept

Denne uken sendte Novo Nordisk en søknad til norske helsemyndigheter om at flere pasienter bør få Wegovy på blå resept.

– Vi kan orientere om at vi denne uken har sendt inn ny refusjonssøknad for Wegovy, skriver samfunns- og myndighetskontakt i Novo Nordisk, Tor Frostelid i en e-post til NRK.

Selskapet ønsker at personer som har sykelig overvekt og vektrelaterte tilleggslidelser skal få dekket medisinen.

Sykelig overvekt er definert ved en kroppsmasseindeks (KMI) på 40 og over.

Direktoratet for medisinske produkter (DMP) bekrefter til NRK at de har mottatt søknaden.

– De har levert dokumentasjon slik at vi skal kunne vurdere om nytten står i et rimelig forhold til kostnadene for denne avgrensede pasientgruppen, sier overlege Sigurd Hortemo ved DMP.

Flere eksperter NRK har snakket med støtter forslaget til Novo Nordisk.

Seksjonsoverlege Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold viser til at Wegovy har en vektreduserende effekt på mellom 12 og 13 prosent.

– Mitt argument er at Wegovy er så effektivt at det blir ulogisk at samfunnet betaler for vektreduserende operasjoner og ikke for Wegovy, sier han.

Mener dagens regelverk er usosialt

Overlege Hilde Selsås ved fedmepoliklinikken på St. Olavs hospital støtter strenge retningslinjer, men mener de med alvorlig overvekt bør innlemmes i blåreseptordningen for Wegovy.

– Det kan spare store helseutgifter på sikt. Det kan være med på å holde folk lenger i jobb, og holde dem friske lenger.

Leder i Norsk forening for fedmeforskning, Mette Svendsen, mener dagens ordning forsterker sosial ulikhet.

– De som har råd, betaler det selv. Men det er grupper i samfunnet som ikke har den muligheten, og da får de ikke best mulig behandling.

Til orientering: Hjelmesæth og Selsås har holdt foredrag for Novo Nordisk mot honorar. Mette Svendsen har holdt foredrag for Navamedic mot honorar.

Louise Henriette Thorsberg er klar på at langt flere med sykelig overvekt bør få dekket utgiftene til Wegovy.

Ikke alle med sykelig overvekt oppfyller kriteriene for å få Ozempic. Men det er en sårbar gruppe likevel, forklarer hun, og lister opp følgesykdommene.

– Hjerte- og karsykdommer, hjerneslag, flere kreftformer, diabetes type 2... Det er en lang liste.

– I det lange løp er det en belastning for samfunnet og helsevesenet når dette skal behandles.

Kvalitetstid

For Thorsberg er dagene lettere nå.

– Jeg trener fire ganger i uken, jeg ser mer til familien og er med på turer. Det gjør godt for kropp og sjel, sier hun.

Hun finner stor glede i å være til nytte for andre.

– Det å kunne bidra og bli regnet med. Det gir en mestringsfølelse.

Nå ser hun frem til å besøke en venninne i Bodø. Senere skal hun på bobiltur med faren.

– At jeg kan være med på tur, og ha far-datter tid – det gir mye.