Kortversjonen
- Lotta Berghagen (11) fikk Norges Livredningsselskapets redningsdåd etter å ha reddet en seksåring fra drukning.
- Hendelsen skjedde i mai 2021 da Lotta bare var åtte år gammel.
- Organisasjonen Flyte trekker frem at drukningsulykker er et samfunnsproblem.
- Norske barn er dårligst i Norden til å svømme.
– Jeg er glad og stolt av meg selv, sier Lotta Berghagen til VG.
Utmerkelsen
gis til personer som har reddet eller gjort forsøk på redning av mennesker fra drukning.I dag er Bergmann elleve år gammel, men det var i mai 2021, da hun bare var åtte år gammel, at hun reddet en fem år gammel gutt fra å drukne.
Hendelsen skjedde ved familiens hytte på Furuholmen i Lindesnes kommune.
Lærte å bruke redningsbøyen
– Hadde det ikke vært for Lottas handlemåte, kunne hendelsen fått en tragisk utgang, sier Claire Alfonso, president i Norges Livredningsselskap.
Før hun overrekker Berghagen et diplom, tar hun oss gjennom det som skjedde den grå og vindfulle søndagen på Sørlandet.
Berghagen og gutten er sammen på tuppen av båtbryggen. Sjøen er dyp og holder rundt 13–14 grader. På grunn av vinden, er det en del strømninger i vannet.
– Ingen av barna har på seg redningsvest. Gutten kan ikke svømme, mens Lotta har relativt gode svømmeferdigheter. I tillegg har hun fått lære av mor og far om redningsbøyen som henger på bryggen, og hva man skal gjøre om noen faller på sjøen, forteller Alfonso og fortsetter:
– Gutten skulle tulle litt, lene seg utover bryggen. Han kommer litt for langt ut, mister balansen, og faller mot sjøen. Han drar med seg Lotta over bryggekanten.
Begge barna har på seg klær og blir tunge i vannet. Gutten holder seg i Lotta, som kjenner at de synker.
Berghagen klarer å svømme tilbake til bryggen og komme seg opp på land, der hun klarer å kaste ut en livbøye til gutten. Samtidig er strømningene i ferd med å trekke ham utover på sjøen.
Berghagen roper på hjelp, og snart kommer foreldrene hennes og en hyttenabo. De får ham opp fra vannet.
– Et samfunnsproblem
25. juli markerer den internasjonale dagen for forebygging av drukning.
Dagen blir blant annet markert på Sørengkaia i Oslo, der Berghagen mottar utmerkelsen.
– Drukning og drukningsulykker er et samfunnsproblem. FN og Verdens helseorganisasjon har satt drukningsforebyggende arbeid på agendaen, fordi det dør flere folk av drukning enn av malaria i verden, sier Mia Bergmann, daglig leder i organisasjonen Flyte
, til VG.41 personer har druknet i Norge hittil i år.
Det er flere enn i fjor, ifølge Bergmann.
– Hvordan står det egentlig til med nordmenns svømmeferdigheter?
– Vi er ikke veldig gode til å svømme. Mange er ikke klare over at svømming må vedlikeholdes. Jeg pleier å si at vi må oppdatere oss selv, ikke bare telefonen, på å øve oss på å svømme. Det er så viktig å kunne svømme godt, sier Bergmann.
Hun roser dermed Berghagen for å være handlekraftig og snartenkt.
Tidlig ute
Berghagen var selv bare fem år gammel da hun lærte å svømme.
– Når man er på sjøen eller er mye ved vannet, som vi er når vi er på hytta, så er det viktig å lære seg å svømme, sier hun og legger til at det var mamma som lærte henne å svømme.
Både mamma og pappa er til stede sammen med henne i Oslo, der hun tar imot hedersdiplomet.
Berghagen synes det er gøy å være i hovedstaden. Etter seremonien står hytta på Sørlandet for tur. Der skal hun bade, tilbringe tid på båt og dykke etter skjell og krabber.
Dårligst i Norden
Men det er ikke alle som er like svømmedyktige som Berghagen.
Undersøkelser viser at norske tiåringer er dårligst i Norden til å svømme.
Kun en av tre nordmenn over 18 år klarer å svømme lengre enn 200 meter.
– Om du ikke kan svømme 200 meter i godt vær, hvordan er det da når det er kaldt i vannet, du nedkjøles fort, og det er vind og bølger? Det å kunne svømme godt gjør at du håndterer den utfordrende situasjonen bedre, sier Bergmann.
Det er flest menn over 60 år som drukner, ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk.
Bergmann trekker frem viktigheten av å bruke redningsvest for å redusere antall drukningsulykker og sørge for at flere overlever.
– Ganske flaut for norske myndigheter
Hun får støtte fra kollegaen sin Siv Jensen, som er politisk rådgiver i Flyte.
– Er du ute på båt, så ta på deg redningsvest, og gjør det uansett om det er i stor eller liten båt. Selv går jeg aldri ombord i en eneste båt uten å ha på meg redningsvest. Jeg går heller ikke i kajakken min uten å ha på meg redningsvest, sier hun til VG.
På spørsmålet om hva Jensen tenker om nordmenns svømmeferdigheter, er svaret tydelig:
– Vi har verdens nest lengste kystlinje. Jeg synes det må være ganske flaut for norske myndigheter at vi er dårligst i Norden når det gjelder svømmeferdigheter, sier hun.
Behov for basseng og lærere
For flere barn kan skolen være en viktig arena for å lære seg å bli svømmedyktig.
– Samtidig vet vi at bassengkapasiteten varierer veldig fra fylke til fylke, kommune til kommune. sier Jensen.
Hun trekker frem at det er et sterkt behov for å på plass god svømmeundervisning på skolen, og at det ikke bare er basseng som må være på plass, men også kompetente lærere.
Til nordmenn som nå skal ut på vannet i sommer, enten det er å være på båt eller ta seg en svømmetur, kommer Jensen med en klar oppfordring:
– Nyt og kos dere, men bruk vett. Svøm ikke alene. Ikke stup eller hopp ut i vannet uten å vite hvor dypt det er.