LO-gigant til sak mot Wolt: Krever fast jobb for budene

Denne gang er det retten til fast ansettelse i Wolt det handler om. Med Fellesforbundet i ryggen, har LOs største forbund i privat sektor nå sendt varsel om søksmål på vegne av Landgraff og tre andre Wolt-bud.

– Jeg syns det er uakseptabelt at folk baserer sin forretningsmodell på å bryte norsk lov. De skyver all kostnad og risiko over på budene, som blir stående igjen uten rettigheter. Sånn kan vi ikke ha det, sier Landgraff til NRK.

Wolt avviser at loven brytes og forsvarer forretningsmodellen, som blant annet baserer seg på at budene regnes som selvstendige oppdragstakere og ikke arbeidstakere.

– Vi har sett på både den gamle og den nye arbeidsmiljøloven, snakket med våre rådgivere og sett på hvordan dette fungerer både i Sverige, Finland og Danmark. Vi er ganske sikre på at vi er godt innenfor det som er norsk lov, sier kommunikasjonssjef Christian Kamhaug i Wolt Norge til NRK.

Til sak

Som tillitsvalgt i Foodora var Espen Utne Landgraff helt sentral under streiken som i 2019 endte med tariffavtale for de ansatte i budfirmaet. Siden ble han rådgiver i stortingsgruppa til Rødt, før han igjen søkte tilbake til sin gamle jobb som sykkelbud – denne gang for Foodora-konkurrenten Wolt.

Han mener det er en veldig dårlig løsning for budene i Wolt at de betraktes som selvstendige oppdragstakere og ikke som arbeidstakere.

En av grunnene er de mange rettighetene man mister når man ikke er ansatt.

– Man kan i prinsippet sies opp på dagen. Wolt kan endre lønns- og arbeidsvilkårene på eget initiativ. De kan sette ned lønna. Man har ingen trygghet hvis man blir syk på jobb. Du får ikke noe sykepenger, du får ikke noe pensjon, du får ikke noe feriepenger, sier Landgraff.

Måten Wolt organiserer seg på, bringer tankene tilbake til forgangne tider, mener Fellesforbundets Fredrik Winger-Solvang.

– Vi er tilbake til «lua i hånda» og ta imot de oppdragene du kan få. Det bryter med den norske modellen, sier han til NRK.

Avviser LO-kritikk

Hos Wolt i Oslo er det lyseblå elektrifiserte farkoster så langt øyet kan se. Men påstanden fra LO-giganten Fellesforbundet om at selskapet undergraver den norske arbeidslivsmodellen, får Christian Kamhaug i Wolt Norge til å se rødt.

– Tull og vås. Vi undergraver ikke noen ting. Vi tror på den norske modellen, men det er på tide å utvide den litt, til andre typer arbeidsformer enn bare den fullt og fast ansatte, sier han.

Selskapet har bedt om utsatt frist til å svare på varselet om søksmål. Kamhaug sier 80 prosent av Wolts 4000 bud ønsker å beholde en modell som baserer seg på at man jobber selvstendig eller som frilanser.

– Det vi og budpartnerne ønsker, er fleksibiliteten som ligger i at du kan jobbe akkurat når du vil, så mye du vil. Det er ikke noe skift, det er ikke noen effektivitetsmålinger. Du har en app, du sveiper på når du vil jobbe, og så leverer du så mange ganger du har lyst til å gjøre det på en dag.

Kamhaug mener Fellesforbundet tenker gammeldags og sier selskaper som Wolt kan være en vei inn i arbeidslivet for mange som står utenfor i dag.

– Vi har også en del som er uføretrygdet, men med restarbeidsevne. På en god dag, kan de kanskje jobbe full tid, men så er neste dag dårlig, og du orker ikke å jobbe, sier Kamhaug.

– Men dette er har vel også en økonomisk side for Wolt, å holde folk som selvstendige oppdragstakere?

– Ikke primært. Det primære for oss og budpartnerne er den fleksibiliteten som gjør at vi kan ta opp og ned tilbudet etter etterspørselen, sier han.