Litt mer rettferdighet for kommunene – men ikke nok!

<-KAMILLA THUE

ordfører i Eidskog (Ap)

Det burde være en selvfølge at alle norske innbyggere opplever likeverdig kvalitet på kommunale tjenester.

Derfor har vi hatt høye forventninger til reformen av kommunenes inntektssystem.

Det gamle inntektssystemet har skapt enorm strekk i laget og har bidratt til å forsterke de enorme forskjellene i Kommune-Norge. Derfor har det vært behov for en «alle-steiner-må snus»-reform av hvordan norske kommuner finansieres.

Men har vi fått det?

Svaret er ikke ubetinget ja. Vi drømte om en reform, og har fått det som kan kalles en «grundig gjennomgang».

Systemet er fortsatt altfor komplekst. Endringene treffer ulikt og noen ganger vilkårlig for de skattesvake kommunene. Positive effekter på den ene siden nulles ut av negative utslag andre steder, selv om skatteutjevningen er økt noen prosenter.

Jeg tror ikke det grunnleggende problemet i finansieringen av norske kommuner er løst med disse endringene, selv om vi går i riktig retning.

I min kommune Eidskog, i det sørøstlige hjørnet av Innlandet, har vi ønsket oss reform med stor R, og endringer som virkelig monner. Vi har vært i den høyst ufrivillige kategorien «skattesvake kommuner», med en skatteinngang på 68 prosent av landsgjennomsnittet.

Vi er delvis blitt hørt. Vi kommer litt bedre ut enn fryktet. Det betyr cirka 12 millioner kroner i form av vekst- og tapskompensasjon. Vi får mer i skatteutjevning, men taper på ny distriktsindeks.

Men det er oss. Andre kommuner vil oppleve dette annerledes.

TAPER: – Bærum kommune taper 3711 kroner per innbygger som følge av det nye inntektssystemet som regjeringen la frem i dag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

Det som kanskje er viktigst, er hvordan det nye forslaget til inntektssystem og finansieringen av norske kommuner slår ut på overordnet nivå for det som virkelig betyr noe:

1. Gjør det nye systemet noe med strekken i laget i Kommune-Norge?

Selve inntektsutjevningen flytter penger fra de rike til de fattige kommunene. Hundre prosent rettferdighet ville betydd hundre prosent utjevning.

Mens skatteutjevningen økes noen prosent, er det andre mekanismer i systemet som slår ut andre veien.

I ytterste konsekvens vil systemet fortsette å skape større sosiale ulikheter i Norge, selv om det nye inntektssystemet rydder opp i noen av skjevdelingene.

Derfor er dette en start, men det gjenstår mye før vi kan si at systemet er rettferdig.

2. Får vi mer treffsikker kommunefinansiering?

Økt skatteutjevning, økte rammetilskudd, ulike typer tillegg og kompensasjoner – det er totaliteten som avgjør. Et godt eksempel er endringene i det såkalte PU-kriteriet, som gir særskilte tilskudd for psykisk utviklingshemmede.

Forslaget gir mindre dramatiske utslag enn inntektsutvalget foreslo, men mange kommuner taper fortsatt stort.

Distriktsindeksen i inntektssystemet er et annet eksempel, der geografi teller mer enn sosialøkonomiske forhold.

Levekårsindeksen slår også betydelig inn i mange kommuners budsjetter, for eksempel for Oslo, som vinner mer enn de gir fra seg. Man flytter penger fra inntektsutjevning over til utgiftsutjevning.

Det er slik allerede skattesvake kommuner som Kongsvinger og Larvik havner i null. Det viser at det fortsatt er store skjevheter i systemet.

VINNER: Træna kommune i Nordland kommer best ut av endringene. Foto: Tore Meek / NTB

3. Gir nytt inntektssystem likeverdige tjenester over hele landet?

Svaret er tja. I de verste tilfellene har mange kommuner gjort seg selv til lovbrytere, fordi det er umulig å finansiere alle lovpålagte oppgaver.

Nytt inntektssystem hjelper et stykke på vei i kampen om å kunne tilby «likeverdige tjenester», men det vil fortsatt være betydelige forskjeller i Kommune-Norge.

4. Blir det enklere å drive nødvendig yngreomsorg?

Den tikkende bomben i det sosiodemografiske landskapet er ikke egentlig eldrebølgen, men at mange kommuner med dårlig økonomi sliter med å tilby god nok yngreomsorg.

Barnefattigdom, utenforskap, uførhet som går i arv og utfordringer knyttet til innvandring og flyktninger er like krevende på bygda som i byene.

De negative ringvirkningene av dette kan være enorme, og har vært nesten umulig å hanskes med for de skattesvake kommunene, som ikke har råd til å drive forebygging.

Dette er kompleks materie, som vi enda ikke helt er sikre på hvordan slår ut i det nye systemet. Som i seg selv tilsier at vi systemet fortsatt er for komplisert, og skaper mye usikkerhet og uforutsigbarhet.

5. Unngår vi at systemet skaper et demokratisk problem?

Politikk handler om prioriteringer, men det må være reelle muligheter til å gjøre annet enn bare å kutte i budsjettene.

I ytterste konsekvens skaper det dårligere lokaldemokrati.

Det blir vanskelig å rekruttere lokalpolitikere. Dårligere tjenestetilbud avler i sin tur politikerforakt, misnøye og mistillit.

Det gamle inntektssystemet var komplekst og uforståelig, selv for erfarne politikere. Det nye forslaget virker ikke umiddelbart noe mindre komplisert.

Det er i seg selv et demokratisk problem, for folk flest skjønner ikke bakgrunnen for at kvaliteten på de kommunale tilbudene kan være så forskjellig fra kommune til kommune.

Les også: Forlater Bygde-Norge i hopetall: – Ble for vanskelig for oss