Lite futt! Anmeldelse: Silje Ulstein: «Store vakre troll»

6 days ago 7


 Mattis Sandblad / VGKrimforfatter Silje Ulstein fikk terningkast 2 av VG, men 6 i Dagbladet for debutboken «Krypdyrmemoarer». Nå er hun ute med oppfølger. Foto: Mattis Sandblad / VG

Husker du krimdebutboken som fikk slakt i VG og toppscore i Dagbladet? Her er oppfølgeren.

mandag 30. september kl. 09:31

Denne kritiker var ikke akkurat nådig mot Silje Ulsteins debutbok «Krypdyrmemoarer» fra 2020.

«Sirupsaktig», «kvelende langsom» og «rotete» var noe av det jeg skrev i anmeldelsen. Oppfølgerboken «Store vakre troll» er et betydelig steg oppover for Ulstein. Men fremdeles setter hun innimellom leserens tålmodighet på prøve.

En nøye uttenkt intrige hemmes av for lite språklig futt.

Tidsmessig starter handlingen med etterforskningen av det særdeles grufulle drapet på ungjenta Kristiane i Sunndalsøra.

Det åpner døren for et gjensyn med en av hovedpersonene fra «Krypdyrmemoarer», politikvinnen Ronja Solskinn.

BOKANMELDELSE

«Store vakre troll»

Forfatter: Silje Ulstein

Forlag: Aschehoug

Sjanger: Krim

Sider: 379

Pris: 429

Mistankene retter seg i første rekke mot eieren av huset der Kristiane ble funnet etter en fest. Han heter Morten Klokkerhaug, bedre kjent under navnet Bergtrollet.

En einstøing som er i stand til å gjemme seg i fjellet i månedsvis.

Fem uker etter drapet forsvinner også ungjenta Veslemøy og vennen Olve i fjellet. En redningsaksjon blir igangsatt, og blant letemannskapene finner vi transpersonen Est, Ronjas bror – eller eventuelt søster.

De tre, Ronja, Veslemøy og Est har hver sin fortellerstemme i denne boken.

Veslemøy er nyinnflyttet til bygda sammen med sin mor, den nokså utflytende skuespilleren Renata som har fått seg ny samboer. For første gang finner 16 år gamle Veslemøy en ordentlig venn i stesøsteren Malin, samtidig som hun svermer for den kjekke stefaren Jord.

 Mattis Sandblad / VGKrimforfatterpar: Silje Ulstein har funnet lykken med Hans Olav Lahlum. Foto: Mattis Sandblad / VG

Les intervjuet med krimforfatterparet her: –⁠ Et liv med meg blir aldri A4

I en virvelvind av tenåringshormoner, venninneintriger og utagerende festing kastes Veslemøys virkelighet grundig om kull. Når hun skal ha sommerjobb på den lokale seteren sammen med Malin, er tilliten mellom de to brutt.

Og når Veslemøy og Olve forsvinner, er det altså duket for dramatikk og menneskejakt i den nordmørske fjellheimen.

En fjellheim der også Bergtrollet lurer.

Silje Ulstein behersker utvilsomt selve krimhåndverket når det gjelder intrigeoppbygging, frempek og cliffhangere.

De fleste karakterene vi møter er tydelig og troverdig skildret. Særlig Est er et forfriskende bekjentskap, selv om hen må betale en høy pris for deltagelsen.

Likevel har Ulstein sine språklige begrensninger.

I forsøket på å bygge opp spenningen tyr hun ofte til en hektisk og stakkato stil. I stedet for å bygge spenningen naturlig nedenfra, er det mer som om den blir pådyttet leseren.

Språket mister energi, selv om det motsatte nok var meningen.

Mange av de underliggende temaene i boken er svært velkjente. Det gjelder utnyttelse av unge, forsvarsløse jenter, det gjelder utenforskap og stigma, og det gjelder hvordan våre aller nærmeste også er de som kan svikte oss på det groveste.

Samtidig tangerer flere av virkemidlene den rene triviallitteraturen: Overtydelig symbolikk, overdrevne personskildringer og en tendens til å signalisere neste vending i god tid.

Stilmessig er det også noen underlige brudd underveis. Som når Bergtrollet endelig skal få fortelle sin egen historie. Da skjer det i en litt stiv, boklig form som på ingen måte samsvarer med den personen vi tidligere er blitt presentert for.

Innvendingene til tross, dette er en spenningsbok som fungerer helt greit, selv om det ikke går særlig godt til slutt.

Silje Ulsteins forfatterskap er uten tvil på rett vei.

Read Entire Article