Lise (23) søker på jobber med oppstart høsten 2025

Lise Amalie Christensen er godt i gang med å søke jobber.

Det til tross for at hun har ett helt år igjen på utdanningen.

Hun studerer industriell økonomi (Indøk) ved NTNU. Studiet er populært – i fjor var det et karaktersnitt på 6,8 for å komme inn på ordinær kvote.

Men konkurransen stopper ikke der.

Stadig flere selskaper ønsker å kapre de beste kandidatene så tidlig som mulig.

Søknadsfristen er gjerne ett år før oppstart.

Christensen sier det er fint å få ting oppklart tidlig, men ser også det er en bakside av medaljen.

– Det kan skape litt sånn press òg. Hvis du ikke har jobb i oktober, så er det et problem, selv om det er ett år igjen av studiet.

– Jeg tror jeg hadde følt veldig på stress hvis jeg hadde kommet til etter høsten og ikke hatt fast jobb, sier hun.

Christensen sier at de aller fleste på hennes studie får jobb før de er ferdige.

Skal snart få 200 nyansatte

Christensen sikter seg inn på de store konsulentselskapene. Der er konkurransen stor.

EY, PwC, Deloitte, BDO og KPMG er både Norges og verdens fem største revisjons- og rådgivningsselskaper.

Rune Sjøhelle er kommunikasjonsdirektør PricewaterhouseCoopers Norge (PwC). De har allerede lyst ut flere stillinger med oppstart høsten 2025.

De neste månedene skal de ansette 200 masterstudenter.

Det er det hovedsakelig to årsaker til tidlig rekruttering, sier han.

1. Det er stor konkurranse om de beste studentene.

2. Selve ansettelsesprosessen tar lang tid.

De beste blir tatt først

Når enkelte starter rekrutteringen tidlig, følger de andre etter.

– Alle studentene slutter jo samtidig. Og det er klart at mange av de store selskapene er ute etter å få tak i flinke folk, sier Sjøhelle.

– Da er det en fordel at de er tilgjenlige, legger han til.

I tillegg tar det tid å få på plass de nyansatte, ifølge Sjøhelle.

PWC forventer mellom 1000 til 1500 søknader.

– Derfor baserer vi oss på erfaring og karakterer fra fjerdeåret. Sånn sett er det fjerdeåret som blir viktigst, legger han til.

Lise Amalie Christensen synes det er rart å søke jobb mens hun fortsatt har 60 studiepoeng og en hel masteroppgave igjen.

– Hvis man har et fag man vet man kommer til å få en dårlig karakter i, så kan man jo vente med å ta det, legger studenten til.

Knapphet på arbeidskraft og kompetanse

Der hvor det er knapphet på arbeidskraft og kompetanse, vil det alltid være kamp om å få tak i de beste hodene,

Det forklarer forsker Arild Henrik Steen som er tilknyttet Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met.

– Da kikker nok bedrifter på studentarbeidsmarkedet, for å se hvilke lovende kandidater som kommer ut neste år.

Det er veldig gode tider for norsk eksport, noe som i stor grad skylles lav kronekurs, legger han til.

– Etterspørselen øker, og da trenger dette næringslivet mer arbeidskraft.

Kan havne bak på lønn

– For studentene føles det veldig trygt å kunne ha en fast jobb å gå til allerede ett år fram i tid, sier Elisabet Haugsbø, president i Teknisk-naturvitenskapelig forening (Tekna).

Hun advarer imidlertid mot å signere kontrakt uten å snakke med fagforening.

Signerer studentene en kontrakt med årets anbefalte startlønn, kan de risikere å ligge opp til to år bak når lønnen justeres neste gang.

NRK har tidligere skrevet om studenter som har mistet jobb kort tid før oppstart, fordi selskapet ikke lenger har penger til å ta imot de nyansatte.

Også Christensen forteller om venner som har opplevd lignende.

– Man føler jo at man virkelig er på bar bakke. Alle de andre søknadsfristene er jo august og september, forteller hun.

– Sånn er det i arbeidsmarkedet. Det er lett å si opp ansatte i Norge hvis du har en saklig grunn, og det gjør også arbeidsmarkedet ganske fleksibelt, sier Steen.