Leter etter ungdom som har rømt til Oslo for å ruse seg: – Barn helt ned i 11-12-årsalderen

Hyllevis med bamser og bøker. Et teppe med bilbane på.

Younas Mohammad-Roe viser fram et av rommene på barnevernsvakta i Oslo, hvor han er leder. Her tar de imot barn i krise.

Ofte er de veldig stressa, forklarer Mohammad-Roe.

– De er redde veldig ofte, og kan utagere. Og derfor har man ikke skarpe gjenstander her.

Han sier det helt rolig. For ham er dette hverdagen. Å beholde roen i møte med barna er viktig.

Noen ganger må barn også sove her. I en nødssituasjon.

– Vi er livredde for at de kan dø, rett og slett. Så vi må bare beskytte dem, forklarer han.

Barn på rømmen

Barnevernsvakta er barnevernet «utenfor kontortid». Her tar de imot telefoner fra barn og foreldre. Hjelper til ved akutte kriser. Og leter etter barn på rømmen.

I fjor bidro de i 382 saker der barn var savna i byen. Noen av dem i timer. Andre lengre.

Sakene gjaldt 229 barn. Noen av dem var savna i Oslo flere ganger.

Ett barn var savna 12 ganger i fjor.

– I de gjentagende sakene der barn flere ganger er savna i løpet av et år, så er det veldig ofte snakk om barn som bor på institusjon.

Har ikke folk til å lete

Mohammad-Roe sier de fleste institusjoner er raske på å melde fra og aktivt lete etter barna.

Men: ikke alle. Barnevernsvakta merker at kapasiteten er pressa. Særlig på institusjoner som skal ta seg av barn og unge med adferdsproblemer.

– Det er ofte de vi ser har utfordringer knytta til ressurser og kapasitet, sier han.

– For det kan være at de allerede har et et barn de må ivareta på institusjonen. Og så har de ikke nok personale til å sende noen til Oslo for å søke etter barnet som er borte.

Det får barneminister Kjersti Toppe (Sp) til å reagere.

– Jeg kan forstå at det av og til er krevende å prioritere ressurser til leting og søk, men jeg forutsetter at alle institusjoner har planer for at det skal kunne skje når det er behov for det.

Dessuten vil hun sikre at institusjonene er klar over hva de har lov til.

For ikke alle institusjoner tror de har makt og myndighet til å hindre barn i å dra, er barnevernsvaktas erfaring. Eller hente dem hjem med tvang.

Det var også tema på et møte i mai om rus i barnevernet. Institusjoner og kommuner er usikre på hva loven sier. Og statsforvalterne har forskjellig praksis for å godkjenne tvang.

– Sånn skal det ikke være. Å gjøre noe med det er ting vi kan gjøre på kort sikt, sa Toppe i et intervju med NRK rett etter møtet.

308 barn

Barnevernsvakta samarbeider med både politi og kommunens uteseksjon.

Uteseksjonen kjenner Oslo sentrum aller best. De har patruljer ute store deler av døgnet mesteparten av året.

Ofte kobles de inn aller først. Derfor vet de om flere savna barn enn barnevernsvakta.

I fjor lette de etter 456 ulike personer i sentrum. 308 av dem barn.

Barnevernvakta ble kobla inn for å hjelpe med å finne rundt 230 av dem.

– Det viktigste er at vi gir tydelige signaler til barna. Vi gir ikke opp og finner dem raskest mulig, sier barnevernsvaktas Younas Mohammad-Roe.

For hver time som går, øker risikoen for at barnet ruser seg, eller blir utsatt for noe.

Fra hele landet

Én ting er felles for både barnevernsvakta og uteseksjonen:

Et flertall av barna de leter etter, er fra andre byer.

I fjor gjaldt det 2 av 3 av barna Younas og kollegene bidro til å finne.

Oslos barnevernsvakt blir i praksis en «vakt» for hele landet.

For storbyen er et trekkplaster for barn som vil komme seg vekk. Og kanskje oppsøke miljøer voksne vil at de skal unngå.

– Da vil man jo oppsøke en storby der det er lett å gjemme seg.

Flere jenter, yngre barn

Både når det gjelder savnasaker og andre henvendelser ser barnevernvakta en utvikling:

De gjelder nå i større grad jenter enn gutter.

– Vi ser en økning av jenter som har vært involvert med rusbruk. Bruk av piller, alkohol. Det gjør oss alvorlig bekymra, sier Mohammad-Roe.

Og Oslo-barna de kontaktes om, er yngre enn før.

– Opplevelsen vår har vært yngre barn. Som ruser seg, unndrar seg omsorg, rømmer, sier Mohammad-Roe.

– Vi hadde eksempler på 11-12-åringer som har rusa seg. Det er hvor foreldrene er superbekymra, naturligvis. Og man har frykta overdose. Det er alvorlige saker.

Sterke stoffer hos barn

I tillegg er det også flere bekymringer om tung rusbruk. Sterke stoffer. Og barn som blander rusmidler.

– Vi ser mer bruk av diverse blandingsrus òg. Xanax og alkohol, Xanax og cannabis, hasj, men også andre sterkere stoffer som amfetamin.

Stoffer som nå er lettere å få tak i enn før, ved hjelp av sosiale medier. Det bekymrer.

– Ett stoff alene, i seg selv, er alvorlig. Men blandingen og sånn ukritisk tilnærming til det, det blir jo mer alvorlig, sier Mohammad-Roe.

De snakker med barn og foreldre på telefon. De drar hjem til familier. Og de tar imot barn på barnevernvakta.

Det kan være barn som er i sin verste krise. Som raser mot verden. Som gråter. Eller er apatiske.

Her får de et rom til å være barn, midt oppe i det. Til å leke. Og til å snakke, om de trenger det. Noe mange gjør.

Selv etter 20 år på barnevernvakta blir Mohammad-Roe fortsatt berørt av det.

– I en krisesituasjon er det et vindu der barn, om du møter dem på en god og trygg måte, bare kommer ut med ting. Det gjør fortsatt inntrykk.