Aftenposten blir kalt «tanten i Akersgata». Det betyr at det er en konservativ avis, som kommer en smule sent med på større trender i samfunnet.
For eksempel tviholdt avisen på å stavemåtene «nu» og «etter» inntil det ble komisk.
Nå har tanten svingt seg litt, og man kan finne både knulling og puling i språket hennes – til og med i overskriftene. Klikktyranniet krever sitt, så Kåre Willoch vibrerer nu heftig i sin grav.
Men altså – «tante» – er ikke det kjønnsdiskriminerende? Selvsagt, men jeg gjør det likevel.
Dessuten er det en ny type tanter i Aftenposten nå, la meg kalle dem helsetantene, det er en hel hær av både tanter og onkler, også i mer tabloide aviser.
Hva er en helsetante? Det er en som leter opp et artig helsefenomen på TikTok og lager en sak på det.
I gode gamle dager måtte journalister ut og møte kilder over en øl, nå må de sitte på kontoret og lete opp gullet sitt. Det tar knapt et halvt minutt å finne slike helsesaker ved research, og research heter i dag TikTok.
Les også: Ikke rart han kom dårlig ut
Nylig kom det to oppslag samme dag i tanteavisen:
Den ene handlet om at det er sunnere å drikke lunkent vann, den andre brakte oss et feiende flott bilde av et ektepar med blålysbriller. Hurra!
Damen som anbefaler lunkent vann kaller seg «biohacker», og tro det eller ei, den tittelen står uten anførselstegn. En perfekt og takknemlig dame å ringe til – hun tilbyr jo sine tjenester og en sak i Aftenposten vil føre til både mersalg og foredragsjobber: Drikk lunkent vann, bli slank og hunngammel!
For det er ikke måte på hva slags mirakler lunkent vann kan by på. Du kan bli slankere av det, for eksempel. Simsalabim!
Og, ved profetens skjegg, du blir ikke så aggressiv som du blir av kaldt drikke.
Jeg har derfor instruert min lokale bartender om at mine gin tonics heretter skal serveres uten isbiter, og både brennevinet og tonicen skal holde min egen kroppstemperatur.
Jeg går ikke ut av døren uten termometeret mitt nå.
Teorien har biohackeren funnet hos skuespillerinnen Gwyneth Paltrow, en meget pålitelig kilde.
Paltrow har eksempelvis med stor suksess solgt duftlys med aroma fra sin egen vagina, og da skjønner man jo at dette er en dame å lytte til.
Hva så med blålysbrillene? Hjelper de deg til å sove bedre? Til og med Erling Braut Haaland sverger jo til det?
Vel, unge Haaland er i verdensklasse på fotball, men i livet har han kanskje fremdeles noe å lære.
Han praktiserer i tillegg nesepust, og det sikkert dette og blålysbrillene som til sammen gjør at han klarer å sette ballen i mål. Denne artikkelen er naturligvis skrevet med gjenteipet munn.
Ekteparet med blålysbrillene sover visstnok bedre, og fruen kan nå både sitte og doomscrolle og svare på jobbmails til langt på kveld.
Poenget er altså ikke å sette klare grenser for arbeidsgivere, men å bruke blålysbriller helt fram til leggetid, så du ikke blir stresset av de jobbmailene.
Så har hun lest at man får bedre søvn av å spraye magnesium på bena, og jeg sier takk for tipset.
Jeg har prøvd, det er litt vanskelig å få til den sprayingen når jeg sitter med Paltrows vaginaduftlys på nattbordet, og i tillegg gjenteipet munn og blålysbriller. Men øvelse gjør mester. Jeg er spent på hva Oura-ringen min sier om resultatet.
Er det så en balanse i disse sakene? Å ja da.
Journalisten ringer selvsagt opp noen foredragsholdere og takknemlige, snakkesalige eksperter, hvor den ene effektivt plaffer ned både blålysbriller og lunkent vann og så kommer til et par andre eksperter, som sier at ja, jo, kanskje det er noe i det, men ikke så mye. Damn!
Som leser føler jeg meg dermed lurt – til å lese en hel artikkel og bidra til klikkøkonomien på feil saker. Jeg vil jo så gjerne tro på dette her, og jeg har mange med meg.
I dag kan én liten enkeltstudie føre til at man rydder hele forsiden i tabloide aviser, og det er klart at spesielt vår aldrende befolkning vil anskaffe den papiravisen hvis de på mirakulært vis kan få ned kolesterolet for en liten femtilapp.
Ved å betale for VG eller Dagbladet. Eller Aftenposten.
Én enkeltstudie blir altså en diger sak i avisen?
Verden hadde blitt ganske mye bedre om både journalister og vanlige folk hadde giddet å tråkle seg gjennom en tynn liten bok om vitenskapsteori.
Det vil ta cirka like lang tid som å gå på Jernia og kjøpe munntape, på postkontoret for å hente duftlys eller på helsekosten etter magnesiumspray.
Jeg foreslår i all hast «Vitenskapsteori for nybegynnere» av Torstein Thurén. Ved lesning av sånne bøker vil man lære seg mye om forskjellen på sant og usant.
Hvis journalister hadde lest seg litt opp på slikt, vil vi stakkars skjermjunkies kanskje bli spart for en del saker som får oss til å sitte så lenge oppe om kvelden og skrolle at vi må iføre oss blålysbriller.
Det er altså ren helseforebygging.