Leger hevder Israel skyter barn i Gaza med vilje

I et åpent brev til USAs president Biden skildrer 45 amerikanske leger og sykepleiere hverdagen på et sykehus i Gaza.

Bilder en av legene har delt med NRK, viser pasienter med avrevne lemmer, kjøtt flerret opp inn til beinet og infiserte sår som ikke gror på grunn av underernæring.

Men legene mottok også barn med skuddskader i hodet eller brystet, sjeldent i armer og ben, ifølge en akuttkirurg som NRK har snakket med.

Mener det er gjort med hensikt

«Hver eneste underskriver av dette brevet behandlet barn i Gaza som led av vold som må (sic) ha vært rettet mot dem med overlegg. Mer spesifikt, hver og en av oss behandlet daglig førpubertale barn som var skutt i hode og brystet», skriver de i brevet.

I brevet krever legene og sykepleierne våpenhvile mellom Israel og Hamas, og at USA stanser forsyningen av våpen til Israel.

En av hovedunderskriverne er den amerikanske akuttkirurgen Feroze Sidhwa. I et intervju med NRK redegjør han for anklagen de retter mot den israelske hæren.

– Skjer det én gang i måneden kan man kanskje si det er en ulykke. Men når det skjer hver eneste dag er det gjort med hensikt, sier Sidhwa

FN har tidligere anklaget den israelske hæren for å ha rettet angrep mot sivile kvinner og barn på flukt, hvorav noen av dem holdt opp et hvitt tøystykke.

NRK har forelagt det israelske militæret (IDF) anklagene om overlagte skudd mot barn og andre sivile palestinere.

IDF skriver til NRK at de er forpliktet til å redusere sivile skader under operasjonell aktivitet. IDF sier de strekker seg langt for å estimere og vurdere potensielle sivile følgeskader i sine angrep.

IDF er fullt ut forpliktet til å respektere alle relevante internasjonale juridiske forpliktelser, inkludert krigens folkerett, skriver de videre.

Les hele svaret lenger nede i saken.

– Truffet i hodet eller brystet

Sidhwa er traume- og akuttkirurg med medisinsk utdanning fra universitetet i Texas, Harvard og Cooper i New Jersey.

Den amerikanske delegasjonen han reiste med arbeidet på Gaza i to uker fra 25. mars til 8. april.

Sidhwa var stasjonert på det europeiske sykehuset i Khan Younis, som ligger på den sørlige delen av Gazastripen. 23 av 36 sykehus i Gaza er satt ut av spill i israelske angrep.

Pasientene som Sidhwa tok imot på traumeavdelingen var dem som med hans egne ord så vidt var i live. Mange ble fraktet direkte til likavdelingen.

Se bilder fra kirurgens to uker i Gaza. NRK advarer om sterke bilder som inneholder stygge skader og store, åpne sår.

Feroze Sidhwa opererer en pasient på det europeiske sykehuset i Gaza.

De amerikanske legene sov inne på sykehuset.

En kvinne tilbereder mat på sykehusgulvet.

Et barn mottar behandling.

En eksplosjonsskadet pasient med store skader på benet.

En eksplosjonsskade som har delt pasientens ben i to over kneskålen.

Et stort sår som det har gått infeksjon i. Leger på sykehus i Gaza har store utfordringer med å holde sår sterile.

Kloakken flyter på gateplan.

Den amerikanske delegasjonen av helsearbeidere i Gaza. Oppdraget var organisert av Verdens helseorganisasjon (WHO) i samarbeid med Den amerikanske palestinske legeforeningen (PAMA). Feroze Sidhwa helt til venstre.

Feroze Sidhwas kollega og lege Mark Perlmutter sammen med palestinske barn ved det europeiske sykehuset i Gaza.

Både unge og eldre kom inn med kritiske skader som skyldtes eksplosjoner, brann, skudd og kollapsede byggverk.

Av disse var det som regel ett barn, noen dager flere, som var skutt, ifølge Sidhwa.

Han har ikke kjennskap til hvilke kuler barna hadde blitt truffet med, men mener treffpunktene er avslørende.

– Som leger vil vi holde fast ved det vi så. Veldig sjelden så jeg skutte barn som ikke var blitt truffet i hodet eller brystet. Dette er små områder på et barn, sier akuttkirurgen.

Øker faren for sivile tap

Det er ikke første gang internasjonale leger har slått alarm om skutte barn på Gaza. I april fortalte den kanadiske legen Fozia Alvi om barn med skarpskytterskudd i hodet, omtalt i The Guardian.

Opplysningene er vanskelig å verifisere uavhengig, også fordi Israel nekter journalister tilgang til Gaza.

Den israelske hæren har de siste månedene hatt styrker inne i Rafah, Khan Younis og i Nuseirat.

Bakkestyrkenes mål er å ta kontroll over Hamas-tunneler, rakettutskytingssteder og skjulesteder der Hamas oppholder seg, forklarer Sigbjørn Halsne, oberstløytnant og seksjonssjef for landmakt ved Krigsskolen.

– De opererer fra bygning til bygning, fra kvartal til kvartal. Da er det sammensatte bakkestyrker med stridsvogner, infanteri og ingeniører, med støtte av kamphelikoptre og artilleri, sier Halsne.

Halsne understreker at han ikke tar stilling til anklagene til de amerikanske legene, men uttaler seg på generelt grunnlag.

Funksjonen til skarpskyttere er som oftest å støtte bakkestyrkene med observasjon og ild fra høyereliggende punkter med god oversikt over stridsfeltet, forklarer han.

Når operasjonene foregår i tettbebygde, urbane strøk, øker risikoen for sivile tap.

– De er redde og de har kort tid til å agere når de ser noe. Og da skal de avgjøre om det de ser er en trussel eller noe som ikke er farlig.

Beskriver «kill zones» i Gaza

Den israelske storavisen Haaretz og magasinet +972 har skrevet om at israelske soldater skyter mot sivile som beveger seg inn i områder markert som stridssoner, også kalt «kill zones».

Områdene er ikke klart definert og blir ikke varslet på forhånd, ifølge de anonyme israelske militærkildene som siteres i artiklene.

Historiker og Midtøsten-ekspert Eirik Kvindesland ved Universitetet i Oxford kobler rapportene til tidligere voldelige konflikter mellom Israel og Palestina.

– Både under første og andre intifada var det flere tilfeller av israelske skarpskyttere som drepte sivile. Der er det absolutt en presedens, sier Kvindesland.

Men den krigen som utkjempes nå er eksepsjonell, understreker historikeren.

– Den skiller seg ut i dødstall, men også i den forstand at Israel føler de kjemper en eksistensiell krig. Her er hanskene av.

IDF: Vurderer angrep nøye

Det israelske militæret (IDF) slår fast at de er forpliktet til å minimere skader på sivile under militære operasjoner.

«IDF strekker seg langt for å estimere og vurdere potensielle sivile følgeskader i sine angrep», skriver IDFs pressesenter i en e-post til NRK.

De legger til at det israelske militæret følger krigens folkerett og vurderer styrkeforholdet mellom partene fra sak til sak.

Det skjer blant annet ved at militære beslutningstagere får juridiske råd og analytisk informasjon før hvert angrep iverksettes, ifølge IDF.

Informasjonen brukes til å veie militære fordeler opp mot sannsynlige sivile følgeskader.

«Selv når omstendighetene ikke tillater en prosess med dette nivået av forhåndsplanlegging og forhåndsgodkjenning, understreker IDF-regelverk at kommandanter og soldater fortsatt må overholde krigens folkerett», skriver de.

IDF legger til at det israelske militæret er underlagt regler for hvordan de opererer i «sensitive områder, blant annet for objekter som har spesiell beskyttelse i krigens folkerett [ ...].»

Les hele svaret til IDF her:

– Ingen trygge plasser

Gazastripen har av Unicef blitt definert som verdens farligste sted for barn.

Ved utgangen av juli har 39.000 personer blitt drept i Gaza siden oktober, ifølge palestinske helsemyndigheter. Over 15.000 av dem er barn.

83 prosent av Gazas territorium har blitt definert som utrygt av det israelske militæret, og er enten underlagt evakueringsordre eller definert som «no-go»-soner, ifølge FN.

– Det er ingen plass som er trygg på Gazastripen lenger, sier leder for globale operasjoner i Røde Kors, Ola Ulmo til NRK.

– Nesten ingen bor i sitt eget hjem lenger. Alle er helt avhengig av nødhjelp og helsehjelp.

Sår som ikke vil gro

Samtidig er helsevesenet på Gaza i ferd med å kollapse. Selv Gazas best utstyrte sykehus, hvor akuttkirurg Sidhwa jobbet, er en «total katastrofe», med hans egne ord.

– I sykehuskorridorene sov flyktninger i telt, folk sov på operasjonssalen. Å holde det sanitært ville krevd rengjøringsutstyr vi ikke hadde. Vi hadde ikke såpe en gang, sier Sidhwa.

En av de store utfordringene for akuttkirurgen var underernæringen hos pasientene.

– Siden sykehuset ikke var sterilt, kunne vi ikke sy åpne sår. En annen metode er å pakke såret med bomull to ganger for dagen, og så vil arrvev gradvis lukke såret. Men når folk er underernærte, får du ikke et sår til å gro uansett hva du gjør.

Frykter epidemier

I teltleirene utenfor sykehuset fløt kloakk på gateplan. Nesten samtlige barn Sidhwa møtte, hadde diaré eller hoste, oppgir han.

Sist uke ble det funnet poliovirus i kloakkprøver i Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Sykdommen kan i verste fall føre til store funksjonshemninger.

I brevet advarer de amerikanske legene og sykepleierne at epidemier kan føre til at titusenvis flere barn dør.

Tvangsforflytning av mennesker til områder uten toalett eller rennende vann «vil nærmest garantert resultere i utstrakt død fra virus- og bakteriesykdommer og luftveisinfeksjoner. Særlig for barn under fem år», heter det i brevet.

«Vi er ikke politikere. Vi hevder ikke å ha alle svarene. Vi er kun leger og sykepleiere som ikke kan forbli tause om hva vi har sett i Gaza», skriver de i brevet.

Få med deg flere nyheter om Israel og Palestina i Urix sin podkast: