Flere slo alarm da Dordi Boksasp Lerum hoppet på surdeig-trenden.
tirsdag 23. juli kl. 17:10Nylig publiserte styremedlemmet av Senterungdommen en video på Tiktok der hun skulle bake brød med surdeig.
Utfordringen var bare at mesteparten av surdeigen var dekket av fire måneder gammel mugg.
– Det var ganske ekkelt, og ikke noe hyggelig syn. Det luktet litt i kjøleskapet. Noe måtte gjøres, sier Dordi til VG.
Løsningen ble å fjerne det tykke laget med mugg som lå på toppen.
– Jeg var litt usikker, men bestemte meg for å se om jeg kunne redde det som var igjen.
Hva er surdeig?
En blanding av mel og vann som har gjæret naturlig, brukt som hevemiddel i baking. For å lage surdeig, trenger man en surdeigsstarter. Det er den første blandingen av mel og vann. For at gjæren skal bli aktiv, må den «mates» jevnlig av mer vann og mel. I bakverk med surdeig erstattes ferskgjær og tørrgjær med en del av surdeigen.
– Ingen ble syke
Optimismen til Dordi har fått flere til å uttrykke sterk skepsis.
«Kast, kast, kast» og «Nei nei nei» går igjen i kommentarfeltet.
– Folk kan tenke det de vil. For meg er det viktig å gi maten en sjans, så lenge den lukter og ser grei ut.
Dordi forteller at den resterende surdeigen fremsto og luktet som vanlig surdeig.
– Jeg laget et par brød med den. Det gikk helt fint. Ingen har blitt syke, sier hun, og tilføyer at det er en stund siden brødene ble konsumert.
Dordi er aller mest fornøyd med at hun slapp å kaste mat.
– Det tar jo tid å lage surdeig. Jeg tenkte det ville være interessant å finne ut om det var mulig få liv i den.
Angrer ikke
Hun forteller at den mugne surdeigen hadde stått hjemme hos foreldrene siden påskeferien.
– Men den har ikke fått noe stell, sier Dordi.
Hun tror de sterke reaksjonene kan komme av variasjon i holdninger.
– På bygda tenker man kanskje annerledes rundt det å kaste mat.
Interessen for surdeig kommer av at Dordi er «norsketarianer», slik hun selv kaller det.
– Jeg har et mål om å kun spise norsk mat i 2024. Både ferskgjær og tørrgjær produseres ikke i Norge, så da har surdeig blitt løsningen.
– Angret du på at du spiste brødet, når du la merke til reaksjonene på videoen?
– Nei, nei. Jeg angrer ikke.
Usynlig giftstoffer
Seniorforsker Cathrine Kure Finne forteller at mugg ikke trenger ikke være farlig i seg selv.
– Men det kan dannes giftstoffer som ikke er synlige. Hvis muggsoppen har laget giftstoff, forsvinner de ikke ved varmebehandling.
Finne forteller at giftstoffene kan vandre inn i mykere produkter med mye fuktighet.
– Men om det dannes giftstoffer i surdeigen, avhenger av muggtypen. Så lenge muggtypen er ukjent, ville jeg vært forsiktig.
Som eksempel forklarer hun at i syltetøy kan giftstoffer laget av muggsopp fordele seg i hele produktet.
– Derimot vandrer ikke giftstoffene like lett i faste oster. Her kan muggen, og noen centimeter av osten, som regel bare skjæres bort.
– Selv om muggen ligger på toppen av surdeigen, vet man ikke om eventuelle giftstoffer har begynt å vandre.
– Hva kan skje dersom man får i seg giftstoffer fra mugg?
– Det er jo forskjellige giftstoffer. Noen er kreftfremkallende. Andre påvirker immunsystemet. Ofte får man langtidsvirkninger, og blir ikke akutt syk.
Etter en titt på surdeigen til Dordi, er hun ikke i tvil.
– Den hadde jeg kastet.