Lærere må bruke fritida for å lære seg å lære bort

Mange lærere opplever at elevene kan mer om kunstig intelligens (KI) enn dem selv. Det er kanskje ikke så overraskende at ungdommen raskere har kastet seg over den nye teknologien, men de opplever det som utfordrende.

– Politikerne har ikke satt av nok tid og penger til skikkelig videreutdanning innen ny teknologi. Der skjer det mye nå, og lærerstanden blir hengende etter, sier André Auli, som er elektrolærer ved Røyken videregående skole.

Han skal forme morgendagens unge voksne.

– Føles det noen ganger som at elevene ligger foran dere på noen områder?

– Ja, det er helt klart at de gjør det på noen områder. Helt klart.

Kunnskapsgap

Nito (Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon) har gjennomført en kvalitativ undersøkelse blant sine medlemmer, som er yrkesfaglærere.

– De mener de blir hengende etter, og at skolene mangler ressurser til å holde tritt med utviklingen. Det blir et kunnskapsgap som kan gå utover utviklingen av elevene, sier Bjarne Krogstad, kommunikasjonsrådgiver i Nito.

Han sier skolene må prioritere knallhardt, og at det er merkbart:

– Skolene må investere i lærerkompetansen, og oppdatert utstyr.

I undersøkelsen ble lærerne spurt om hvordan kompetanseutviklingen er håndtert på skolen, og hva slags tilbud de får om kurs eller andre former for opplæring. Her er noen av svarene deres:

Bruker fritida på jobb

André Auli savner muligheten til å ligge i forkant, og ha kontroll på nye teknologiske løsninger, som han kan videreformidle til elevene.

– Du må jo bruke en del av fritida di på å holde deg oppdatert.

I undersøkelsen til Nito svarer flere at de frykter det er for tilfeldig, at personlige kontakter i næringslivet kan være avgjørende. Den norske skolen blir dermed ikke enhetlig, og det kan bli store lokale variasjoner.

Aulie er veldig glad i jobben sin, og synes det er inspirerende å være så tett på nysgjerrig ungdom. Skolene vil, mener han – men sliter med å få det til.

– Det jeg vil, er å kunne veilede elevene til å bruke KI på en positiv måte, både praktisk og etisk sett. Det vil være et fint hjelpemiddel, så lenge man bruker det riktig. Det må investeres, men det er verdt å investere.

Bekymrede kommuner

I en stor NRK-undersøkelse svarer 80 prosent av kommunene at de ikke har innført en KI-løsning elvene kan bruke på skolen.

To av tre av de som har svart på undersøkelsen sier de er misfornøyd med hvordan statlige myndigheter har informert og rådgitt kommunene.

Nå vil regjeringen ta et større statlig ansvar for bruk av den nye teknologien.

– Vi ser trusselen det er mot elevenes læring, personvern og informasjonssikkerhet. Det gjør at vi må ta et større statlig ansvar knytta til hvordan skolene skal bruke KI i undervisningen, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.

– Det haster

Også Utdanningsforbundet deler bekymringen. Forbundsleder Geir Røsvoll mener mange norske lærere har vært tidlig ute med å sette seg inn i teknologien, men at forskjellene er store.

– For det første må alle lærere få grunnleggende kompetanse i hva KI er og hvordan det fungerer. Dette haster, sier Røsvoll.

Han mener myndighetene har ansvaret for å legge til rette både nasjonalt og lokalt.

– For det andre må det skolen få mulighet til å utvikle pedagogisk praksis og kunnskap om hvordan KI-teknologien best kan brukes i undervisning og når den ikke egner seg. Pedagogisk utviklingsarbeid krever tid.

En undersøkelse i Utdanningsnytt illustrerer spriket:

Seks av ti lærer svarer at de er usikre på hvordan de kan bruke kunstig intelligens i jobben. Like mange sier de ikke har fått tilbud om noe opplæring fra arbeidsgiver heller.