Kvinnen som får russerne til å rase: – Hetskampanje

Foto: KENZO TRIBOUILLARD / AFP / NTB

Kaja Kallas (47) fra Estland blir EUs nye utenrikssjef. Hun er ettersøkt i Russland, der de raser mot utnevnelsen.

• 

• Ole Kristian Strøm

søndag 7. juli kl. 01:50

Kortversjonen

• Kaja Kallas (47) fra Estland blir EUs nye utenrikssjef.
• Utnevnelsen har utløst sterke reaksjoner og hetskampanje i Russland.
• Dmitrij Medvedev kritiserer Kallas for russofobi og profitthunger. Hun er ettersøkt i Russland.
• Ingunn Lunde, professor i russisk, forklarer at Kallas er upopulær på grunn av sin harde kritikk av Russland.

Tidligere president - og nå nestleder i det mektige Sikkerhetsrådet - Dmitrij Medvedev skriver på Telegram:

– Kaja har på en fantastisk måte kombinert to av de viktigste egenskapene for en vellykket europeisk politiker: ekstrem russofobi og en uendelig tørst etter profitt.

– Medvedevs uttalelse og en artikkel i Moskovskij Komsomolets er typiske for den hetskampanjen som har spredd seg i sosiale medier etter at nyheten ble kjent, sier Ingunn Lunde, professor i russisk ved Universitetet i Bergen.

Artikkelen hun sikter til beskriver Kallas som «Krigsprinsessen» som vil «spre russofobi over hele EU».

Foto: Pavel Golovkin / AP / NTB

– I en ganske ondsinnet artikkel tegner MK opp et portrett krydret med en rekke «skandaler». De trekker også inn biografiske detaljer fra familiehistorien, for eksempel som at hennes mor som barn levde 10 år i Sibir, siden hennes mors familie ble tvangsdeportert dit i 1949. Det er den sibirske frosten, i følge Moskovskij Komsomolets, som har gjort hele familien så russofob, forteller professor Lunde.

Grunnen til at Kaja Kallas er ettersøkt i Russland, er at hun i sin tid som statsminister har stått for demonteringen av sovjetiske krigsminnesmerker i Estland, som ble annektert av Sovjetunionen i 1940 og inntil 1991 var en av sovjetrepublikkene.

Foto: HANDOUT / AFP / NTB

– Kallas er svært upopulær i Russland. Utnevnelsen til EUs utenrikssjef har utløst et nytt ras av negative kommentarer og en hetskampanje i sosiale medier, forteller Ingunn Lunde.

Vladimir Putin har ikke selv uttalt seg etter utnevnelsen, men hans talsmann Dmitrij Peskov sier ifølge Tass at hun «så langt ikke har vist diplomatiske tilbøyeligheter» og at hun «er kjent for sine helt uforsonlige og til tider vanvittig russofobe uttalelser.»

Foto: Hendrik Osula / AP / NTB

Lunde peker også på en uttalelse fra nestlederen i parlamentet, Vladimir Dzjabarov fra Putins støtteparti Forente Russland:

– Han uttrykker i et intervju med avisen Lenta.ru forundring over «at man ikke klarte å finne en bedre kandidat». Han sier at hennes «krigerske innstilling er trist», men «noen ganger også fremkaller et smil, siden hun ser ut til å tro at Estland er en så mektig stat at den kan hamle opp med Russland».

Også Medvedev driver gjøn med at Estland er et lite land - med knapt 1,4 millioner innbyggere.

– Estlands statsminister er kjent for sin harde kritikk av Moskvas politikk. Internasjonale journalister kaller henne «jernkvinnen», skriver Novyje Izvestija.

I forbindelse med det russiske presidentvalget i mars uttalte Kallas at hun ikke anså Putin som en legitim president:

– Jeg kan ikke få meg til å kalle denne prosessen et valg. Kanskje vil du finne uttalelser fra meg der jeg kaller Putin for Russlands president. Men jeg tror bare sier «Putin». Jeg har ikke lagt til noen tittel og har ikke tenkt å gjøre det, sa hun ifølge estiske ERR.

Russerne er også skeptiske til at Ursula von der Leyen fortsetter som Europakommisjonens president.

– Fru von der Leyen er ikke for å normalisere forholdet mellom EU og Russland. Det er slik vi kjenner henne, og det er slik vi husker henne. Ingenting endrer seg i så måte, sier Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov ifølge Reuters.