Kun noen elever får bruke KI i grunnskolen

– I dag skal dere få chatte med en «Sokrates-bot». Det er en kunstig intelligens-robot, sier lærer Jostein Ryan.

6.-klassingene stiller roboten spørsmål som står skrevet på tavla.

«Hva er meningen med livet?»

«Hva er lykke?»

– Sokrates levde for over to og et halvt tusen år siden, men de filosofiske spørsmålene hans lever videre, sier Ryan til elevene.

Elevene får ingen fasit på det de spør om. Chatboten stiller kun oppfølgingsspørsmål.

– «Sokrates-boten» kan være litt irriterende. Jeg spør han spørsmål, men jeg får ikke noe svar, sier 12 år gamle Joakim Matheo Hovelsen-Enoksen.

– Men det er litt gøy, for den får oss til å tenke over hva vi egentlig mener, sier 11 år gamle Lena Feith-Dziedzic.

Elevene på skolen i Fredrikstad er i gang med å bruke kunstig intelligens som støtte i ulike fag.

Men ikke alle elever på barne- og ungdomsskolen får det samme tilbudet.

Store forskjeller i landet

Det er opp til hver enkelt kommune å velge hvilken KI-løsning de skal ta i bruk.

Eller om det skal bli tatt i bruk i det hele tatt.

NRK har spurt alle kommunene i landet om bruk av KI i grunnskolen. Halvparten av kommunene har svart.

Over 80 prosent av disse sier de ikke har innført en KI-løsning som elevene kan bruke i skolen.

De største kommunene skiller seg ut. Langt flere av disse har innført KI til elevene enn de små kommunene i landet.

Derfor er forskjellene så store

Noen har valgt kjente språkmodeller som ChatGPT eller Copilot, mens andre har tatt i bruk egenutviklede løsninger.

IKT-ansvarlig og lærer i Meråker kommune Jostein Myhre mener det er flere grunner til at de mindre kommunene ikke har gitt elevene tilgang til KI.

– Det er ikke alle kommuner som har en person som har god oversikt over KI og er ivrig for å komme i gang, sier Myhre.

I Meråker er en del av lærerne i gang med å bruke KI-verktøy til planlegging.

– Men det å løfte det inn i klassene, der er vi ikke i det hele tatt. Vi har ikke nok kunnskap for å kunne bruke det som et pedagogisk verktøy, sier Myhre.

Det opplever også flere av de andre mindre kommunene som har svart på undersøkelsen.

Noen sier at de ikke har en IKT-ansvarlig eller noen som har ansvar for å sette seg inn i utviklingen.

Kan bli større forskjeller

Det vil kunne føre til forskjeller blant elevene, forklarer spesialrådgiver i KS Christian Sørbye Larsen.

– Det er allerede store forskjeller mellom kommuner og hvordan man satser på digitalisering i skolen, sier Larsen.

Han mener det er svært viktig med digitale ferdigheter med fokus på kritisk tenkning.

– Hvis man ikke sørger for at alle har de samme mulighetene får de ikke nødvendigvis lik rett til opplæring, sier Larsen.

Bruk av KI i skolen kan føre til større forskjeller mellom de flinkeste og de svakeste elevene, mener professor ved Universitetet i Oslo Anders Mørch.

– Min hypotese er at de som er flinke, og klarer å ta KI i bruk sømløst, de klarer å produsere bedre tekster og få bedre resultater.

De svakeste elevene vil ikke nødvendigvis få like godt utbytte av KI.

– Det kan bli veldig tydelig at de har kopiert fra KI og at de ikke selv forstår hva som er skrevet. Det er problematisk.

Gode erfaringer

På skolen i Fredrikstad har de hatt gode erfaringer med å teste ut KI-verktøy.

– Det er en fin måte å «sprite opp» KRLE-undervisingen, sier lærer Jostein Ryan.

Han har tatt i bruk verktøyet i undervisning til sjette- og syvendeklassinger, og planlegger nå å ta det i bruk i fjerdeklasse.

– Det er fint for elevene å få raske svar på de filosofiske spørsmålene som de stiller, selv om det er generert av en kunstig intelligens-robot.

Det er en teknologi som har kommet for å bli, men vi må bruke den med varsomhet, mener han.

– Vi må bruke det i situasjoner hvor det er gunstig, som for eksempel i filosofiske samtaler. Jeg vil ikke råde noen av mine elever til å bruke det i forbindelse med oppgaveskriving.